Høsten er her og nå
Svein Anton Hansen

Høsten er her og nå

Alt har sin tid, sier ordtaket. Det gjelder også for årstidene. Vår blir til sommer, og sommer går umerkelig over til høst. Fra radioen hører jeg sangen: «En sommer er over» strømme ut av høyttaleren. Og fra mitt indre strømmer det ut et: «dessverre, akk ja!»


Liker du høsten? Ikke du heller nei? Jeg er også blant dem som synes det er noe trist over høsten. Bladene faller av trærne. Temperaturen faller også og kveldene blir tidligere mørke. Ja, jeg kjenner jeg lengter tilbake til T-skjorte, kortbukse, solbriller og caps. Men, årshjulet svirrer ufortrødent videre. Jeg kan ikke hoppe av årstidenes vandring mot høst og vinter, uansett hvor mye jeg sier til meg selv at det blir nok mer sol i neste uke skal du se. 

Bibelens forfattere var helt sikkert ikke så opptatt av sol og sommer som jeg er. Årstidene derimot forstod de seg på. Flere av dem skriver om høsten, da oftest i betydning av at noe skal høstes inn. Grøden, kornet og druene må høstes inn hvis folket skal ha noe å spise resten av året. 

I Det nye testamentet møter vi ordet «høst» som oftest i overført betydning. Høsttid brukes som et bilde på misjon og evangelisering. Mennesker må høstes inn til Guds rike. Jesus sa en gang: «Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!» (Johannes 4,35).

Disiplene stod og så på noen konkrete kornåkrer da Jesus talte disse ordene. Selv så han mennesker som ennå ikke hadde erfart fellesskapet med Herren Gud. Jesus kalte disiplene til å være menneskefiskere, han ba dem gå ut og høste inn grøden: «Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Lukas 10,2). Vi skjønner alle at Jesus ikke bokstavelig tenker på ferskvannsfisk eller havrenek. Han snakker om mennesker som skal høstes inn for evigheten.

På hytta har vi noen gamle epletrær. Det samme gjentar seg hvert år; ikke et eneste eple blir plukket ned av treet og så spist. Små, sure og beiske epler, som sikkert heller ikke makken vil ha, frister i alle fall ikke meg. Hvert år blir frukthøsten liggende å råtne på bakken. Når snøen er smeltet og gresset igjen ser dagens lys, så kan jeg se noen små brune epleskrotter ligge der. Jeg tar raken fram, og snart er de siste rester av forårets epler raket bort. Ingen savner dem mer. 

Hver gang jeg ser eplene ligge på marken, tenker jeg på de ordene Jesus sa om at høsten er moden, men arbeiderne få. Epletreet og eplene som ikke blir høstet inn, de har for meg blitt et symbol på misjon og «de unådde». Jesus har i overført betydning et hjerte også for sure epler. Vi lever 2000 år etter han befalte sine disipler å gå ut i all verden for å høste inn mennesker for evigheten. Ennå finnes det milliarder av mennesker å høste inn, moden frukt som venter på å bli plukket. I overført betydning står det mange fullmodne frukttrær i Asia, i Afrika, i Sør-Amerika, ja, også i det gamle kristne Europa. Kanskje nettopp her blir det flere og flere trær hvor ingen lenger høster. 

Frukten, mennesker er modne, ja, tiden er overmoden for å høste inn. Jeg vet ikke hvor lang tid vi har igjen å plukke moden frukt før han som eier frukttrærne kommer og sier: «Nå er høsttiden ferdig. Nå starter evigheten.» Hvor mange epler vil da henge igjen på trær som aldri ble høstet inn? Kanskje ble de hengende der fordi du og jeg ikke så at nettopp vi var bønnesvaret på bønnen om nye høstarbeidere?

TRV 021

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone