Å være "under loven" i tillegg til å være "under nåden"?

Å være "under loven" i tillegg til å være "under nåden"?

Noreapastoren har fått inn et spørsmål fra en bibelgruppe som diskuterer om vi som kristne også skal være "under loven" i den forstand at vi skal følge de ti bud.
Svein Anton Hansen, publ. 13.sept.-17

SPØRSMÅL:
I bibelgruppen vår har vi diskutert dette med å være "under nåden" og ikke "under loven." Er vi fortsatt "under" de ti bud? Er det meningen at vi som er kristne skal "gjøre så godt vi kan" med å holde de ti bud? (Med det mener vi ikke å prøve å holde dem for å bli rettferdiggjort, men som rettesnor i et kristenliv).


SVAR:
Mange takk for spørsmålene du stiller til og deler med Noreapastoren.no.

Jeg synes det er veldig flott at dere i bibelgruppen samtaler om nettopp slike spørsmål som går på forholdet Guds Lov og evangeliet/ nåden. Slik jeg ser det handler dine/ bibelgruppens spørsmål om:

  1. Er vi som kristne samtidig både under nåden og under loven? Er vi som kristne fortsatt under «de ti bud»?
  2. Skal vi som kristne ha «de ti bud» og «det å gjøre så godt vi kan» som rettesnor i livet?

«Loven»?
Hva menes når vi møter uttrykket «loven» i Bibelen? «Loven» kan bety:

  1. Guds hellighet
  2. De ti bud
  3. De fem Mosebøkene
  4. Offerlover, jødiske seremonilover og renselsesforskrifter

Oftest så bruker vi det gjerne om «de ti bud». Som evangeliske kristne forstår og tenker vi at ingen blir rettferdige for Gud ved loven. Dette skriver Paulus mye om i sine brev. Ingen kan komme i et rett forhold til Gud ved å prøve å oppfylle alle lovene eller å gjøre så godt en kan.

Hva skal vi så tenke om «loven» når vi har blitt kristne? Skal vi forkaste den siden vi er kjøpt fri fra lovens vei til Gud, eller skal vi ha loven som en rettesnor for kristenlivet?

Guds hellighet og Guds kjærlighet
Loven er uttrykk for Guds hellighet. Loven er også Guds Ord og dermed alvorlig ment. Også i det nye testamentet møter vi tanken om at å leve etter, å oppfylle lovens bud er uttrykk for kjærlighet. I Romerne 13,10 står det at kjærligheten er oppfyllelsen av loven. I Matteus 22,37-40 møter vi «De to store budene», å elske Gud og min neste. Gjør jeg det, oppfyller jeg loven. Altså, å gjøre det Guds bud sier, det er å leve et liv i godhet. Budene uttrykker Guds kjærlighet.

Lovens tre bruk
I teologiens verden snakkes det om de tre måtene loven kan/ skal brukes på:
1. Som gode bud og ordninger for samfunn og nasjon.
2. For å avsløre synden i oss, for å drive oss til Kristus. Det er i denne sammenhengen Paulus skriver
«Ved loven er jeg død for loven.» (Gal.2,19)
3. Som gode bud å følge for den enkelte kristne. Loven kan ikke gjøre meg hellig, men i min helliggjørelse vil jeg gjerne følge de ti bud.

Eksempel: «De skal ikke stjele.» Samfunnet har lover mot å stjele. For det andre avslører budet at jeg på ulike måter stjeler. Og, for det tredje er dette budet godt å følge og leve etter i mitt liv som en kristen.

«Under loven»?
I Bibelen møter vi uttrykket å være «under loven». Å være «under Loven» vil si å være under den første (gamle) pakts ordning for soning, slik jødene var det. Det kan også bety å være under lovens forbannelse.
Ved evangeliet om Jesu soningsdød, er vi kjøpt fri fra å leve under loven. Vi er nå «under evangeliet/ nåden». Det betyr at nåden har blitt min nye vei til Gud. Videre betyr det at som kristen er nåden mitt «livsprinsipp», den virkeligheten jeg lever i. Jeg lar meg ikke i dagliglivet diktere av loven for å klare å leve kristelig rett og godt. Jeg er fri fra tvangen å prøve så godt jeg kan for fortsatt å ha et godt forhold til Gud. Nå styres livet mitt av nåden og Den Hellige Ånd.

Men nettopp her er det viktig å si følgende: Selv om jeg er fri fra loven, så leder Den Hellige Ånd meg til å følge nettopp de ti bud. For, hvilke av de ti bud skulle det være som Den Hellige Ånd måtte mene jeg ikke burde følge? Ingen. Som en kristen sier jeg med glede «ja» til Guds lov som rettesnor for livet. De jødiske seremonilovene og renselsesforskriftene er avskaffet. Det samme er offerordningene. Men, de ti bud som uttrykker Guds hellighet, de står fortsatt ved lag. Jesus bekreftet de enkelte budene i det nye testamentet.

Jesus og Loven
I Matteus 5,17-18 sier Jesus at han ikke kom for å oppheve loven, men for å oppfylle den. Ved Jesu soningsdød oppfylte Jesus alle de krav som Guds lov stiller til oss. For loven var det umulig å gjøre oss hellige og rene for Gud, pga. vår syndige natur. Men Jesus, med sin syndfrie natur levde fullt og helt etter loven, og oppfylte dermed dens krav til fullkommenhet.

To ulike «livsprinsipper»
Evangeliet/ nåden og loven er to ulike måter vi kan ha fellesskap med Gud på, to ulike frelsesveier.
Enten lever vi av og for loven eller av og for evangeliet/ nåden. Dette skriver Paulus mye om, bl.a. i Galaterne 3,11ff.

Så, som kristen lever vi av og ved tro. I troen er jeg fri fra loven som min vei til Gud. Samtidig søker jeg som en troende til Guds hellighet og hans gode vilje for mitt eget liv, min nestes liv og hele samfunnets beste. De ti bud uttrykker her Guds gode vilje, derfor vil jeg helhjertet si «ja» til å prøve å gjøre det budene sier. Så lenge jeg er «under nåden» er jeg ikke fri fra å leve etter det loven og de ti bud sier.

OPKL 507

Powered by Cornerstone