Lovsang, en hjelp til å huske (Lukas 1,46-55)
pixabay

Lovsang, en hjelp til å huske (Lukas 1,46-55)

Vi kan lære av jomfru Maria å sentrere vår lovprisning om Guds gjerninger.
Svein Anton Hansen, Lukas 1,46-55, Maria budskapsdag, publ. 12.mars-18

Det er to perioder i Jesu liv som er veldig godt beskrevet i Bibelen og nedtegnet for ettertiden. Jesu tre siste år fyller hoveddelen av evangeliene. Men også de ni første månedene av hans liv er levende skildret. Jeg tenker på månedene fra han ble unnfanget til han ble født i Betlehem. 

I de to første kapitlene hos Lukas møter vi Maria. Vi blir vi tatt med fra englebesøket og unnfangelsen til hun møter sin gravide slektning Elisabeth og helt fram til Jesus fødes. 
Maria og Elisabeth, mor til døperen Johannes, tilbrakte tre måneder sammen mens de begge var gravide.
I det de møtes hjemme hos Elisabeth, bryter begge ut i lovprisning. I versene 46-55 leser vi Marias lovsang:

«Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin ringe tjenerinne. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn. Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små. Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort. Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn, slik han hadde talt til våre fedre – mot Abraham og hans ætt, til evig tid.» 

Hvor ble det av Maria?
Jomfru Maria blir kanskje ikke så ofte talt over og sunget om i evangeliske kirkesamfunn. Jeg tok en titt på Sangboken som brukes i bedehus-norge. Det var kun en sang hvor Marias navn var nevnt, julesangen
«Det hev ei rose sprunge.» Fem julesanger nevnte ordet «jomfru» eller «møy». Det slo meg at Sangboken har mange sanger om «møye og besvær», men lite om «Maria møy». 
I dagens bibeltekst sier Maria frimodig at «fra nå av skal alle slekter prise meg salig.» Så jeg tror vi har noe å gå på her i norske bedehus og kirker. 

Lovsyng Jesus!
I de to første kapitlene hos Lukas leser vi altså om tiden fra Jesu unnfangelse til noen uker etter hans fødsel. Her lovsynges det mye! Maria, Elisabeth og mannen Sakarja lovpriser Gud. Ved Jesu fødsel møter vi et mektig lovsangskor av engler. De tenner en lovsangsbrann i hjertene på hyrdene på Betlehemsmarkene. Litt senere leser vi om Simeon og Anna Fanuelsdatter, to tjenere i Jerusalems tempel, som lovpriser. Sannelig, det ble sunget mye mens Jesus lå i Marias mage og ukene rundt den første julenatt i Betlehem.

Maria starter med å synge: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin ringe tjenerinne.» Det er min sjel, min ånd som lovpriser Gud. Lovsangen er personlig, den springer ut av et hjerte som har møtt Jesus, et hjerte som Gud har berørt. Lovsang fødes i et hjerte som elsker Gud, et hjerte Gud har flyttet inn i ved sin Hellige Ånd. 
Maria takker Gud fordi han har sett til, har hjulpet henne i hennes fattigdom. Ca. 30 år senere vil Jesus uttale følgende ord: «Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres.» (Matt.5,2). Bare den som opplever seg hjelpeløs ber om nåde. Bare den som er tom i seg selv kommer til å be om en guddommelig fylde. 

Stor og mektig er du den hellige!
«Han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, hellig er hans navn» fortsetter Maria å lovsynge. Lovprisning har alltid Guds person og hans gjerninger i fokus. Gud er hellig og stor. Han har gjort mektige gjerninger. Derfor fortjener han vår lovprisning. Så flyter lovprisningen over i takken når vi ser at Guds gjerninger ble gjort mot meg. Tenk at det nettopp var mot meg Gud var god, mot meg at han gjorde så mye godt. Takk skal du ha gode Gud!

Hellig er Guds navn. Ordet «hellig» kan være vanskelig å få tak på. Vi knytter ofte moral og hvordan vi lever til ordet hellig. Men, jeg blir ikke hellig når jeg bare gjøre flere gode enn dårlige handlinger. Hellig beskriver hvem Gud er, mer enn at det er en egenskap ved Gud. Kanskje kan ordet «annerledes» beskrive hva som menes med hellig. Gud er annerledes enn oss mennesker. Han tenker og handler annerledes. Mest av alt bor det en renhet og fullkommenhet i Gud, så totalt annerledes enn hva som preger oss syndige mennesker. 

«Han som ...»
I versene 50-55 leser vi at Maria lovpriser Gud for alle hans store gjerninger. Det er ikke Marias følelser eller religiøse opplevelser som står i sentrum for tilbedelsen. «Han», Gud selv er subjektet. Maria ser tilbake på Israels historie, men også sitt eget liv. Hva forteller Israels historie og Marias liv om Herren Gud? Jo, at han har vært trofast mot sitt folk, at han har løftet opp de fattige og utstøtte og at de rike og mektige mistet sine maktposisjoner. Slik har Gud vært, og da kan vi være trygge på at han også vil handle slik i framtiden. 
Marias lovprisning kan vi godt lese sammen med starten av Davids lovprisning i Salme 103: «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!» Guds gjerninger i fortiden gir oss trygghet for at han vil handle slik i framtiden også.
Gud er forutsigbar i sin godhet.

Ikke glem at ...
Marias lovsang i Lukas 1,46-55 vil minne oss på at vi ikke glemmer å takke og lovsynge. Glem ikke hva Gud har gjort i historien, også mot deg personlig. Glem ikke at Gud vil handle på samme måte også i framtiden. Og til slutt, ikke glem å overlevere troen til neste generasjon. «Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham» sang Maria. Den slekten som har opplevd og lært Guds godhet å kjenne, må overlevere sine erfaringer til neste generasjon. Bare den menighet som overleverer vil klare å overleve. 

Maria fortalte sine opplevelser til legen Lukas som skrev dette ned i sitt evangelium. Så har Marias erfaringer med Gud og Lukas sine nedtegnelser blitt overlevert fram til vår tid. Hvis vi husker på og er oss bevisst å overlevere evangeliet til neste generasjon, så vil kristentroen overleve i Norge. 

BS 1811 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:
•    Hva kan grunnene være til at jomfru Maria i så liten grad synges om og tales over?
•    Lovsangen fødes i et hjerte Gud har fått berøre. Hva har du/dere opplevd som gjør at du/dere kan lovprise? Hvorfor må vi ikke glemme å lovprise Gud?
•    Hva menes med at Gud er «hellig»?
•    Hva ønsker du/dere å overlevere til neste generasjon?

Powered by Cornerstone