Han forlot de 99 for å lete ... Foto: Ove S. Berntsen
Han forlot de 99 for å lete ... Foto: Ove S. Berntsen

Gå ut for å lete

Har du hørt den gamle historien om telefonen som ringer og en liten gutt svarer med hviskende stemme: «Hallo?» «Hei, er mammaen din der?» «Ja.» «Kan jeg få snakke med henne?» «Nei!» «Hvorfor ikke?» «Hun er opptatt.» «Er det noen andre der?» «Ja, lillesøsteren min.» «Er det noen andre der? En eller annen voksen?»

«Ja. Politiet.» «Kan jeg snakke med en av dem?» «Nei, de er opptatt.» «Er det noen andre der?» «Ja, brannmennene.» «Kan jeg få snakke med en av dem?» «Nei, de er også opptatt.» «I alle dager, hele familien er opptatt, politiet og brannvesenet er der og er opptatt. Hva gjør de alle sammen?» Gutten fniser og hvisker: «De leter etter meg.»

Ja, denne gutten visste at han hadde gjemt seg bort, og at det var mange som lette etter ham. Han likte tanken og hadde tydeligvis moro av det.

Mer realisme

Det er atskillig mer alvor og realisme over en av de kjente lignelsene Jesus har fortalt. For Jesus snudde som vanlig opp ned på hvordan folk tenkte. Hør fra Lukas 15:

«Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg. Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet. Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.» (Luk 15,4-7)

Den ene sauen hadde tullet seg bort på grunn av sin egen dumskap. Den hadde vært tankeløs og egenrådig. Den fortjente knapt å bli funnet.

Å kalle mennesker for sauer var jo ikke særlig smigrende. Sauer er dumme. På sirkus kan du ha sett hunder og elefanter og hester gjøre kunster. Men ingen har klart å trene opp en sau til å gjøre noe spesielt. De er tungnemme og kan bare ett ord: Bæ.

Knurret mot Jesus

Lukas forteller at de skriftlærde og fariseerne knurret mot Jesus både før og etter at han fortalte denne lignelsen. Jeg tror ikke de protesterte på at syndere ble sammenlignet med sauer. Men de ville ikke godta snakket om glede i himmelen over én synder som vender om. De reagerte på at gjeteren dro ut til synderen først. Gjeteren prioriterte den som var tapt, den dumme sauen. Ja, etterpå hadde gjeteren et festmåltid på grunn av synderen.

Det var det verste av alt. For de hadde forstått det slik at når Messias kom, så ville han feire med et storslått måltid sammen med de rettferdige. Da ville de selv få hedersplassene. Men denne Jesus, han holdt seg til syndere, og syndere holdt seg til ham. Og så prøver Jesus å få de fromme til å tro at de også er syndere.

Omfattende kjærlighet

I dag vil jeg gjerne det skal synke inn i oss: Gud har kommet til oss med sin store og omfattende kjærlighet i og med Jesus. Ved Jesus leter Gud etter oss til han finner oss. Han gir ikke opp. Til og med de fortapte synderne oppsøker han. Det er ikke fordi vi har omvendt oss at Gud kommer til oss. Det er motsatt: Fordi Gud kommer til oss, finner vi den nåden som gir omvendelse, ekte omvendelse og forandring i livet.

Historien jeg fortalte til å begynne med, forteller om en gutt som hadde styringa med både mor og hele redningsetaten, der han gjemte seg et eller annet sted. Men Jesus skildrer en sau, nummer hundre i flokken, som er hjelpeløs. Den klarte ikke å finne tilbake på egen hånd. Sauen var fortapt og uten håp. Gjeteren utsetter seg for alvorlig fare for å redde den ene. Legg merke til at gjeteren deretter legger den på skuldrene sine og bærer den hjem.

Vi blir ofte frustrert av mennesker som har store problemer. Hvorfor kan de ikke ordne opp selv? Hvorfor kan de ikke bare ta seg sammen? Men det er ikke slik når det gjelder det å bli frelst. Mange skjønner ikke at de er i alvorlig fare. Enda mindre kan de eller vil de skjønne at vi ikke kan fikse det selv. Det fins ikke noe selvhjelpsprogram du kan få kjøpt som kan åpne himmelens dører. Vi klarer ikke å tenke oss fram til Jesus, vi klarer ikke å streve oss fram til Jesus, vi kan ikke engang rydde opp i livet vårt slik at vi fortjener en plass hos Jesus. Frelsen er en gave. Å bli frelst er å bli funnet av Jesus i en tilstand der vi har gått oss bort, vi er fortapt.

Mens vi var hjelpeløse

Det er derfor Paulus skriver i Romerbrevet, og jeg oversetter det litt fritt: «Dere skjønner at i rette tid, da vi ennå var hjelpeløse og svake, døde Kristus for slike som ikke hadde noe med Gud å gjøre. Nå er det meget sjelden at noen dør for å berge en rettferdig og god person. Det kan nok skje. Men Gud viser hvor kjærlig han er ved dette: Mens vi fremdeles var syndere, ga Kristus livet sitt for oss.» (Rom 5,6-8)

Allerede i gammel tid ble sannheten åpenbart: «Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» (Jes 53,6) Slik er evangeliet.

La det synke inn i deg hvor ivrig gjeteren nå er for å finne den sauen som var blitt borte. Tenk, han forlater de nittini i det åpne landskapet. Han gir seg ikke før han finner den ene. Da legger han den på skuldrene og går hjem. Så kaller han sammen til en stor fest og sier: «Gled dere med meg, jeg har funnet sauen som ble borte.» Når vi har funnet igjen noe, blir vi bare lettet. Når Jesus har funnet et tapt får, steller han i stand en gledefest!

Før vi begynte å søke Gud

Evangeliet er ikke bare at Gud frelser syndere. Det var fariseerne enige i. Evangeliet er at Gud selv kom i og med Jesus til jorden for å søke å frelse dem som er fortapt, til og med før de begynte å spørre etter Gud.

Det var dette Paulus opplevde. Han var enig i at Gud ville frelse. Men de fortapte måtte lete etter og finne Gud først. Når de hadde fått orden på livet sitt, da ville Gud være nådig og tilgi alt galt. Men for kristenforfølgeren Saulus var det fryktelig hva denne Jesus-sekten lærte: At Gud vil ha med syndere å gjøre.

Så ble han selv slått ned på veien til Damaskus. Han forteller hvor merkelig det var at han som var en forfølger og spotter og voldsmann, fikk nåde og ble utvalgt av Jesus til å forkynne evangeliet. Ja, sier Paulus, dette er min store glede: Jesus Kristus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Det var ikke Paulus som fant fram til Gud, det var Jesus som søkte opp ham som var fortapt på grunn av sin egenrettferdighet.

Agnostiker på prøve

Jeg vil fortelle dere om en ung jente som het Maya Angelou. Hun kom til San Francisco og følte seg virkelig avansert. Ja, det måtte en jo være når en kom som ung student til selveste San Francisco. Da syntes hun det var på sin plass å kalle seg agnostiker. For var man riktig moderne, tok man ikke stilling til det der med Gud. Vel, hun sluttet kanskje ikke helt å tro på Gud, men hun syntes ikke det var noe poeng lenger å være sammen med slike som trodde.

Maya tok kurs i stemmebruk. Læreren ga henne en øvelse der hun skulle lese høyt fra en religiøs trykksak. Der sto det til slutt: «Jesus elsker meg.» Hun fullførte opplesningen og la ned heftet. Læreren sa: «Les den siste setningen en gang til.» Så gjorde hun det, denne gangen litt spydig, og la fra seg heftet. Læreren sa: «Les det igjen.» Senere fortalte hun hva som hendte: «Etter å ha gjentatt det omtrent sju ganger, følte jeg at det var noe sant i den setningen. Det var faktisk en mulighet for at Jesus elsker meg, Maya Angelou. Plutselig begynte jeg å gråte fordi jeg tenkte på hvor stort dette er. Jeg skjønte at hvis Jesus virkelig elsker meg, så kunne jeg få oppleve store ting. Jeg kunne lære noe. Jeg kunne oppnå noe. Jeg kunne bety noe for andre. For hvem kan ødelegge noe hvis Gud og Jesus er for meg?

Et nytt forhold til alle

Og da er vi over til et nytt viktig poeng i denne lignelsen. Er vi funnet av Jesus, får vi et nytt forhold til alle andre mennesker i verden.

