Sennepsfrø
Sennepsfrø

Guds rike er som et sennepsfrø

Vi leser sammen et ord fra Jesus, gjengitt i Lukas 13,18-19: «Så sa han: Hva er Guds rike likt, og hva skal jeg ligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene.»

Jesus talte ofte i bilder og lignelser. Her forteller han om et sennepsfrø som blir til et stort tre. Han sammenligner det med Guds rike. Hva vil han si?

Guds rike trer fram som noe svært beskjedent. Men kreftene som bor i dette riket, vil forbause alle som får øynene opp for det.

Jesus sier at sennepsfrøet er mindre enn noe annet frø, men når det vokser opp, er det større enn andre hagevekster. (Matt 13,32) Fuglene bygger vanligvis ikke reir i småbusker, bare i stabile trær, slik som sennepstreet.

Det har skjedd noe spesielt. Vi kan se for oss noe veldig smått. Bare vent og se: Det vil bli en forandring. Store ting vil skje.

Handler det om at kristendommen, som begynte blant landsens folk i Nord-Israel, vil bli til store kristne nasjoner og verdensvide kirkesamfunn? Eller vil Jesus fremheve de kristne verdienes evne til å gjennomsyre hele folk?

Nei, ikke uten videre. For troens fremtid på jorden er ikke bare lys. Evangeliet skal bli forkastet av de fleste. «Når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» spurte Jesus. (Luk 18,8) Like etter teksten vi siterte, leser vi at Jesus taler med stort alvor om å gå inn gjennom den trange døren, og at mange vil bli utestengt.

Det ufattelige som skal hende, vil komme til syne på den siste store dagen, da Guds rike bryter fram, Herren samler sitt folk, og hvert kne bøyer seg og bekjenner at Jesus Kristus er Herre. Jesus vil samle sine som himmelens fugler fra alle kanter av verden. De skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike. (Luk 13,29)

Guds rike er helt forskjellig

Jeg vil si litt mer om dette riket.

Dette er et rike helt forskjellig fra andre riker. Det er ikke et rike du kan se, men et usynlig rike. Til forskjell fra alle riker i denne verden, vil dette riket vare i all evighet.

Det er ikke noe magisk rike, men Mesterens rike. I dette riket er Kristus Konge, Jesus er Herre. I dette riket er det ingen kriger, bare fred, ingen sorg, bare glede, ingen sykdommer, bare sunnhet, ingen død, bare liv, intet hat, bare kjærlighet, ingen frykt, bare tro og tillit.

Det er et rike der en gang løven skal legge seg ned ved siden av lammet, hvor barna vil leke med en slange, hvor ulven vil spise sammen med sauene, ikke spise sauene. Det kalles Guds rike.

Hvis du er en kristen, er du borger i dette riket. Jesus Kristus er kongen din, og du har noe som ventes av deg, når du har borgerskap i riket.

Innse at dette riket virkelig fins. Da Jesus sa: «Søk først Guds rike», så må det naturligvis eksistere et slikt rike. Du kan bare søke noe du kan se. Det betyr at Riket virkelig eksisterer.

Det meste av det Jesus forkynte, dreide seg om Guds rike eller kongedømme. Uttrykket fins 61 ganger hos Matteus, Markus og Lukas, og til sammen 85 ganger i Det nye testamente. Jesus sa til og med at grunnen til at han kom til jorden, var at han skulle forkynne Guds rike. «Men han sa til dem: Også i de andre byene må jeg forkynne evangeliet om Guds rike, for til det er jeg utsendt.» (Luk 4,43)

Den første talen Jesus holdt, handlet om Guds rike. «Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» (Mark 1,15)

Et rike som kommer

Hva er viktig at vi ber om? I sin sentrale bønn Fadervår lærte Jesus oss å be: «Komme ditt rike!» (Matt 6,10) Og ved det siste kveldsmåltidet sa han: «Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.» (Mark 14,25) Og hva var det siste Jesus talte om før han steg opp til himmelen? Apostelgjerningene forteller oss at han «talte om det som hører Guds rike til». (Apg 1,3)

Bønnen i Fadervår viser at Guds rike er noe som kommer. Samtidig er Riket noe som kom med Jesus. Ved en anledning sa han: «Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere.» (Luk 11,20)

Guds rike er ikke kirken. Kirken er ikke Guds rike. Jesus forkynte evangeliet om Riket, ikke evangeliet om kirken. Men Guds menighet skal vitne om Guds rike. «Dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt 24,14)

Da George Friedrich Händel presenterte sitt mesterstykke Messias for første gang i London i 1743, var den britiske kongen til stede. Da orkesteret spilte det majestetiske Halleluja-koret, ble kongen så beveget at han reiste seg. Dermed reiste alle seg. Siden ble det en skikk at folk reiste seg mens Hallelujakoret ble sunget. De reiste seg ikke for å ære kongen av England, men Kongenes konge som skal dømme alle konger og presidenter og statsministre.

