Smart nok til å holde eller bryte et løfte?
Vi var på helgetur til den svenske hovedstaden Stockholm. Som de fleste andre turister tok jeg meg en tur til Gamla Stan med sine mange gamle bygg og severdigheter. På tur innom en turistkiosk for å kjøpe noe å drikke, ble jeg stående med kaffekoppen i håden og se på postkortene de solgte. Faktisk var det ikke postkortet av det svenske slottet eller Riksdagen som stoppet blikket mitt. Nei, jeg kjøpte med meg et enkelt kort med en tegning av en dame med en blyant i hånden. Sitatet på kortet hadde fanget oppmerksomheten min. Der stod det: «En klok kvinna skriver sina löften med blyerts». «En klok kvinne skriver løftene sine med blyant.» Moralen på kortet var; vil du være klok og smart, så skriv det du lover med blyant og ikke med penn. For da kan du viske ut løftet om du ikke klarer å holde det.
Jeg lo litt av og skjønte jo ironien i teksten på postkortet. Alle setter vi pris på andre mennesker som holder det de lover. Hva med meg selv? Jeg ønsker å framstå som en troverdig person som mine venner kan stole på. Vil det likevel ikke være litt smart å gi sine løfter med noen «om» og «men», altså skrive løftene med blyant og ikke penn?
Noen utsetter å svare «ja» på en invitasjon, for det kan jo dukke opp noe mer morsomt og spennende før helgen er her. Andre tørr ikke love troskap til døden skiller de ad, for det er jo ikke sikkert de vil klare å holde det. Omkostningene med løftene blir for store, vi velger blyant framfor penn.
Den franske politikeren og militærmannen Napoleon Bonaparte skal ha sagt følgende om å love noe: «Den beste måten å holde sitt ord på, er å ikke gi det.»
Bibelen framstår som en gullgruve for den som både vil finne skriftlige løfter og enda mer se at de blir holdt og oppfylt. Guds trofasthet er tema for mange av sangtekstene vi finner i Salmenes bok. I det nye testamentet oppsummerer Paulus Guds løfter på denne måten: «For så mange som Guds løfter er, i Jesus har de fått sitt ja og amen.» (2.Kor 1,20).
Gud har lovt å passe på og være nær sin skapning. Han vil aldri svikte deg, selv om du kan føle ham både fjern og stum. Når du i din nød roper om hjelp, så er allerede hjelpen underveis. Selv om du kan oppleve at bønnesvaret drøyer, holder Gud sitt løfte om å svare og hjelpe.
Gud har ikke for vane å tale direkte og hørbart til oss mennesker. Så hvordan kan han da overbevise oss om at han er til å stole på? Han fikk noen menn og kvinner for lenge siden til å skrive ned hans løfter. Bibelens ord ble ikke skrevet med blyant, slik at Gud selv kunne viske løftene ut. Guds evige ord fant bolig i Jesus Kristus. Korset viser at Gud skrev sine frelsesløfter med blod. Du kan stole på at løftene om tilgivelse ikke vil falme, viskes ut eller gå i glemmeboken. De står fast til evig tid.
TRV 048