Jeg vil fortelle om Billy, som hadde møtt fram til første dag på videregående skole, eller high school. Det var en samling for nye og gamle elever, og alle kontaktlærerne for de forskjellige klassene ble presentert. Miss Smith ble bedt om å reise seg først. Hun var populær, så elevene heiet og plystret. Mister Brown var den neste, han var også snill og grei og ble møtt med lyder av velvilje. Men så presenterte de mister Johnson, og han var kjent for å holde striks orden. Da noen kom med svak murring, var det andre som fulgte opp, og alle kunne se det ble pinlig for Mr. Johnson. Den nye eleven Billy syntes dette var frustrerende. Han var følsom, rettferdig og modig, og plutselig reiste han seg opp og ropte: «Hold opp! Han er faren min!» Straks ble det slutt på buingen og pipingen.

Etterpå dro Billy hjem. Da han traff sin egentlige far, kom det tårer i øynene hans. «Pappa, jeg løy på skolen i dag.» Så fortalte han faren hva som hadde hendt, og at han hadde ropt til de andre elevene at de måtte tie stille og være snille med læreren. Faren sa: «Det er helt i orden, gutten min. Men du blandet litt når det gjaldt familien. Mr. Johnson er ikke din far. Han er din bror.»

Har Jesus elsket deg så høyt at han ga livet sitt for deg, da har du fått et nytt syn på alle andre mennesker. Han er din bror. Hun er din søster. Du har vel begynt å se det slik? For Jesus har ofret seg for dem også.

Å oppsøke

Jesus er den gode gjeteren. Han gikk ut for å lete opp den fortapte. «Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt,» sa han selv. (Luk 19,10)

Følger du Jesus, blir du opptatt av det samme – å oppsøke. Å bidra i Guds menighets oppsøkings- og redningstjeneste. Mennesker finner ikke Herren på egen hånd. Den Hellige Ånd må åpenbare sannheten for dem. Til det bruker han blant annet personlige vitnesbyrd fra frelste syndere.

Nå sier du kanskje: Hva er så viktig med den ene som Jesus forteller om? Må ikke enhver bonde, enhver forretningsmann, enhver håndverker, regne med litt svinn? Én av hundre, én prosent er da ikke noe å lage oppstyr for?

Sammenligningen holder ikke. For vi er ingen masse. Vi er enkeltpersoner. Og Jesus elsker hver enkelt av oss som om vi var den eneste person i verden.

Det er ikke bare lettelse, nei, det er stor glede i himmelen over hver enkelt mann eller kvinne som blir funnet og frelst. Barn, voksne, gamle.

Jesus fortalte oss denne lignelsen for å få oss til å gå ut og se de bortkomne, dele med de mistede hvordan han og hun kan bli frelst, ved å bli kjent med Jesus.

Være vennlig, bry seg

Vet du hvordan Guds rike går mest fram i verden? De fleste som kommer til tro, kan fortelle om en kristen som var vennlig, som brydde seg, som viste omsorg og varme. Så begynte de å undre seg. De leste om Jesus i det brevet som du er overfor verden. Bare få ble kristne som følge av et arrangement eller en kristelig happening.

Jeg har lest om en mann i USA som het John Currier, og som i 1949 ble dømt til livsvarig fengsel for mord. Etter noen år med god oppførsel fikk han jobbe på en gård i Tennessee. Men i 1968, etter 19 år, ble straffen regnet som sonet, og et brev med de gode nyhetene ble sendt til ham. Men John fikk aldri se brevet, og det var heller ingen som fortalte ham om det. Livet på gården var hardt og uten noen løfter for framtida. Men John gjorde det som han ble bedt om, selv etter at bonden han hadde jobbet for, var død. Det gikk ennå ti år. Da var det en i rettssystemet som fikk se Johns sak, fant fram til ham, og sa at straffen var sonet. Han fikk bli en fri mann.

En slik historie kan få oss til å tenke: Ville det betydd noe for deg hvis noen sendte deg et viktig budskap, av stor betydning for livet ditt, og så ville det gå år etter år uten at budskapet ble gjort kjent for deg? Gjør vi det vi kan for at flere må få se Jesus og få vandre i liv og evighet sammen med ham?

Gå ut-livsstil

Jeg er opptatt av å lete etter mennesker i Bibelen med en Gå ut-livsstil. De har noe felles. De har sett hvor stort det er at Jesus har frelst og berget dem, satt dem i frihet for evig tid. Å, om vi kunne gripe det, la hjertet bli tent og satt i brann, så misjon blir en hjertesak for oss!

Jesus sa: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn.» (Joh 15,16)

OPL260

Powered by Cornerstone