Det spesielle sennepsfrøet

Det er ikke tilfeldig at Jesus brukte sennepsfrøet som eksempel da han talte om Himmelriket. Det hadde ry på seg for å være det minste av alle frø (selv om det egentlig ikke er det). Det skaper et talende bilde av Riket og dets vekst fram mot en stor struktur.

Akkurat som det fantes frø som var mindre enn sennepsfrøet i Jesu kultur, fantes det trær som var kjent for å være større enn sennepstreet. Alle kjente til eika og sedertreet, som begge er større. Hvorfor bruker han da ikke eikenøtta eller en kongle som bilde på noe som kan føre til store ting? Hvorfor ikke sedertrærne i Libanon eller de store eiketrærne Basan?

Jesus taler andre steder om å være salt i verden. Det skal gi smak og sette en spiss på ting. Men det er også tilfelle med sennepen, som Jesus kaller Gudsrikefrøet.

Sennepen setter virkelig smak på alt den kommer i kontakt med. Sennep får munnen til å løpe i vann. Sennep er levende, full av farge og smak. Sennep er aldri nøytral eller lunken som Laodikea. Det fortelles at Darius sendte Aleksander den store en sekk med sesamfrø for å symbolisere det store antallet soldater i hæren hans. Tilbake sendte Aleksander den store en sekk med sennepsfrø for å vise den gnistrende energien i soldatene sine.

Tro som et sennepsfrø

Jesus taler om å ha tro som et sennepsfrø. Da handler det ikke om å ha en stor tro, men en tro med kvalitet, en tro med pågangsmot og skarp, krydret smak. Det lille sennepsfrøet viser sin styrke når noen biter det – da biter det igjen! Vi tror gjerne at «større er bedre». Men sennepsfrøtroen forvandler virkeligheten. Den handler om mer enn muskelkraft eller politisk styrke. Den setter øye og munn i bevegelse på grunn av pikant, skarp smak. Liten størrelse – stor effekt.

Det er ikke oss og vår tro og trofasthet det kommer an på. For som lydige, trofaste tjenere i Riket skylder alle disipler Gud all deres hengivenhet, all innsats, hele livet.

Et annet poeng kan ligge her: Sennep skal aldri spises alene. Den er best når den får gjøre det den er skapt til: Å hjelpe noe annet til å oppnå sitt sanne og største potensiale. Pølse med sennep – tro og liv.

Sennep har også helbredende egenskaper. Det lyder kanskje merkelig for oss. Men det var helt naturlig på Jesu tid. Ja, det har vært naturlig helt opp mot våre tippoldeforeldres dager. Sennep betydde legedom, ikke pølser.

Filosofen Plinius den eldre skrev at Pytagoras mente at sennep var enestående, fordi ingenting trenger så dypt inn i neseborene og hjernen. Sennep var en god motgift når en ble stukket av slanger og skorpioner. Sennep motvirker effekten av giftig sopp. Det kan tygges når man har tannverk. Det er gunstig ved mageproblemer. Og så videre.

Her og nå er ikke jeg en advokat for naturmedisin. Jeg bare peker på hvordan de tenkte på bibelsk tid. Den tidlige teologen Klemens av Aleksandria skrev at sennep «undertrykker sinne og påviser stolthet». Ja, Plinius mener visst at det nesten ikke fins sykdommer som sennep ikke helbreder.

Fra det bittelille til det store

er likevel det viktigste budskapet fra Jesus. Når Jesus forteller lignelsen om sennepsfrøet, står ikke sennepens helbredende egenskaper i sentrum. Jesus fokuserer på det lille sennepsfrøets evne til å vokse over alle forventninger til en busk så høyt og så bredt at det blir et tre. Ja Jesus sier at «Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene.» Slik blir jo planten definert som et sant tre.

Bibelen er full av fortellinger om trær. Det er grønne oliventrær, trær plantet ved rennende bekker, palmetrær i ørkenen, trær i hagen. Det er fikentrær, gode trær kjent for sin frukt, og de store sedertrærne i Libanon, og Sakkeus’ favoritt-tre, morbærtreet. Livets tre bar våre synder opp på korsets tre.

Ikke så rart at Jesus fant sennepsbuskens trelignende form som et passelig symbol på Himmelriket. Lignelsen om sennepsfrøet er ikke så mye om frøet som det treet som vokser opp fra frøet.

Et tre er aktivt

både over og under bakken. Det er som regel like mye usynlig som synlig ved et tre. Det som er usynlig, er rotstrukturen, som gir næring. Det som gir næring til din sjel, er det som virkelig former den synlige delen av deg, den som andre kan se. For at du skal ha et tredimensjonalt liv som andre kan se, må du pleie et levende liv som andre sjelden ser.

Siden Albert Einstein skrev sine viktige essays i 1905, har vi lært at verden best kan beskrives gjennom fire dimensjoner, ikke tre. Det er tre dimensjoner i rommet, men så har vi den fjerde dimensjonen, som er tiden. Den dimensjonen påvirker de tre andre på mystiske måter. Et tre har ikke bare et tredimensjonalt liv i rommet, men har et liv i tiden også.

Et liv som lever i treets dimensjoner, vokser fortest og dypest om vinteren. Når det ser ut som treet bare sover og til og med virker dødt, mens det kjemper mot vind og regn, snø og sludd, nettopp da utvikler treet sitt rotsystem og griper bedre tak i bakken. Hvor godt treet fungerer om vinteren, avgjør hvordan treet står fram med sin kraft om sommeren og høsten.

Rotsystemer

Tenk på tider preget av lidelse og smerte, avvisning og skuffelser. De er som angrep fra livets stormer. Men de kan også være anledninger for oss til å utvikle dypere rotsystemer og finne nye kilder til næring og kraft. Enkelte trær, som verdens største – redwoodtrærne, utvikler rotsystemer som fletter seg sammen med andre trærs røtter, slik at de støtter hverandre mens de strekker seg mot himmelen. I enkelte skoger holder trærne hverandre oppe – bokstavelig talt.

Røtter, blomster, frukter. Slik er rekkefølgen for oss som hører hjemme i sennepsfrøfamilien. Sterke røtter gir vakre blomster, som igjen frembringer frukt til en sulten verden. Ofte ser vi at trær som gir den mest delikate frukten, er de som har gjennomlevd de tøffeste vinterstormene.

Sennepsfrøet er lite og blir til noe stort. Betlehem var en liten by. Nasaret også. Golgata var et bittelite sted på kloden. Det var ikke noe spesielt betydningsfull ved yrket tømmermann, fisker eller skatteinnkrever. Det lille sennepsfrøet som ble sådd av Jesus og disiplene hans for to tusen år siden, virket ikke særlig lovende. Livet er bare slik. Se på de små tingene, de detaljene som blir oversett. Sennepsfrøtroen, sennepsfrøriket sier oss hvor viktig små ting er.

C.S. Lewis har sagt: «Det beste ved kristendommen er at ingen kunne ha gjettet det.» Vi har vår Messias født i en stall. Vi har en konge som red inn i byen på et esel. Vi korsfestet vår Herre på et kors. Vi omvender verden med en håndfull fiskere og noen skatteoppkrevere. Gud vil ikke bruke våre metoder for å fremme evangeliet.

Ikke undervurdere det som er lite

La oss aldri undervurdere betydningen av det som er lite. I en liten vanndråpe er det som en by med trafikk som flyter gjennom gatene. I en dråpe blod er det en slagmark der et stort antall røde og hvite blodlegemer har regien. I et frø ligger et sennepstre, hvor alle slags fugler kan finne hvile for sine sjeler.

Forfatteren Madeleine L’Engle har sagt: «Langsomt har jeg skjønt at jeg trenger ikke være kvalifisert til å gjøre det jeg blir bedt om å gjøre. Jeg skal bare gå på og gjøre det, selv om jeg ikke klarer å gjøre det så bra som jeg tror det bør gjøres. Dette er en av de mest frigjørende leksene jeg har lært i livet mitt.»

Akkurat dette sier Jesus til disiplene sine. Du trenger ikke være kvalifisert til å gjøre hva jeg ber dere om å gjøre. Dere må bare være trofaste, som frøene.

Teologen Paul Tillich har definer tro som mot. Det er storartet. Han sier at slik ser troen ut når du ser den. Den vil se ut som mot. Troen er å opptre ut fra en tillit til at Gud er trofast. Det meste av tiden når du gjør noe av betydning, gjør du det i tro, og da trengs mot.

De fleste tror at det motsatte av tro er tvil. Du tenker: Jeg har mine tvil, derfor har jeg ikke tro. Naturligvis fins det ingen tro uten litt tvil. Men tro er mot til å gå inn i en ukjent framtid til tross for tvil. Troen fjerner ikke frykten heller. Tro er mot til å gjøre det rette også når du skjelver i knærne. Troen fjerner ikke skuffelsene, den garanterer ikke seier. Tro er mot til å fortsette å gå også når du har lyst til å gi opp, men likevel går.

Dette er akkurat hva Madeleine L’Engel sa så godt: «Jeg trenger ikke ha noen spesiell kvalifikasjon for å gjøre hva jeg må gjøre. Alt jeg har å gjøre er å ha mot til å fortsette å gjøre det.»

Da Jesus sa at «Mitt rike er ikke av denne verden», antar vi at han snakket om himmelen. Men troen er en radikalt annerledes tilnærming til dette livet. Det viktige er ikke det som formes i tre, stål og sement. Jesus ser på livet fra et annerledes og radikalt usynlig perspektiv, og deri ligger Guds rike.

Bli med i sennepsfrø-riket! Fra det bittelille, til det store. Fra frøet til et mektig tre, der fugler av alle slag og fra alle kanter kan få bygge sine reir.

OPL252

Powered by Cornerstone