Et sterkere forhold til Jesus
Hei! Jeg lurte på om mitt forhold til Jesus blir sterkere når jeg blir bedre kjent med Gud? Hvordan tilbringer jeg tid med Gud? Hvordan vet jeg at jeg har tatt imot Jesus som min herre og frelser og hvorfor er det så vanskelig å forstå? Hvordan vet jeg at jeg ber på den riktige måten, i «Ånd og sannhet»? Jeg har lyst til å bli en bedre kristen, men det er så mye jeg ikke forstår!
Mange takk for spørsmålene du har sendt inn. Her følger mine tanker om det du spør om.
Sterkere forhold til Jesus
Som du lurer på og selv skriver, så vil vårt forhold til Jesus bli sterkere jo bedre vi blir kjent med Gud. Å bli bedre kjent med Gud handler både om kunnskap og kjennskap. Jeg trenger å vite mer om hvem Gud er og hvordan han er han som jeg tror på. I 2.Tim.1,12 skriver Paulus at han «vet på hvem han tror på». Kunnskap om Gud, Jesus, Ånden og den kristne troen øker for hver gang jeg leser i Bibelen og hører en tale fra Guds ord. Det handler blant annet om å legge seg til gode møtevaner og Bibel-vaner. Les og lytt, så vil kunnskapen øke.
Et bedre og dypere forhold til Gud handler også om kjennskap. De vi kjenner best, vår familie, er de vi bruker mest tid sammen med. La Gud bli kjent med syndene og svakhetene dine, så lar han deg bli kjent med sin nåde og tilgivelse. Å kjenne Gud er en nåde-relasjon. Med det mener jeg at det er nåde at han lar oss få kjenne ham, og jo mer nåde og tilgivelse vi erfarer, jo bedre kjent blir vi med Guds faderhjerte overfor sine barn.
Tilbringe tid med Jesus, hvordan?
Du lurer på hvordan du best kan tilbringe tid med Jesus. Her er det på samme måte som med mennesker vi er glade i. De vi liker vil vi bruke tid på og sammen med. Ektefeller som elsker hverandre vil gjerne bruke mye tid sammen. Slik fungerer det også i forhold til Jesus. Jo mer glad jeg blir i ham, jo mer vil jeg være med ham. Og, hvor finner jeg Jesus? Han har gitt oss fire åndelige matstasjoner, kalt de 4 B-ene: Bønn, Bibel, Broderfellesskapet og Brødsbrytelsen (nattverden). Jeg tror også at jo mer vi får se av Guds kjærlighet til oss, jo mer ønsker vi å lovprise og takke Gud, av et villig hjerte og ikke fordi vi føler vi må.
Frelsesvisshet
Videre spør du: «Hvordan vet jeg at jeg har tatt imot Jesus som min herre og frelser og hvorfor er det så vanskelig å forstå?»
Jesus ønsker å være både herre og frelser i våre liv. Og, så fint at du også vil ha ham både som herre og frelser i livet ditt! Når vi ser på vårt eget liv, våre synder og vår åndelige lunkenhet, så kan vi forståelig nok lett tvile på om vi virkelig er kristne. Tvilen kan komme – «Vil Gud virkelig ha å gjøre med en synder som meg?» Da trenger vi å få frelsesvisshet, trygghet for at vi tilhører Gud. I 1.Johannes 5,11-13 står det om frelsesvisshet. I vers 13 skriver Johannes: «Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» Vi skal bare få tro på Jesus, hans død og oppstandelse for våre synder, at det holder for Gud. Når vi stoler på at dette Jesu frelsesverk holder for å få ordnet på vårt forhold til Gud, da blir Jesus både frelser og herre i våre liv.
Som du skriver er dette vanskelig å forstå. Hovedgrunnen til at det er vanskelig å forstå, er at det er vanskelig å tro, nettopp fordi vi mennesker selv ønsker å bidra med noe for å ordne vårt forhold til Gud. Så lett havner mange av oss i den forestillingen at vi selv må bidra med ekte og dyp syndsbekjennelse, med gode gjerninger, med mer hengiven lovprisning m.m. Det er så vanskelig å tro og erkjenne at Jesu frelse på korset er nok. Takk og lov for at Jesu korsdød nok.
En riktig måte å be på?
Til slutt spør du om du kan vite at du ber på den riktige måte, «i Ånd og sannhet» som Jesus sier det i Johannes 4,23-24. Jeg forstår spørsmålet og tanken bak det, men samtidig tror jeg ikke Jesus her snakker om en «måte» å be på. Han snakker om en hjerteholdning. Hvor vi ber, hvilken bønnestilling vi har, hvilke ord vi bruker er på en side uviktig. «I Ånd og sannhet» handler om ærlighet og frihet. Jeg ber på en «riktig måte» når jeg er ærlig overfor Gud om livet mitt. Bønn er frihet til å be om hva vi vil. Samtidig har vi en trygghet for at Gud aldri vil gi oss noe som ikke vil gjøre oss godt. Bønnens frihet og bønnens trygghet omslutter vårt bønneliv.
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren.no
OPKL 510
