Gud - hvor mange sa du? (Matteus 28,16-20)

Noen av Det nye testamentets mest kjente og siterte ord, finner vi i Matteus 28,16-20. Disse berømte setningene kaller vi for Misjonsbefalingen. Her, noen dager før Jesus drar tilbake til Himmelen, underviser han disiplene om betydningen av misjon. Samtidig sier disse bibelordene noe viktig om hvem Gud er og hvordan han åpenbarer seg for menneskene. Gud møter vi i skikkelsene til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

¹⁶ Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. ¹⁷ Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham. Men noen tvilte. ¹⁸ Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! ¹⁹ Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, ²⁰ og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Denne bibelteksten leses og prekes ofte over på søndagen som har fått navnet «Treenighetssøndagen». Jesus ba disiplene sine om å gjøre mennesker til hans etterfølgere. Det skulle skje ved at de forkynte evangeliet og døpte mennesker i navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Nettopp her i misjonsbefalingen møter vi et av de viktigste bibelversene som understreker at den Gud vi som kristne tror på, samtidig er både Faderen, Sønnen Jesus Kristus og Den Hellige Ånd. Denne treenighetslæren bekjenner de troende blant annet hver gang vi framsier den apostoliske trosbekjennelse.  

Tre-enhet
Kanskje vil begrepet «tre-enheten» vært et bedre navn på denne kristne lære enn «tre-enigheten». For læren handler ikke først og fremst om at den enheten Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd har baserer seg på en «enighet». Begrepet «treenighet» kan gi inntrykk av at det handler om «å ha samme oppfatning som». I stedet handler tre-enheten om at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er «tre i enhet og én i trehet», slik som noen kirkefedre uttrykte det for flere hundre år siden.

Bibelen åpenbarer for oss hvem og hvordan Gud er. Kun Bibelen, Guds ord, kan gi oss den riktige og utfyllende forståelsen av Himmelens og jordens skaper. Selv om vi verken finner ordene «treenighet» eller «treenhet» i Bibelen, så er i høyeste grad selve saken omtalt. Guds ord taler om at den ene sanne Gud samtidig er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Gud er ett vesen, samtidig som han framstår i tre personer.

Gud er én
Gjennom hele Skriften møter vi tanken om at Herren Gud er én. «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» (5.Mosebok 6,4-5). Jødene levde med hedenske folkeslag rundt seg. De fleste av disse trodde på flere guder. Troen på flere guder kalles for polyteisme. Den Gud som Abraham møtte på sin vandring mot Kanaans land, og som også Moses møtte i ørkenen, fortalte at han og kun han var og er den levende og virkelige Gud. Alt annet som kalles og betraktes for «gud», blir dermed avguder. Også i Det nye testamentet understreker Jesus, Paulus og andre (bl.a. Matteus 23,9; Romerne 3,30; Jakob 2,19) for oss at Gud er én. Ikke noe sted i Bibelen møter vi tanken at vi har én gud for arbeidslivet, én gud for ekteskapet, én gud for mat og drikke osv. Gud er én og han er gud over alt og alle. Hans vesen er ett, og han utfører en og samme gjerning, om det er Faderen eller Jesus eller Den Hellige Ånd som konkret utfører denne gjerning.

Mer enn hva hjernen kan fatte
Den kristne treenighetslæren oppleves ikke enkel å forstå. Selv den som har flere år med teologistudier bak seg, kan slite både med å fatte denne læren og med enkle ord forklare den for andre. Opp gjennom kirkehistorien har forskjellige teologiske retninger havnet i ulike grøfter i det man skulle komme til rette med treenighetslæren. Enten har Jesu og Åndens guddom blitt nedjustert, eller så endte man opp med tre selvstendige guder. Treenighetslæren skal vi ikke kun betrakte som teologisk flisespikkeri for teologiske nerder. Bommer vi i denne grunnleggende teologiske forståelsen av Gud, kommer vi skjevt ut når vi skal forstå Jesu person og frelsen.

