Bøyd og ydmyket
Svein Anton Hansen

Bøyd og ydmyket

Noen tunge snøfall i livet må vi alle regne med. Jeg håper at jeg med år og alder fortsatt kan være formbar og ha evnen til å bøye meg når det er nødvendig.
Svein Anton Hansen, publ. 13.april-18

Det hadde vært en ekstra lang og snørik vinter. Selv langt ut i april lå snøen fortsatt metertykk i innlandet.
- Det går nok fortsatt noen uker før bøndene får gjødslet markene her, tenkte jeg mens jeg betraktet det hvite landskapet gjennom togvinduet på vei sørover. Et litt morsomt bilde viste seg flere ganger langs det snødekkede skogsområdet. Små bjørketrær hadde fått så mye snø over seg i løpet av vinteren, at toppen av treet stod bøyd ned i snøen. Trærne så ut som en U, bare opp ned. De var bøyde, men ikke knekte.
Ved siden av stod andre eldre trær. Disse hadde gjerne en eller flere grener som var knekt under vinterens snøfall.
Det slo meg at unge trær er bøyelige og føyelige, mens eldre trær er nærmest umulige å bøye. På togturen videre ble jeg sittende å fundere over dette bildet. Forteller det en sannhet om oss mennesker, om stolthet og ydmyket? Kan det være slik at jo eldre vi blir, jo mindre føyelige og formbare blir vi? Er det slik at jo lenger vi lever, jo mer stae og mindre endringsvillige blir vi?

Flere ganger i Bibelen møter vi følgende uttrykk: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (Jakob 4,6; 1.Pet.5,5).

Ydmykhet, det høres nærmest ut som et museumsord. Ordet og tilstanden virker i alle fall ikke særlig tiltrekkende. Samtidig vet nok de fleste av oss at vi trenger å lære mer om ydmykhet. Vel, det skal visst bare være en måte å lære ydmykhet på, nemlig ved å bli ydmyket.
Jeg ble avslørt i en halvløgn. Jeg ble irettesatt fordi jeg hadde tatt noen tvilsomme snarveier i livet.
Noen gjennomskuet meg, at det ikke helt var samsvar mellom det jeg sa og de gjerningene jeg gjorde.
Ja, jeg kom visst bokstavelig talt til å gå med bøyd nakke noen timer eller dager.

Høyreiste, tykke og stolte trær knakk under tyngden av all snøen som lavet ned. De unge og tynne bjørketrærne lot seg bøye uten å knekke. Noen tunge snøfall i livet må vi alle regne med. Jeg håper at jeg med år og alder fortsatt kan være formbar og ha evnen til å bøye meg når det er nødvendig.

TRV 060

Powered by Cornerstone