Å være innbudt til tidenes fest (Lukas 14,15-24)

Vi har gjerne et bilde av at forholdet mellom Jesus og fariseerne alltid var anspent og fiendtlig. Og ja, mange ganger kan vi lese om at de religiøse lederne i Israel ønsket Jesus av veien. Men samtidig, i alle fall et par ganger hendte det utrolige at Jesus ble invitert på middag hos en fariseer. Jesus tok imot invitasjonen og kom til festdekket bord. En av disse gangene kan vi lese om i Lukasevangeliet kapittel 14. Her benytter Jesus anledningen til å undervise både verten og de andre gjestene om viktige sannheter som gjelder i Guds rike. Blant annet utfordrer Jesus tilhørerne til å invitere fattige og syke framfor familie og venner når de selv neste gang skal holde et selskap. Altså – ikke inviter de som kommer til å gi deg noe tilbake. Inviter i stedet de som ikke kan gi deg noe i gjengjeld, de som ikke kan være ressurspersoner i menigheten, de som du ikke kan skrive på listen over personer du ønsker å bli sett sammen med.

Mange satt til bords hos fariseeren som hadde innbudt Jesus til dette måltidet. Også mennesker den gang hadde en iboende trang til å være viktige og virke betydningsfulle. Man ønsket å få de gjeveste plassene rundt middagsbordet. Derfor måtte Jesus lære dem betydningen av å vise beskjedenhet og sette seg selv lavt for å løfte opp og fram andre. Ikke rart at en av gjestene utbrøt: «Salig, lykkelig er den som får sitte til bords i Guds rike!» (v.15).

Jesus responderte på dette med å fortelle liknelsen om det store gjestebudet.
«¹⁵ Da en av dem som spiste sammen med ham, hørte dette, sa han: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike! ¹⁶ Da sa Jesus til ham: Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange. ¹⁷ Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig. ¹⁸ Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! ¹⁹ En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! ²⁰ Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en kone, og derfor kan jeg ikke komme. ²¹ Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme. ²² Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå

rom. ²³ Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. ²⁴ For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid.»

Gud vil
Mannen i liknelsen som vil holde et gjestebud, er bilde på Gud selv. Den hellige, opphøyde og syndfrie vil holde fest for syndere som oss! Gud tar selv initiativet til dette gjestebudet, et bilde som sier noe om hvordan det vil være i Himmelen. Helt siden han vandret på jorden og dro tilbake til Himmelen, har Jesus holdt på å ordne i stand det store himmelske gjestebud. For Gud er dette med den evige festen en enmannsjobb. Han har laget Himmelen helt alene. Jesus både ordnet og er selv veien til Gud Fader. Han er den som innbyr til fest, samt at han står for innholdet i festen selv.

Evangeliet viser oss hvor stort det er at Gud vil ha en fest, at han vil ha nettopp oss med på denne festen! Tenk hvor tragisk og håpløst det måtte vært for oss mennesker om vi ville, men Gud ikke ville ha en slik evighetsfest. Men nei, vi kan være trygge på at Gud vil ha så mange som mulig med på den evige feiringen i Himmelen.

Kom for alt er ferdig!
I denne bibelteksten fra Lukas 14 finner vi to små, men veldig betydningsfulle enkeltord som gjør at festen kan bli virkelighet for deg og meg. Det første ordet er «kom!» (v.17). Hvor trist det ville vært om Gud innbyr og mennesker ikke ville komme. Enda mer håpløst ville det vært om vi ønsket oss til Himmelen, men Gud ikke ville ha oss der. Tenk så stort at det nettopp er Himmelens og jordens skaper som inviterer med ordet «kom»! Dette vennlige imperativet «kom!», er Guds utstrakte hånd, hans tilbud om hjelp. Flere ganger i Bibelen møter Gud og Jesus oss med invitasjonen og kallet til å komme. «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære.» (Matteus 11,28).

Det andre uttrykket som gjør gjestebudet til en skikkelig fest, er ordet «ferdig». «Kom, for nå er alt ferdig» (v.17). Festen er klar, alt er ferdig. Gud kaller oss ikke inn til dugnad for å fikse i stand det himmelske gallamåltidet. Frelsen, Himmelen, Guds rike – alt utfører Gud som en enmannsjobb. Evangeliet staves «ferdig». At frelsen er nettopp ferdig, uttrykker kristentro i kortformat, i et nøtteskall. For vi møter dette uttrykket «ferdig» også i forbindelse med Jesu død. På korset ropte han: «Det er fullbrakt.» (Joh.19,30). Frelsen ble gjort klar og ferdig Langfredag.  