For mange stopper det med tanken å forstå at én og tre samtidig kan være det samme. Alle bilder har sine svakheter ved seg. Likevel, kanskje følgende bilde kan være til hjelp for å forstå treenighetslæren: Du holder hånden din under vannkranen. Så lar du en vanndråpe falle ned i hånden. Etterpå lar du enda en dråpe falle ned. Hvor mange dråper vann har du nå? Du åpner hånden og fortsatt ser du kun én dråpe. Så lar du den tredje dråpen falle ned. Tre dråper vann, men likevel kun én dråpe i hånden din. Slik er Gud ett vesen, én dråpe. Samtidig er Gud tre personer, tre dråper.

Når det gjelder våre forsøk på å forstå treenighetslæren, har Martin Luther sagt følgende: «Her støter Guds dårskap og verdens klokskap sammen. Derfor skal en ikke diskutere om hvordan det kan være slik, at Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd er en eneste Gud, for dette er uforståelig. En bør derfor la seg nøye med dette at Gud taler og vitner slik om seg selv i sitt ord.»

Islam – kristen tro
Den kristne treenighetslæren utfordres fra mange kanter. Sammen med jødedom er islam og kristen tro de tre monoteistiske verdensreligioner. Alle tre bekjenner troen på kun én guddom. Som kristne mener vi at vår gud er den samme som den gud jødene bekjenner seg til. Når det gjelder islam, blir gud kalt for Allah; det arabiske ordet for «gud». Er det i bunn og grunn samme gud vi som kristne og muslimer tilber? Her skal vi nøye oss med å understreke at den gud de kristne tror på har en Sønn, Jesus Kristus. Islams gud har ingen sønn. Denne avgjørende forskjellen må vi ikke underslå.

Døpe og lære
Ordene som utgjør det vi kaller for misjonsbefalingen, forkynte Jesus til disiplene i Galilea en gang mellom hans oppstandelse og himmelfarten. I alle fire evangeliene kan vi lese at Jesus i tiden før hans himmelfart befalte disiplene å drive misjon. (Markus 16,15-18; Lukas 24,46-49; Johannes 20,21-23) For, det var nettopp en befaling Mesteren gav, ikke et godt forslag eller et lurt tips til hva de kunne drive tiden med.

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler» (v.19) er den sterkeste og tydeligste befalingen som noen gang har blitt gitt på jorden. Ikke bare er dette en sterk og tydelig befaling. Den er avgjørende for menneskers evige skjebne! Befalingen gjelder fram til Jesus kommer igjen. Den har ingen datostempling. Befalingens kraft har heller ikke blitt svekket med årene.

Misjonsbefalingen forteller hvordan vi kan bli en Jesu etterfølger. Det handler om å lære Jesus å kjenne og å bli døpt til ham. Noen velger å døpe barna, og så etterpå lære dem opp i den kristne tro de er døpt til. Andre venter med dåpen til den troende har forstått hva kristentroen går ut på. Uansett dåpssyn; tro, dåp og opplæring henger nøye og avgjørende sammen. Jesus vil på innsiden av et menneske. Han vil inn i hjertet. Da vi ble døpt til ham, da vi kom til tro på Jesus, da ordene om Jesu frelse krøp inn i ørene våre, da flyttet Den Hellige Ånd inn i våre hjerter. Derfor må dåp og kristen opplæring i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn fortsette helt til Jesus kommer igjen.

BS 2322

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Hvorfor treffer uttrykket «tre-enhet» bedre læren om Faderen, Sønnen og Ånden enn begrepet «tre-enighet»?
• De hedenske folkeslag hadde flere guder, en for de ulike avdelinger av livet og hverdagen. Hva sier det om vår Gud at han er herre over alle livets områder?
• Prøve med egne ord å forklare for deg selv, eller for hverandre i bibelgruppen hva treenighetslæren går ut på.
• Hvilke ulikheter finner du/dere mellom kristendom og islam?
• Hvorfor er det så avgjørende at dåp og trosopplæring hører sammen?
• Hvordan konkret utfordrer misjonsbefalingen deg?

Svein Anton Hansen, Treenighetsøndagen, publ. 31.mai -23