Gull til de uperfekte!
Svein Anton Hansen, publ. 03.febr. -23
En svensk sangevangelist var på turne rundt om i norske bedehus og kirker. Over alt ble han ønsket varmt velkommen. Nå hadde det seg slik at turneen foregikk rett i etterkant av et vinter-OL. Uheldigvis for sangevangelisten var dette et OL der søta broder i øst hadde fått med seg så godt som ingen medaljer hjem. Nordmennene hadde derimot forsynt seg godt av gull, sølv og bronse. Dette kunne selvsagt ikke den norske konsertarrangøren og møtelederen gå upåaktet hen. Så til åpning på et av sangmøtene leste han fra Apostlenes gjerninger 3,6: «Peter sa til den lamme mannen: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå!» Møtelederen tilpasset første del av bibelordet til den svenske broderen, og leste følgende med et godt smil om munnen: «Sylv eller gull eier ni inte.»
Gull, sølv og bronse, vi måler seier og suksess i medaljer av ulikt metall. De som er raskest, kommer seg høyest opp eller lengst fram, vinner heder og ære, gull og medaljer. De olympiske leker kårer vinnere vi hyller og husker. Han som kom på den sure fjerdeplassen eller lengre ned på resultatlisten går fort i glemmeboken.
Når OL er over teller vi opp hvor mange gull, sølv og bronse nordmenn har fått med seg. Vi vil gjerne være best, vinne flest medaljer, i alle fall flere enn svenskene.
Når siste øvelse er unnagjort fortsetter den olympiske ild å brenne. For etter de vanlige olympiske leker kommer konkurransene som har fått navnet de paralympiske leker. De paralympiske leker er for utøvere med fysisk funksjonshemning.
Disippelen Peter hadde verken gull eller sølv å gi til den lamme som lå ved tempelporten i Jerusalem. Han hadde noe langt viktigere og bedre å gi mannen, nemlig kraften i Jesu navn. Den lamme ble helbredet og kunne reise seg å gå.
Guds kirke på jorden likner mer på de paralympiske leker enn på de vanlige olympiske lekene. Guds Rike er for de uperfekte, for syndige og ufullkomne mennesker. Kirken er deg og meg som av egen kraft ikke klarer å imponere Gud med våre liv. Vi får likevel være med i Guds familie. Denne familien består av oss som i åndelig forstand er blinde, døve og lamme, har mistet en fot eller en arm. Vi kan kjenne oss mislykkede og føle oss uheldige. Men, faktisk så omtaler Bibelen oss i stedet som «hellige». De hellige, det er deg og meg som tror på Jesus Kristus (Ef.1,1). Her er det heldigvis, eller skal vi si «hellig-vis» ikke forskjell på nordmenn eller svensker. Alle som tror på Jesus Kristus vinner gull. Her deles ikke ut verken sølv eller bronse.
TRV 049