«Men»
«Kom» og «ferdig» står som to flotte ord som gir oss grunn til glede og se fram til å være sammen med Jesus i evigheten. I bibelteksten finner vi også et tredje lite ord som ikke har samme positive klang som «kom» og «ferdig.» Det lille ordet «men» (v.18.22) kan virke ufarlig, men snur ofte på mening og stemning. Etter at Jesus innbyr med et «Kom, for nå er alt ferdig», fortsetter han: «Men alle som én begynte de å unnskylde seg.» (v.18).

Når vi svarer på et spørsmål med et «ja, men …», så betyr det som oftest «nei». I liknelsen om det store gjestebudet i Lukas kap.14, leser vi ulike unnskyldninger for ikke å komme til selskapet. Alle svarte de egentlig «ja, men …». Alle kjente nok litt på lysten til å komme, men noe annet ble viktigere. Noe kom og stilte seg i veien for invitasjonen. Hverdagens arbeid, eiendom, penger eller andre mennesker fikk de innbudte til først å nøle og deretter avslå invitasjonen. Gud måtte vente. Andre mennesker eller materielle goder var mer spennende å bruke tid og krefter på. Det var verken noe galt med åker, okser eller hustru. Men det gode ble det viktige sin fiende.

Hver enkelt trenger vi å spørre oss om hva som kan hindre oss i å nå Himmelen. Hva fristes du med til å sette foran Gud? Kan det være penger, personer, posisjoner, popularitet eller prestisje som får ditt fokus i livet? Hjertet søker det gode liv. Problemet er bare det at det gode liv ikke er godt nok. For det gode liv er som oftest åndelig tomt.

Gå ut
I liknelsen står det at tjeneren kom tilbake til husbonden med nedslående resultat av innbydelsene til gjestebud og god mat. Majoriteten av de som var invitert hadde avslått tilbudet om å komme. Dette likte husbonden dårlig. «Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.» (v.21). Han ble sint og nærmest kommanderte tjeneren til å gå ut i byen til de fattige, uføre, blinde og lamme og nøde disse til å komme til gjestebudet. «Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.» (v.22-23).

To ganger brukes uttrykket «gå ut». Dette minner oss om betydningen av misjon, om Guds hjertesak, at de unådde må få høre at frelsen er ferdig. Vi sier ofte at evangeliet er for alle mennesker, noe som heldigvis stemmer. Samtidig vil Gud si oss at nettopp de som kjenner seg syke og fattige vil være de som trenger evangeliet om Jesus mest. Gud søker det som står lavest i verden. Evangeliet er som vannet som alltid søker det dypeste punkt. Guds visjon er at hans menighet på jorden skal være et sted hvor ingen står alene, aller minst de som opplever seg som «fattige, vanføre, blinde og lamme.»

Evangeliet har dårlig tid. Snart kommer Jesus igjen for å dømme verden. Da blir det satt sluttstrek for verdenshistorien. Derfor sier Gud, i skikkelse av husbonden i denne liknelsen, til sine tjenere at de skal «gå i hast!»

Fest
Her i Lukas kap. 14 sammenliknes Himmelen med et stort gjestebud. I Matteus kap. 22 kalles den himmelske fest for «kongesønnens bryllup». Smak på ordene «gjestebud» og «bryllup». Begge skaper gode følelser og håp om en bedre framtid. Gud inviterer til fest. Han kaller oss ikke inn til eksamen, et minnesamvær eller en rettssak. Framtiden er lys og lang for den som kjenner Jesus. Gud vil fest. Gud vil ha nettopp meg med på denne festen. Alt er ferdig. Alt vil en dag bli perfekt. Og det beste av alt, festen tar ikke slutt. Gjestebudet vil vare evig. Der vil de siste bli de første. Der vil de som er nederst ved bordet bli forfremmet og opphøyet. Der vil Jesus selv være til stede og oppvarte oss med himmelske retter.

BS 2324

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Da de satt rundt festbordet lærte Jesus folket betydningen av å vise beskjedenhet på egne vegne og løfte opp og fram andre. (v.9-11). Tenk over/samtal om hvordan vi i hverdagen kan praktisere en god beskjedenhet samt løfte fram andre mennesker.
• Hva sier denne bibelteksten om Gud, når han som den hellige og rene innbyr skitne syndere til sin Himmel?
• Tenk over/samtal om hva Jesus mener med ordene «kom!» og «ferdig». (v.17)
• Vi har alle våre «men» i livet, gode og viktige saker som kan komme i veien for «det ene nødvendige». Hva i livet ditt trenger du å gi mindre oppmerksomhet for at Jesus skal få større plass?
• Vi kalles til «å gå ut!» og «gå i hast!» Tenk over/samtal om på hvilke praktiske måter du/vi kan «gå ut» til alt fra nabolaget til hele verden.

Av Svein Anton Hansen, 3.søndag i treenighetstiden, publ. 14.juni -23