Hva er godhet?
Hva er godhet? pixabay

Hva er godhet?

En person har sendt inn spørsmål til Norea Mediemisjon. Hun spør og reflekterer over hva godhet er: Er det ikke slik at godhet eller gode gjerninger defineres forskjellig? Var Jesus god da han veltet handelsbordene i templet? Da han sa: "Vik bak meg Satan" til Peter, da han bekjente seg som Guds Sønn, selv om det provoserte øversteprestene, eller da han ba kvinnen ved brønnen hente mannen sin, selv om han visste at hun hadde hatt mange? Er godhet øyeblikkets tilfredsstillelse eller det som er best på sikt? Er sinnelagsetikk eller konsekvensetikk det beste uttrykket for godhet? Vi lever i en tid der bibelske sannheter ikke lenger oppfattes som godhet, f.eks. at vi er skapt som mann og kvinne. Skal vi da tie? Det å sidestille Allah og Gud oppfattes i dag som godhet og respekt, hva gjør vi da?
Svein Anton Hansen, 29.mai-17

Om forskjellen på «Godhet» og «gode gjerninger»:
«Gode gjerninger» gjør vi overfor andre og dermed indirekte overfor Gud som har skapt min neste. Det er min neste og ikke Gud som trenger mine gjerninger. Gud «trenger» min tro, ikke mine gjerninger når jeg skal få et rett forhold til Ham.

Videre tenker jeg at «godhet» er et større begrep enn «gode gjerninger», siden godhet også handler både om holdninger og personlighet. Godhet innbefatter tanker, ord og gjerninger. Godhet handler på en måte om slik et menneske framstår for andre. Din «godhet» oppleves subjektivt av meg. Samtidig tror jeg mennesker uavhengig av livssyn ofte kan være enige i hva som er et godt menneske. Slik er «godhet» noe allmennmenneskelig. Selv om en muslimsk ekstremist vil tenke at det er uttrykk for godhet å bombe vantro mennesker, er jeg overbevist om at den gjengse muslim ikke tenker slik.
De aller fleste vil mene at et godt menneske blant annet kjennetegnes ved at det er flink til å lytte, sier gode ord, oppmuntrer, ser andre, ofrer tid på andre, er lite selvopptatt og opptrer tydelig og forutsigbar.

Jesus:
I spørsmålet NOREA har fått, vises det til situasjoner hvor Jesus ytre sett ikke opptrer som snill og god. Jesus gjør og sier ting som provoserer. Hvem bestemmer da om han er god?
Jeg mener vi må se Jesu handlemåter og ord i lys av at noe er viktigere enn opplevd og følbar godhet. For Jesus og i Bibelen er følgende overordnet: Guds hellighet - derfor drev han handelsmennene ut av templet, Guds frelsesplan - derfor refset han Peters tenkemåte, og sannheten - derfor hevdet han å være Guds Sønn, og at samlivsformen til kvinnen ved brønnen stred mot Guds vilje.

Hvorfor ble Jesus opplevd som godheten selv? Om Jesus ble det sagt «at han gikk omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle» (Apo.gj.10,38). Jesus var med utstøtte mennesker, han helbredet syke, han underviste og lærte om Gud og troen, han irettesatte de med makt, de religiøse og politiske lederne. Selv om han var tydelig og kunne si kraftig i fra, så opplevde andre han som et menneske det var godt å være sammen med. Jesus praktiserte og levde ut «sannheten tro i kjærlighet» uttrykket vi møter i Efeserne 4,15.

Etikkens område: 
I spørsmålet nevnes dette med godhet i møte med «øyeblikkets tilfredsstillelse» eller «det som er best på sikt». Ja, denne utfordringen kjenner vi oss alle igjen i. Skal vi ha en kortvarig glede, men få det vondt på sikt, eller er vi villige til å ha det vondt nå, for å få det bedre på lengre sikt? Noe i denne retningen må en alkoholiker tenke når han står med flaska i hånden. Eller for å bruke et hverdagslig bilde; en sjokolade smaker godt nå, men den gjør ikke nødvendigvis godt for kroppen på lang sikt. Vi følger altså lystene her og nå, selv om vi vet at langtidsvirkningen ikke er god.
Poenget i refleksjonen til spørsmålsstilleren er at vi som kristne må tørre å stå opp for evige sannheter og ikke bare bekrefte alt som mennesker i dag opplever tidsriktig som godt.

Forholdet godhet - sannhet:
Her er vi inne i kjernen av problemstillingene som reises: Er de bibelske sannhetene gode?
Som kristne svarer vi «ja», for objektive sannheter er gode selv når de ikke oppleves som gode.
Mange ikke-kristne tenker i stedet at «godhet» avhenger av om det stemmer med flertallsmeningene, med det som ikke provoserer andre og med min subjektive opplevelse av hva som er godt for meg her og nå.

Jeg mener at vi i vår tid i vårt land ikke lenger har en kristen grunnforståelse av sannhet og av at Gud definerer hva som er godt. Kristne sannheter følges kun av et mindretall. I spørsmålet som ble sendt inn nevnes spesifikt det som gjelder mann-kvinne. Her kolliderer kristen tanke om kjønnspolaritet med modernitetens likestillingstanke som i ytterste konsekvens betyr at det ikke er forskjell på kjønn. Dermed kan likekjønnet ekteskap sidestilles med heterofilt ekteskap. Her må vi som kristne ikke gi opp tanken at Gud har skapt ekteskapet for en mann og en kvinne. Vi er skapt til «han» eller «hun», og ikke til et «hen» som selv velger kjønn etter hva man til enhver tid føler at man er.

I spørsmålet nevnes også dette med gudsbildet. Er det mangel på respekt og godhet å hevde at Bibelens Gud og islams Allah ikke er den samme?
Sannhet er å skille rett fra galt. Den kristne guden har en Sønn, Jesus Kristus. Islams gud (Allah) har ikke en sønn. Denne forskjellen må vi ikke underslå. Vi må i toleransens navn ikke la være å hevde at islams gud ikke er himmelens og jordens skaper, men i stedet en avgud.

Vi kan kjenne frykten for ikke å bli opplevd som «gode» hvis vi forteller og står opp for sannheten. I så fall havner vi i «snillisme» hvor vi blir overdrevne forståelsesfulle og imøtekommende på bekostning av sannheten. Paulus skriver at godhet er en frukt som vokser fram i livet til den som vil følge Jesus;
«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmyket og selvbeherskelse.» (Gal 5,22)

OPKL 505
BB 009

Powered by Cornerstone