Akkurat i rette tid

Akkurat i rette tid

Det hendte for mange år siden, en mann var om bord i en båt ute på havet. Han var svært sjøsyk. Hvis du noen gang føler du kan gjøre lite nytte for deg, er det når du er sjøsyk. Mens han var dårlig, fikk han høre at en mann hadde falt over bord. Han lurte på om han kunne gjøre noe nyttig for å redde ham. Han fikk tak i en lykt, og han holdt den opp over skipssiden.

Han som holdt på å drukne, ble reddet. Da den sjøsyke var blitt i god form igjen, gikk han opp på dekket en dag, og han kom i prat med mannen som ble reddet. Denne kunne fortelle hva som hadde hendt. Han hadde forsvunnet under vannoverflaten for andre gang, og så holdt han på å forsvinne for siste gang, mens han rakte opp armen. Men akkurat da, i rette tid, fortalte han, holdt noen en lykt over båtripa, og lyset falt på hånden hans. En mann fikk tak i ham og trakk ham om bord i den livbåten som var satt ut for å lete etter han som var falt over bord.

Det kan synes å være en ubetydelig gjerning å løfte opp et lys. Men det reddet mannens liv – akkurat i rette tid.

Historien minner om en fortelling fra Bibelen, ikke sant?

Genesatetsjøen

Disiplene hadde i timevis kjempet med stormen og bølgene ute på Genesaretsjøen. De var redde og fryktet for å drukne. Hva kunne de gjøre – annet enn å oppmuntre hverandre og be Jesus hjelpe dem?

Så, endelig, kom Jesus– i den siste nattevakten. Eller var det egentlig han? Jo, de kjente ham igjen da han sa: «Vær frimodige! Det er meg, frykt ikke.»

Da var det ikke bare et lys fra en liten lykt som ble avgjørende. Jesus er selv lyset, det lyset som i sin tid var med da verden ble skapt. Det lyset kom til verden i julen. Jesus sa jo selv: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8,12)

Jesus kan komme i ethvert stormvær, han er herre over enhver bølge. Du kan bli hjulpet av ham som har all makt. Han stiger inn i båten din. Han vil trøste i enhver sorg, få uvær til å stilne, og gi seier på en annerledes og mer forunderlig måte enn du kan tenke deg.

Hvis du ikke kan gjøre noe stort, kan du holde fram lys og håp for en eller annen som er i ferd med å gå under. For denne ene kan bli vunnet for Kristus og reddes fra å gå til grunne.

Jesus kom i tidens fylde

I advent- og juletiden er vi opptatt av at Jesus kom til verden. Guds egen Sønn ble et menneske som en av oss, og likevel var han Gud og med Guds krefter. Bibelen sier at dette skjedde akkurat i rette tid.

Paulus forteller at Gud «ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus.» (Ef 1,10) Vi fatter ikke helt hva det betyr: Å sammenfatte alt i Kristus. Men vi skjønner at det er noe ufattelig stort.

Akkurat i rette tid – Bibelens uttrykk for dette gunstige tidspunktet er «tidens fylde» - at timeglasset var blitt fullt, for å si det slik.

Apostelen forklarer: «I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til lå være Guds barn.» (Gal 4,4-5)

Uttrykket «under loven» betyr at vi er bundet av guddommelige og menneskelige levekår, og at vi er ute av stand til å berge oss selv ved å komme i et rett forhold til Gud. Jesus kom for å kjøpe oss fri, med sitt eget liv som betaling. Dermed blir du og jeg frikjent innfor den himmelske domstolen når vi tror på Kristus.

Gjennom mange århundrer hadde det gamle paktsfolket ventet på at Guds frelsesplan skulle settes i verk. Så skjedde det noe over ganske få år. Jesus ble født, han døde og sto opp igjen. Det hendte i Guds time, i tidens fylde, akkurat i rette tid. Akkurat i rette tid for Paulus, i rette tid for Peter og Jakob og Johannes, i rette tid for Maria Magdalena og Sakkeus, i rette tid for Nikodemus, Marta og Maria og Lasarus, akkurat i rette tid for deg og meg.

Paulus og de andre apostlene var de første som forsto Kristi mysterium og kraft. Så kom andre, og flere etter dem igjen. Og etter mange generasjoner kom vi, og vi prøver å forstå det samme mysteriet og den samme kraften som Gud har åpenbart i tidens fylde i og med Jesus. Har vi tatt imot det? Er vi blitt lysets barn? Kan vi holde fram dette lyset – akkurat i rette tid, så noen blir berget?

Et fly i uværet

Et fly farer gjennom natten. En vinterstorm hyler mens pilotene innhenter værmeldinger over radioen. Alt har gått bra, bortsett fra været. Nyheten om at et hjerte var underveis, var nådd fram til flyplassen mens flyet gjorde seg klart til avgang. Da ambulansen kom med politieskorte, var motorene på flyet allerede varme og maskinen klar til take-off. Snart var tomotorsflyet i luften. Men hva med været? Ville de være i stand til å fullføre turen? «Bare fortsett,» lød det fra kontrolltårnet, «men dere kan få problemer med landingen.» Det gikk en og en halv time. Mer dårlig vær. Fra kontrolltårnet på flyplassen de skulle til, lød det en advarsel: «Liten sikt, noe is på rullebanen.» Det ble en hard, men trygg landing, og flyet takser fram til en ambulanse som venter. Hjertet blir stuet inn, to politibiler og en ambulanse ruser av sted, blålysene blinker. Hjertet er kommet i rette tid, og operasjonen kan ta til ved universitetssykehuset. Å bringe noen noe godt i rette tid, ja, tids nok, er viktig. Like etter får en pasient et nytt hjerte, akkurat i rette tid.

Lande på månen

Eller se for deg et romfartøy som prøver å lande på månen. To astronauter i et landingsfartøy fire hundre meter over månestøvet. Neil Armstrong og Buzz Aldrin ser ut av de trekantede vinduene og forbereder seg på å lande. Neil tar over for datamaskinen og styrer landingsfartøyet mens Buzz hjelper mann og maskin. «Åh!» utbryter Neil. Landingsfartøyet er i ferd med å gå tomt for drivstoff. De har passert seks kilometer forbi landingsstedet, og det bærer i retning av et krater fullt av store steiner. Det fins ingen mulighet for glideflukt for å spare drivstoff. Et landingsfartøy er ikke noe annet enn død vekt i et tomrom. «Nitti sekunder … syttifem sekunder … seksti sekunder.» Aldrin forteller hvor mye drivstoff de har igjen. Den langsomme nedstigningen fortsetter mens pilot Armstrong leter etter et flatt område. En eller annen i kontrollrommet på jorden hvisker: «Du må minne dem om at det ikke fins noen bensinstasjoner på månen.» «Tretti sekunder.» Der … et område mellom store steiner trer fram. Aldrin fortsetter å telle sekunder mens landingsfartøyet senker seg ned mot månen. Endelig kommer de historiske ordene fra Armstrong: «The Eagle har landet.» 20. juli 1969. De første mennesker har landet på månen, med drivstoff nok for bare 16 sekunder igjen. De landet akkurat i rette tid.

Ut av trellestanden i Egypt

Eller tenk på en hebreer som het Moses, som er blitt utfordret av Gud til å føre Guds folk ut fra slaveriet. Han har argumentert overfor lederne i Egypt en tid, og til slutt har han – etter mange tegn og under – overbevist farao om å fri jødene fra slaveriet og få dra bort i fred. Men etter at utferden har begynt, angrer farao. Han sender hæren av sted for å innhente dem. Moses og folket hans drar i hast, de blir jaget, og så står de plutselig fanget i en felle foran Rødehavet. Faraos hær nærmer seg raskt. Men Gud ber Moses heve armen over vannet. Gud skiller vannet ved hjelp av en sterk østavind, og Israelsfolket kan krysse over tørt land – akkurat i rette tid.

Dronning Ester

Eller tenk på en ung jomfru som ble oppfostret av en jødisk onkel fordi foreldrene er døde. Kongen kunngjør at en skal lete i alle hans 127 provinser etter en erstatning for dronningen hans, som han ikke lenger har velvilje for. Den unge kvinnen faller i smak for kongen, og han bringer henne inn i hoffet. Men det er en hake ved det hele. En av kongens mest betrodde rådgivere har begynt å hate jødene og vil utrydde dem. En kunngjøring er gått ut, med kongens stempel, at alle jøder overalt skal fjernes. Hvordan kan denne unge kvinnen tale på vegne av folket sitt? Et forsøk på det vil kanskje gi henne samme skjebne som den siste dronningen, kanskje verre. Onkelen, jøden Mordekai, minner om at hennes eget liv, og hele folkets liv, er alvorlig truet. «Tro bare ikke at du som den eneste av jødene skal berge livet fordi du er i kongens slott. For om du tier i denne tiden, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, mens du og ditt farshus vil gå til grunne,» sier han. «Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?»

Ester svarer Mordekai: «Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.» (Est 4,13-16)

Dermed går Ester inn til kongen, og i løpet av noen dager blir det klart for ham hva slags konspirasjon som er lagt opp mot folket hennes, og som til og med har brakt hans utvalgte dronning i alvorlig fare. Han hørte på Ester og ble overtalt av henne. I stedet for en ordre om ødeleggelse av jødene, kom en ordre om beskyttelse, fordi en dronning hadde mot og risikerte livet på vegne av sitt folk – akkurat i rette tid.

Hva betyr det for livet ditt?

Men når vi ber til en Gud som kommer akkurat i rette tid – hvilke følger får det i livene våre? Vi ber til Gud om å gripe inn for å helbrede oss når vi er syke, vi ber om fred og velstand, vi ber om mot og håp, om ledelse og klarhet. Alt må skje akkurat i rette tid. Når vi så får svar i rette tid, når hjelpen kommer, når situasjonen er avklart og retningen funnet, så har vi av og til åndsnærvær nok til å takke Herren.

Men så kan det være at Gud sender svar akkurat i rette tid til andre før han svarer oss. Da kan vi begynne å knurre: Vi har da samlet opp bønner i himmelen i store hauger. Hvorfor har ikke Guds svart oss?

Men å forstå Gud ut fra vår tankegang er å ta feil av det bildet vi får av Jesu vilje, makt og hensikt.  

«Vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som forut hadde håpet på Kristus.» (Ef 1,12)

Andre kom senere, og siden mange, mange flere. Men han vil hele tiden komme og berge oss akkurat i rette tid.

For den frelsen vi håper på, har funnet sted allerede. Vi ble berget til og med før vi begynte å be. Bønnene ble hørt før de ble uttalt. Så det er ikke slik at Gud må komme i rette tid for å frelse oss. Gud var der, han er der, og han vil være her for å frelse oss, og konklusjonen på historien vår er allerede sikret på en enestående måte. Vi skal få våre roller i det underfulle som heter Guds rike akkurat i rette tid.

Kan vi bringe lyset fra evangeliet ut til nye enkeltpersoner og nye folkeslag? Dette er misjon. Vi har fått evangeliet akkurat i rette tid. Vi kan bringe det videre akkurat i rette tid. Den rette tid er nå.

OPL308

Powered by Cornerstone