Se opp og fram!
Svein Anton Hansen, publ. 13.februar -23
Vi har kommet et godt stykke ut i løpet. Skiløperne har gått flere kilometer nå. Målet er i sikte noen få kilometer der framme. Før de kommer dit må de kjempe mot melkesyra som siger på i muskulaturen. Vi som følger skiløperne på TV fra godstolen i stua, ser at mange nå begynner å se ned på skituppene. De virker slitne, hodene henger litt på skakke. En av de norske løperne ligger i front. TV-reporteren virker ivrig, men samtidig litt bekymret for den norske ledelsen. Han utbryter: «Nå må du løfte blikket! Ikke se ned på skituppene. Se framover!»
Den samme mekanismen kan fort prege livet mitt og ditt også. Når vi blir slitne, kan vi fort se ned og synes alt virker trist og leit i livet. Når jeg ser ned, ser jeg enten min egen navle eller ti tær. Vi blir så fort selvsentrerte når livet går oss imot. Selvmedlidenheten kommer snikende og setter seg fast. Når jeg er sliten, snevres fort horisonten i livet inn. Så sitter jeg igjen med «jeg, meg og mitt».
«La oss legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» Slik oppfordrer Hebreerbrevets forfatter oss til å skifte fokus. (Heb.br. 12,1-2)
Ikke bare når vi blir slitne og lei i livet, men hver dag, alltid kan vi løfte blikket og se opp mot Jesus. Han som skapte troen vil også hjelpe oss å fullføre trosløpet. Når jeg ser ned kan jeg fort miste målet av synet. Når jeg kun ser min egen synd, kommer mismodigheten snikende. Når jeg derimot løfter blikket og ser på Jesus, da fyller gleden og håpet en trett evighetsvandrer. Se opp og se fram!
TRV 057
