Herligheten i at Jesus dør (Johannes 12,20-33)
pixabay

Herligheten i at Jesus dør (Johannes 12,20-33)

Noen grekere ønsker å møte Jesus. De er kommet til Jerusalem denne påskehøytiden for å tilbe jødenes Gud. Der får de høre om profeten fra Galilea som til og med har vekket en død mann ved navn Lasarus opp fra de døde. Er det mulig å møte denne mannen med disse guddommelige og overnaturlige kreftene? Eier han større visdom enn de greske filosofene?
Svein Anton Hansen, Johannes 12,20-33, Fastelavnssøndag, publ. 7.febr.-18

Noen grekere, kanskje fra kunnskapsbyen Athen reiser opp til påskehøytiden i Jerusalem, denne siste påsken Jesus lever. Her hører de rykter om denne mirakelmannen fra Galilea. «Skal tro om det er mulig å møte denne Jesus som noen også kaller Messias?» Kanskje snakket de slik seg imellom. De hadde i alle fall et sterkt ønske om å møte Jesus. Det kan vi lese om i Johannes 12,20-33:

«Blant dem som pleide å dra opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus. Filip kommer og sier det til Andreas. Andreas og Filip går og sier det til Jesus. Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort! Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære. Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time. Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det! Folkemengden som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham. Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld. Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg. Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.»

Møte Jesus?
Det står om grekerne i bibelteksten av de var gudfryktige. Det må bety at de delte den jødiske tro.
I Jerusalem svirrer ryktene og snakket går om denne spesielle profeten fra Galilea som nettopp beviselig har reist Lazarus opp fra de døde. Ingen tvil hva som var denne påskens «snakkis» i Jerusalem og omegn. 
Grekerne fikk et sterkt ønske om å se og gjerne snakke med Jesus. Plutselig byr anledningen seg. De møter disippelen Filip. Kanskje han kan sette dem i kontakt med Jesus? Nå ligger muligheten foran dem! De legger fint og høflig fram sitt ønske for Filip. «Vi vil gjerne se og møte Jesus!» 

Til slutt får de ønsket oppfylt. Kan skjønne de var spente på hva Jesus ville gjøre og hvilket budskap han hadde til dem. «Skal tro om han har en bedre visdom å komme med enn våre greske filosofer?» Jeg kan godt tenke meg at dette var et av spørsmålene de diskuterte seg imellom. Vise svar fikk de. Men, de møtte en annen visdom enn de hadde forventet seg. For Jesus svarer noe mystisk om at Menneskesønnen skal bli herliggjort og at et hvetekorn må dø for å bære frukt. 
Hva mener han egentlig med at et hvetekorn må legges i jorden for å dø? Er dette en form for «god-dag-mann-økseskaft-svar» eller ligger det noe mer her skjult i de mystiske setningene? 

Tenk deg at vi hadde kontaktet et PR-byrå og bedt om hjelp til å lage en god, slagferdig og virkningsfull reklame for den kristne troen. Vi hadde bedt dem om ikke glemme å ta med det sentrale i kristentroen, nemlig påskens budskap. Da kan det hende at PR-byrået hadde klødd seg i hodet og tenkt: «Kristen påske, handler ikke det om lidelse og død, svik og løgn, blod og kors? Ikke akkurat gode PR-effekter det der! Finnes det ikke noe annet vi heller kan ta fram?» 
Er dette virkelig nødvendig å nevne for å reklamere for den kristne troen? Saken er at vi kommer ikke utenom død, blod, kors og lidelse hvis vi skal presentere et sant bilde av kristentroen og dens hovedperson Jesus Kristus. «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort» sa Jesus selv. Hvilken time tenkte han på? Han tenkte på korsets time hvor han selv, hvetekornet, skulle dø. Jesu død i påsken førte til nytt liv og tilgivelse for synder.

Kommer livet fra livet eller fra døden?
Livet, mennesker, men også fugler, dyr og fisker, hvor kommer selve livet fra? Som kristne tror vi at Gud er himmelens og jordens skaper, og dermed også livets skaper. Han vil oss! Vi er ikke en tilfeldighet i universet. Nei, Gud skapte deg og meg med en hensikt. Livet er Guds gave og Guds vilje.

Gud er den som skaper liv. Samtidig vet vi noe om hvordan mennesker blir til. I dyreriket skapes liv ved at litt liv + litt liv blir til noe nytt og bedre liv. En sædcelle og en eggcelle blir til et nytt liv. 
I planteriket skapes liv av og til på en litt annen måte. Poteten legges i jorden om våren. Noen måneder senere kan bonden høste mange poteter fra den ene poteten som ble lagt i jorden. Selve settepoteten har råtnet og gått til grunne. Men, den har gitt liv til nye poteter. Her gjelder loven at noe må dø for at nytt liv kan skapes. 

Hvetekornet som Jesus her snakker om er ham selv. Hans poeng er at hvis ikke han dør, så blir meningen med hans liv her på jorden egentlig forgjeves. Men, når han dør så kan mye nytt liv spire fram.
Når hvetekornet dør, så bærer det mye frukt, altså åndelig liv og nye Guds barn. Det er dette vi kaller for «hvetekornets lov.» 

Timen er kommet!
I bibelteksten fra Johannes 12 bruker Jesus flere ganger ordet «timen». Begrepet «tid» kan forstås på to måter. For det første er tiden minuttene og timene vi hver dag får. Men, «tid» kan også bety virkeligheten og tilstanden vi lever i. Livet har ulike epoker, ulike tider. Slik bruker Jesus ordet «timen» her. Denne siste påsken var en spesiell epoke i Guds tidsregning. I og ved korset er frelsens time kommet. 

Jesu time var den tid i verdenshistorien Gud hadde planlagt hvor han selv skulle gi oss muligheten til å bli forsonet med ham selv. Jesu korsfestelse var Guds time, den nye virkeligheten han kan føre oss inn i når vi aksepterer Jesu død som forutsetningen for at vi kan ha liv i Gud. Korset kom i Guds time og viser oss Guds herlighet. Derfor kan forfatteren av Hebreerbrevet skrive: «Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.» (Heb 2,9). 
Det var ingen ytre herlighet å se på Golgata da Jesus hang på korset. Men, i troen ser vi at korset er den time i verdenshistorien hvor Gud selv åpenbarer sin herlighet. 

Gud taler slik at folkemengden hører hans stemme. Da Jesus tre år tidligere ble døpt, hørtes Guds stemme. Det samme skjedde på forklarelsens berg (Matt.17), noen dager før dette møtet med grekerne. Så sier Gud at han igjen skal herliggjøre Jesu navn. Med troens øyne ser vi at det skjedde da Jesus ble løftet opp på et kors og da han tre dager senere stod opp fra de døde. 
Jesu navn vil på nytt bli herliggjort når mennesker ser nødvendigheten av og tar imot sannheten i hvetekornets lov.

BS 1806


Spørsmål til egenrefleksjon og samtale:

  • "Vi vil gjerne se Jesus" var grekernes ønske. Hvorfor kan du tenke deg å møte Jesus, og hva ville du spurt ham om?
  • Hvilke poeng ville Jesus få fram ved å bruke bildet med hvetekornet?
  • På hvilke ulike måter kan vi snakke om "tid", og hva mente Jesus når han snakket om "timen"?
  • Teksten snakker om å se Jesu herlighet. Hvordan kan vi se den?
Powered by Cornerstone