Et brev som dufter av fred, framtid og håp. (Jeremia 29,10-14)

Av Svein Anton Hansen, 15.mai-17. Jeremia 29,10-14, bibeltekst 6.søndag i påsketiden.

Bibelen består av 66 bøker. Bøker, eller også brev, ulike i stil og innhold, skrevet av mange ulike forfattere. I Jeremia-boken kan vi lese et brev profeten Jeremia skrev til de jødiske lederne som hadde blitt bortført fra Jerusalem til Babylonia. Jeremia sitter ensom igjen i et nedbrent og herjet Jerusalem. Han har noe viktig å si til de som har blitt ført bort som fanger til Babylon, byen som i sin tid lå nær der Iraks hovedstad Bagdad ligger i dag.

Vi leser fra Jeremia 29,10-14: «For så sier Herren: Når sytti år er gått for Babylon, vil jeg se til dere og oppfylle for dere mitt gode ord, at jeg vil føre dere tilbake til dette stedet (Jerusalem). For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og samle dere fra alle de folkene og alle de stedene som jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til det stedet som jeg førte dere bort fra.»

Selve brevet er mye lengre enn disse versene. Det er egentlig heller ikke skrevet av Jeremia, men av Gud selv. Jeremia starter ikke med å skrive: «Nå skal dere høre hva jeg mener», men «Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud.» Herren har noe viktig å si til jødefolket som har blitt tvangsflyttet fra Jerusalem til Babylon. Han ber folket om å bygge og bo i det nye landet. De skal slå seg til ro i byen, skaffe seg arbeid, gifte bort barna sine, og være gode samfunnsborgere. De skal også huske å be for de andre folkeslagene som bor i byen. «For når det går byen vel, så går det dere vel» er Guds oppmuntring til jødefolket.

Der du er!
Det er som om Gud vil minne folket på å være tilstede i livet akkurat der de er nå. Mange kristne kan komme til å tenke at det virkelige livet finnes et sted der framme. Gud har gode tanker og et kall for livet mitt, men først må jeg bli ferdig med utdannelse, få meg en familie og finne riktig bosted. Så, en gang der framme, vil Gud vise meg hva som er hans vilje med livet mitt. Når bare alt dette er på plass, da har Gud tanker for hva jeg skal bruke livet mitt til.
Nei, det er ikke slik det er. Gud vil at jeg skal leve livet med ham akkurat der jeg er, ikke der jeg synes jeg burde være eller kommer til å være om noen år. Jesus vil være tilstede i alle livets situasjoner, om jeg er enslig eller gift, om jeg studerer, arbeider eller er arbeidsledig, om jeg er frisk eller om sykdom setter begrensninger i livet mitt.
Gud oppfordret jødene den gangen, og oppfordrer kristne i dag til å være gode samfunnsborgere. Be for byen og søk fred og framgang for byen du bor i. Det er som om Gud sier: engasjer deg i veldedighetsarbeid og politikk, engasjer deg i frivillig arbeid, bygg også gudshus hvor dere kan be, drive barne- og ungdomsarbeid og samles for å lese og høre fra Guds Ord.

Framtid og håp
Hvor ofte har jeg ikke arrestert meg selv når jeg har latt mismodige tanker fylle meg: Det nytter ikke! Jeg er sikkert på feil sted i livet. Gud har glemt meg. Det gode jeg opplevde før om årene kommer aldri tilbake. Jeg opplever at Gud er fraværende, og det skyldes helt sikkert synder jeg har gjort.

Midt i en slik selvmedlidende situasjon, kommer Gud selv med disse fantastiske ordene: «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Til et folk fylt av oppgitthet, apati og passivitet taler Gud håpsord. Ord som har kraft i seg til å tenne opp igjen både troen på et liv med Gud her og nå og en framtid sammen med ham. Folket hadde syndet mot Gud og var blitt sendt til Babylon som straff. De tenkte at Gud bare ville straffe dem og sende dem flere ulykker. Derfor satt de nok med stive skuldre og en dårlig følelse i magen da brevet fra Jeremia skulle leses opp. «Nå får vi enda mere kjeft.» Kanskje tenkte de noe i de baner. Gud hadde all god grunn til å refse dem for at de hadde vendt ham ryggen. Men, Gud velger heller å invitere folket til et liv med håp. Han kunne med full rett ha sagt: «Dere trenger ikke komme her og kommer her å forvente dere noe godt fra meg.» I stedet inviterer Gud folket til å søke, kalle på og be til han. Gud lover å høre på folket å la dem få oppleve at han er å finne. Han lover dem også at han en dag vil føre dem tilbake dit de egentlig hører hjemme, i Jerusalem.

Framtidshåp skapt på korset
Jeremiaboken og det brevet vi nettopp leste fra boken har ikke gått ut på dato. Ordene om fredstanker, framtid og håp er fortsatt ord fra Herren Gud til oss i dag. Gud er ikke død, han lever. Men, han døde en gang - på et kors i Jerusalem. Der, på langfredagskorset, ble min framtid og mitt håp skapt. Det kristne håpet handler om en tilgitt fortid, en nåtid med mål og mening, og en framtid i Himmelen. Guds fredstanker handler om å tilgi synd og forsone syndige mennesker med en hellig Gud. Når jeg tror at Jesu død på korset er nok for å sette meg i rett forhold til Gud, ja, da har jeg fått fred med Gud og en framtid hos ham i Himmelen.

BS 010