Dagen da døden døde (Matteus 28,1-7)
Anita Aardalsbakke

Dagen da døden døde (Matteus 28,1-7)

Et jordskjelv, en engel og et revolusjonerende budskap snur livene opp ned for noen kvinner som var tidlig oppe en søndags morgen. Ordene «Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått!» gir fortsatt evighetshåp og forandrer liv.
Svein Anton Hansen, Matteus 28,1-7, 1.påskedag, publ. 30.mars-18

«Jesus er oppstanden. Ja, Kristus er sannelig oppstanden!» Slik har kristne hilst hverandre i 2000 år. 1.påsekdag, vi feirer at vi har en levende frelser. Vi feirer at vi som kristne ikke tilhører en fortidsminneforening, men er levende mennesker i et levende fellesskap med en levende frelser. 1.påskedag gir oss grunn til å si både «Amen» og «Halleluja»! 

Vi leser om oppstandelsesdagen fra Matteus 28,1-7: 
«Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og klærne hans var hvite som snø. De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere nå av sted og si til disiplene hans: Han er reist opp fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere dette!»

Maria Magdalena og Maria, Jesu mor var på vei til Jesu grav for å salve Jesus. Alle fire evangelistene skriver om denne hendelsen på oppstandelsesdagen. Flere kvinner var også på vei. Salome og Johanna er navnet på to av dem. Stemningen var naturlig nok heller laber. På vei til graven ved Golgata visste de lite om at denne dagen skulle komme til å bli den største i deres liv og senere for millioner andre. 1.påskedag er dagen da døden selv dør. Oppstandelsesdagen er dagen da seieren over synden fra Langfredag får sitt godkjenningsstempel fra høyeste hold, fra Gud selv. 

Søk den korsfestede!
«Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede» (v.5). Engelen kvinnene møtte ved den tomme graven visste at de søkte den korsfestede. 
Gjør du det? Det bør og må vi gjøre hvis vi vil kjenne Bibelens Jesus. For han ble korsfestet for dine og mine feil, «synder» som Bibelen kaller det. På korset gav Jesus sitt blod, sitt liv for å sone synden som stenger for et åpent og oppgjort forhold mellom Skaperen og oss. Søk Jesus «den korsfestede» og vi vil oppleve å bli tilgitt av Gud.

Oppstått!
«Han er ikke her, han er oppstått!» (v.6) var de glade og oppmuntrende ord, men også det uforståelige budskapet kvinnene hørte fra engelen. Bibelteksten bruker her en passiv form på verbet «oppstå». Så egentlig står det at «han er blitt reist opp.» Dette markerer enda sterkere at det var Gud selv som reiste Jesus opp fra de døde. Gud sendte sin oppstandelseskraft fra himmelen inn i Jesu døde legeme. 
En kristen og en muslim diskuterte hvem som hadde den beste religionen. Muslimen sa at det måtte jo være ham siden han kunne besøke gravstedet i Mekka til hans store forbilde Muhammed. «Det kan ikke du som kristen», fortsatte han. «Nettopp!» svarte den kristne. «For vi har ikke noen grav etter Jesus.» Jesus ligger ikke i dag i en ukjent grav i gamlebyen i Jerusalem. «Han er ikke her!» proklamerte engelen. 

Oppstått for å gå i forveien
«Skynd dere nå av sted og si til disiplene hans: Han er oppstått fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere dette!» (v.7). 
Maria Magdalena, Maria Jesu mor og de andre kvinnene fikk et personlig og direkte møte med Guds engel. Evangelistene forteller at de småløp tilbake til disiplene for å fortelle dem det glade og store budskapet om at Jesus var stått opp fra de døde. Men, innvendig var de ikke bare fylt med boblende glede og stor vitnetrang. Det tegnes også et bilde av forvirrede kvinner som kjente på frykt. Markus skriver at de skalv og var forvirrede. 

Maria Magdalene går så en ny tur ut til graven. Der får hun møte Jesus. Senere kan vi lese om at alle disiplene fikk møte den oppstandne, ja, opptil flere ganger. Gradvis forduftet tvilen og forvirringen stilnet. Frimodige og glade delte de budskapet om at Jesus lever!
Vi kan også fortelle og dele budskapet om at Jesus lever i dag. Historien endte ikke med en død kropp som ble tatt ned av korset og lagt i en grav. 
Jesus lever i dag i himmelen. Der sitter han og ber om at vi skal bli frelst og bevart i troen. Samtidig lever han også i en troendes hjerte. Her har han flyttet inn med sin Hellige Ånd. Videre blir Jesus levende for oss nå vi leser og hører fra Bibelen, blir døpt til ham og vi mottar nattverden. Så har han selv lovet oss at «der to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dere» (Matt.18,20). Jesus lever usynlig blant oss i våre kristne fellesskap. Vil du søke den oppstandne, så finner du han også i det kristne fellesskapet. 

Stå opp fra de døde?
Men, er det i det hele tatt mulig at noen kan stå opp fra de døde? «Jeg verken kan eller vil tro på Jesus og kristendommen. Det må være løgn, for døde mennesker står jo ikke opp fra de døde» tenker og sier noen. Jeg kan godt forstå at mange tenker i disse baner. For hvem av oss har vel sett eller opplevd at et menneske har stått opp fra de døde? Her er vi ved sakens kjerne. Mennesker står ikke opp fra de døde. Nettopp derfor så er det så utrolig og stort at Jesus stod opp fra de døde. Hadde det vært sånn rimelig normalt at folk av og til stod opp fra de døde, så ville det ikke vært noe spesielt med Jesu oppstandelse. Jesus var og er spesiell, ja, enestående. Han seiret over døden slik at døden døde og livet vant. 

Langfredag og 1.påskedag henger sammen og må aldri skilles. Han som døde for våre synders skyld, han viser ved sin oppstandelse at Gud godtar hans offerdød. Langfredag og 1.påskedag ber oss søke Jesus den korsfestede og søke Jesus der Han er å finne i dag.
Vi kan være trygge og stole på at Jesus har stått opp. På grunn av Jesu oppstandelse kan vi være frimodige for Gud og mennesker, for vi har en levende frelser

BS 1813 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

•    Hva tror du/dere de første kristne ville understreke for seg selv og en ikke-kristen verden da de sa: «Jesus er oppstanden. Ja, Kristus er sannelig oppstanden!»?
•    Hvorfor er det så riktig å nettopp søke Jesus «den korsfestede»?
•    Hva gjør kristendommen så unik ved at Jesus har stått opp fra de døde?
•    Hvor og hvordan kan vi møte den levende Jesus i dag? 

Powered by Cornerstone