Lønner det seg å følge Jesus? (Markus 10,28-31)
Pixabay/CCL

Lønner det seg å følge Jesus? (Markus 10,28-31)

Livet ble ikke lenger det samme for disiplene som valgte å følge Jesus. Noen goder måtte de gi avkall på. Samtidig lovte Jesus en lønn både her i tiden og i evigheten.
Av Svein Anton Hansen, Markus 10,28-31, 23.søndag i treenighetstiden, publ. 04.nov.-20

En rik ung mann hadde kommet til Jesus (Markus 10.17ff.). Han ønsket så inderlig å være med i Jesu team, å gå sammen med ham og de andre disiplene. Men, ikke for enhver pris ville han følge Jesus. Da Mesteren ba ham om å selge alt han eide før han kunne bli med i Jesu følge, da ble kostnaden ved etterfølgelsen for høy. Han gikk bort fra Jesus. Peter og de andre disiplene som var til stede fikk med seg hva som skjedde og ble sagt. De skjønte at rikdom og materielle goder fort kunne bli et hinder for den som ville komme til Guds Rike. For, Jesus sa til disiplene sine: «Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike! Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike!» (v.23-25).

Forskrekket så de på hverandre, før en av dem spurte: «Hvem kan da bli frelst?» (v.26). Jesus repliserte med å si at for mennesker er det umulig å frelse seg selv, men for Gud er ingenting umulig. (v.27). Peter og de andre disiplene kjente kanskje at grunnvollen de bygde livet sitt på skalv under dem. De kjente at usikkerhet og forskrekkelse fylte hjerte og tanker. Disiplene lurte på hva som skulle skje med dem. For, de hadde jo forlatt alt for å følge Jesus.

«28 Peter tok da til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. 29 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, 30 uten at han skal få hundrefoll igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. 31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første!» (Markus 10,28-31).

Å forlate levebrødet
Peter sier at de «har forlatt alt» (v.28). Hva mener han med «alt»? Vi vet at han og broren Andreas, samt Jakob og Johannes hadde forlatt fiskegarnene og båtene de og familiene eide. Disippelen Matteus la tollboden og en god inntektskilde bak seg. Det var altså arbeidsplassen, selve levebrødet disiplene forlot da de begynte å følge Jesus. En sikker arbeidsplass, en sikker inntektskilde og sikkert også et familieliv, ble byttet bort med å gi seg i følge med Jesus. - Hvordan ville det nå gå med økonomien? Hvor ofte får vi se kone og barn de neste årene? Hvem skal nå ta seg av hus og hjem når jeg reiser bort for noen måneder? Dette var sikkert noen av spørsmålene som svirret i disiplenes hoder.
Vi kan lett tenke at disiplene som fulgte Jesus var fattige fiskere og løsarbeidere som enkelt kunne forlate sitt daglige yrke. Men, vi leser bl.a. om disiplene Johannes og Jakob som forlot fiskebåten med leiefolk de og faren hadde hyret inn. En veldrevet familiebedrift ble forlatt til fordel for en usikker økonomisk tilværelse i etterfølgelsen av Jesus.  

En av kostnadene ved å følge Jesus var fravær og adskillelse fra familie, slekt og venner. Dette er heller ikke ukjent i vår tid. Mange misjonærer sier at nettopp dette er det tyngste med kallet til å reise ut for noen år. Men, kallet til å dele troen på Jesus med nye mennesker er så sterk at man er villig også til å ta denne følelsesmessige kostnaden som adskillelsen skaper.

Hvor mye er jeg villig til å ofre?
Disiplene var villige til å ofre et trygt levebrød, samvær og tid sammen med sine nærmeste for en større sak, nemlig Guds Rike og etterfølgelsen av Jesus. Hva er vi som kaller oss Jesu etterfølgere i dag villige til å ofre? Hva er det som binder oss fra helhjertet å følge verdens frelser? Hva må den enkelte av oss velge bort for å følge i et liv sammen med Jesus? Svarene på disse spørsmålene er ikke alltid så lette å få øye på, enda mindre enkle å følge. Likevel må alle som kaller seg kristne stille seg disse ransakende og radikale spørsmålene.

Det handler om hva vi er villige til å gi avkall på, forsake og velge bort. Her kan vi konkret bruke godstolen eller sofaen som et bilde på vår komfort. Vi opplever det så behagelig å falle ned i godstolen og bli sittende der. Det koster å reise seg og i stedet bruke kvelden, investere min tid i et besøk, et komitemøte på bedehuset, et par telefonsamtaler til noen ensomme i menigheten eller tid til bønn og Bibel. Enhver troende trenger å finne ut hva som er «godstolen» i sitt liv. Sannsynligvis har de fleste troende problem med at «godstolen» holder oss igjen fra å følge Jesus inn i de oppgavene som ikke alltid oppleves så behagelige.

Vi kan ha ulike «godstoler» i livet. Noen trenger å redefinere sine drømmer og ambisjoner i livet. Som en kristen handler det egentlig ikke om «å realisere seg selv», men å spørre seg «hva tjener Guds rike?» Noen torde ikke å bekjenne seg som kristne fordi det ville gå ut over deres gode navn og rykte. Andre kristne ble levende i en «skyggetilværelse» av anonymitet.
På arbeidsplassen eller i de sosiale sammenhenger man gikk, ble det enklest å tie stille om hva man tror på.

Gi, men også få.
Peter sukket til Jesus: «Vi har forlatt alt og fulgt deg.» (v.28). Jesus skjønner at bak sukket ligger spørsmålet: - Hva får da vi som følger deg Jesus? Jesu respons handler om at den som følger ham vil få noe godt både her i tiden samt i evigheten: «Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefoll igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.» (v.29-30).

En kristen har fått en ny familie, brødre og søstre. Vi har blitt en del av Guds universelle familie. Jordiske familier og slekter går av og til i stykker, de skiftes ut. Familiemedlemmer dør, mennesker skiller seg. Guds familie derimot varer for alltid.

Jesus lover også disiplene i disse bibelversene materielle velsignelser – «hus og åkrer». Vi må verken misforstå eller misbruke Jesu ord til å tenke at bare vi blir kristne, så vil Gud velsigne oss med mye flere og bedre goder enn det vår ikke-kristne nabo har. Når Jesus her snakker om «hus og åkrer», så er dette et bilde på kvalitet og ikke kvantitet. Jesus gir oss ikke flere og større goder, men bedre og annerledes goder enn hva vi hadde håpet på.

Også forfølgelse
Godene vil vi gjerne ha, men vanskelighetene derimot prøver vi å unngå. Jesus svarer Peter at den som følger ham også vil oppleve forfølgelser. Denne fortellingen om den rike unge mann og disiplenes reaksjoner finner vi også hos Matteus (19,16-30) og hos Lukas (18,18-30). Markus er alene om dette lille uttrykket «sammen med forfølgelser» (v.30). Om Jesus uttalte dette eller om Markus førte det inn, kan vi ikke vite sikkert. Men, Markus tok sannsynligvis uttrykket med fordi han skrev sitt evangelium til Romermenigheten. Denne menigheten var under press og forfølgelse fra keiserstyret i verdensbyen Roma. Interessant er det også å merke seg at når Markus gjengir Jesu fristelse i ørkenen (1,12-13), så skriver han at Jesus «holdt til blant de ville dyr». Ingen av de andre evangelistene bruker dette uttrykket. For noen av de forfulgte kristne i Roma endte livet med at de ble kastet til de ville dyr. Da skulle menigheten vite og trøste seg med at Jesus selv hadde opplevd å møte «de ville dyr».

Mer av Jesus og kristentro betyr ikke et enklere og behageligere liv. For mange førte den kristne tro og bekjennelse med seg forfølgelser og motgang.
Hver enkelt av oss som kaller oss Jesu etterfølgere må spørre oss om vi bare søker velsignelsene, men overser forfølgelsene. Kanskje vi heller bør tenke at forfølgelser følger med som en del av de velsignelsene Guds sender over oss.

Evig liv
Jesus avslutter med å love Peter og disiplene det evige liv som lønn for at de fulgte ham. Å tro på og følge etter Jesus lønner seg ikke alltid her i tiden, når vi måler lønnsomheten med verdens målestokk. Uansett hva som skjer en troende her i tiden, så vil evigheten vise oss at det «lønner seg» å følge Jesus, å gå på den smale sti.

«Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første!» (v.31). Slik avslutter Jesus sin oppsummering til disiplene om hvorfor de bør følge ham og ikke gå bort fra ham slik den rike unge mannen gjorde. Trolig sa Jesus dette som en liten advarsel til disiplene. Peter og de andre var «de første» som fulgte etter Jesus. Kanskje nettopp derfor snek det seg inn en tanke om at de skulle fortjene noe ekstra, få særbehandling av Jesus fordi de som hans første disipler nettopp hadde ofret mest. Jesus vil med uttrykket «de første og de siste» advare mot menneskelig lønnsberegning. Det forholder seg ikke slik i Guds rike at de som tror de har fortjent mest, vil bli blant de første. Nei, Guds rike framstår på mange måter som et bakvendtland. De minste blir de største, og de som i menneskers øyne virker som de største og første settes nederst og bakerst.

Den lengre fortellingen, om den rike unge mannen, vil alltid oppleves aktuell. Enhver troende stilles daglig på valget å følge Jesus også når det ut fra menneskelig beregning ikke lønner seg. Daglig utfordrer den kristne tro oss om å bryte opp fra tryggheten og ta risikoen som ligger i å følge etter Jesus. Til slutt handler det om hvor vi har vår skatt, i det synlige her i tiden eller i de usynlige og evige skatter i himmelen.

BS 2045

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale i grupper:

  • Hva tror du/dere grunnen er til at nettopp rikdom gjør det så vanskelig å komme til Guds rike?
  • Hvor kjenner du spenningen ligge mellom på den ene side «å forlate alt» og på den andre side bruke det Gud har gitt deg i tjenesten for ham?
  • Hva trenger du/dere å velge bort for mer helhjertet å følge Jesus? (Bruk et par minutter til å tenke på dette – så kan dere dele i fellesskapet hva den enkelte tenkte på).
  • Hva må til for å få deg ut av «skyggetilværelsen» av anonymitet?
  • Hvilke «hus og åkrer» har du opplevd at Jesus har velsignet deg med?
  • Hvorfor kan vi si at det «lønner seg» å følge Jesus?

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone