Dagen da døden døde (Matteus 28,1-10)

«Jesus er oppstanden. Ja, Kristus er sannelig oppstanden!» Slik har kristne verden over hilst hverandre i 2000 år. 1.påsekdag feirer vi at vi har en levende frelser, og ikke bare minnes et ekstra godt menneske eller en stor profet som en gang i tiden levde. Som kristne tilhører vi ikke en fortidsminneforening. Nei, vi er levende mennesker som er del av et levende fellesskap med en levende frelser. 1.påskedag gir oss god grunn til å si både «Amen» og «Halleluja»!

Alle de fire evangeliene i Det nye testamentet gir stor plass til Jesu oppstandelse. Evangelisten Matteus skriver følgende om hva som skjedde på oppstandelsesdagen:

«¹ Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. ² Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. ³ Han var som lyn å se til, og klærne hans var hvite som snø. ⁴ De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde. ⁵ Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. ⁶ Han er ikke her, han er blitt reist opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! ⁷ Skynd dere nå av sted og si til disiplene hans: Han er reist opp fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere dette! ⁸ De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede. De løp av sted for å fortelle det til disiplene hans. ⁹ Og se, Jesus kom i møte med dem, og sa: Vær hilset! De gikk da fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. ¹⁰ Da sier Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.» (Matteus 28,1-10)

Maria Magdalena og «den andre Maria», altså Jesu mor, var på vei til Jesu grav. Matteus skriver nøkternt at de skulle «se til graven». Evangelistene Markus og Lukas understreker at kvinnene skulle salve Jesus. Flere kvinner var også på vei. Salome og Johanna er navnet på to av dem. Vi kan anta at stemningen naturlig nok var heller laber. På vei til graven ved Golgata visste de lite om at nettopp denne dagen skulle komme til å bli den største i deres liv og senere for millioner andre opp gjennom historien. 1.påskedag står for en troende som dagen da døden selv dør. Oppstandelsesdagen er dagen da Jesu seier over synden fra Langfredag får sitt godkjenningsstempel fra høyeste hold - fra Gud selv. Paulus skriver til de kristne i Roma at Jesus «er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.» (Rom. 1,4).

Jordskjelv og en engel
Matteus er alene av evangelistene å skrive at det kom et jordskjelv og at en «Herrens engel» steg ned fra himmelen. I Det gamle testamentet kan vi noen ganger lese at Gud selv sendte en egen engel når han skulle åpenbare noe stort og mektig for israelittene. «Herrens engel» viste seg også da Jesus ble født. Her i møte med de to Maria-ene vil engelen gi kvinnene nyheten om at Jesus er stått opp samt oppdraget om å dele denne nyheten med Jesu disipler.

Søk den korsfestede!
«Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.» (v.5). Engelen som kvinnene møter ved den tomme graven, vet at kvinnene kommer til graven for å se til den korsfestede som nå er død (trodde kvinnene). Budskapet engelen har er selve høydepunktet i oppstandelsesfortellingen. Oppfordringen om ikke å frykte lyder flere ganger når syndige mennesker møter den hellige Gud. Engelen vil forsikre de redde kvinnene om at de ikke har noen grunn til å frykte.

Enhver troende må spørre seg selv om vi søker «den korsfestede». For, det bør og må vi gjøre hvis vi vil kjenne Bibelens Jesus. For han ble korsfestet for våre feil og synder. På korset gav Jesus sitt blod, sitt liv for å sone synden som stenger for et åpent og oppgjort forhold mellom Skaperen og mennesket. Vi kalles til å søke Jesus både som den korsfestede og den oppstandne om vi vil oppleve å få syndenes tilgivelse av Herren Gud.

Oppstått!
«Han er ikke her, han er oppstått!» (v.6) var de glade og oppmuntrende ord, men også det uforståelige budskapet kvinnene hørte fra engelen. Bibelteksten bruker her en passiv form på verbet «oppstå». Matteus skriver at «han [Jesus] er blitt reist opp.» Denne skrivemåten og verbformen markerer enda sterkere at det var Gud selv som aktivt reiste Jesus opp fra de døde. Gud sendte sin oppstandelseskraft fra himmelen inn i det døde legemet, og Jesus ble reist opp av graven.

En levende Jesus er det all grunn til å glede seg over. En død Jesus ville med århundrene kun blitt en religiøs kultfigur og et forhistorisk forbilde. Heldigvis sluttet det ikke med Golgatas kors. Han ble levende igjen, ja, enda bedre - Han lever i dag! I andre religioner kan man besøke f.eks. Muhammeds grav i Medina eller oppleve andre religiøse ledere sitt siste hvilested. Kristne har kun en tom grav å besøke i Jerusalem. Fordi graven nå er tom, kan Gud fylle oss med det nye oppstandelseslivet.

Oppstått for å gå i forveien
«Skynd dere nå av sted og si til disiplene hans: Han er oppstått fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea, der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere dette!» (v.7).

Maria Magdalena, Maria Jesu mor og de andre kvinnene fikk et personlig og direkte møte med Guds engel. Evangelistene forteller at de småløp tilbake til disiplene for å fortelle dem det glade og store budskapet om at Jesus var stått opp fra de døde. Men samtidig, innvendig var de ikke bare fylt med boblende glede og stor vitnetrang. Det tegnes også et bilde av forvirrede kvinner som kjente på frykt. Markus skriver at de skalv og var forvirrede. (Markus 16,8).

Disippelen Johannes vitner mer utførlig om Maria Magdalena sitt møte med den oppståtte Jesus Kristus. (Johannes 20,11-18). Av kvinnene og disiplene er det hun som er hovedperson i oppstandelsesfortellingene. Ifølge Johannes går hun en ny tur ut til graven. Der får hun møte og samtale med Jesus. Hun får også beskjed om å gå til disiplene med bud om at Jesus vil treffe dem. Senere kan vi lese om at alle disiplene opptil flere ganger får møte den oppstandne. Gradvis fordufter tvilen og forvirringen stilner. Frimodige og glade begynner de å dele budskapet om at Jesus lever!

Kristne i vår tid kan også fortelle og dele budskapet om at Jesus lever i dag. Historien endte ikke med en død kropp som ble tatt ned av korset og lagt i en grav, for så å forsvinne ut av historien.

Jesus lever i dag i himmelen. Der sitter han og ber om at mennesker skal bli frelste og at kristne skal bli bevarte i troen. Samtidig lever han også i en troendes hjerte. Der har han flyttet inn med sin Hellige Ånd.

Videre blir Jesus levende for oss nå vi leser og hører fra Bibelen, blir døpt til ham og vi mottar nattverden. Så har han selv lovet oss at «der to eler tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dere» (Matteus 18,20). Jesus lever usynlig blant oss i våre kristne fellesskap.

Stå opp fra de døde?
Men er det i det hele tatt mulig at noen kan stå opp fra de døde? «Jeg verken kan eller vil tro på Jesus og kristendommen. Det må være løgn, for døde mennesker står jo ikke opp fra de døde!» Slik tenker forståelig nok mange mennesker. For hvem har vel sett eller opplevd at et menneske har stått opp fra de døde? Men nettopp her er vi ved sakens kjerne: Mennesker står ikke opp fra døden. Nettopp derfor er det så utrolig stort at Jesus stod opp fra de døde. Hadde vi erfart sånn rimelig innimellom at folk av og til stod opp igjen, så ville det ikke vært noe spesielt med Jesu oppstandelse. Men Jesus var og er spesiell, ja, enestående. Han seiret over døden slik at døden døde og livet vant.

Langfredag og 1.påskedag henger sammen og verken kan eller må skilles. Han som døde for våre synders skyld, han viser ved sin oppstandelse at Gud godtar hans offerdød. Langfredag og 1.påskedag ber oss søke Jesus den korsfestede og søke Jesus der han er å finne i dag.

Vi kan være trygge og stole på at Jesus har stått opp. På grunn av Jesu oppstandelse kan vi være frimodige for Gud og mennesker, for vi har en levende frelser.

BS 2413

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Hva tror du/dere de første kristne ville understreke for seg selv og en ikke-kristen verden da de sa: «Jesus er oppstanden. Ja, Kristus er sannelig oppstanden!»?
• Hvorfor er det så riktig og viktig nettopp å søke Jesus «den korsfestede»?
• Hva gjør kristendommen så unik ved at Jesus har stått opp fra de døde?
• Hvor og hvordan kan vi møte den levende Jesus i dag?

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren