Et nytt bud: Elsk hverandre (Johannes 13,30-35)
pixabay

Et nytt bud: Elsk hverandre (Johannes 13,30-35)

Jesus setter selv en høy standard for hva det vil si å elske når han gir sitt liv i døden. Hvordan kan Guds ubetingede kjærlighet være forbilde for oss slik at vi elsker hverandre?
Av Svein Anton Hansen, Johannes 13,30-35, 4.søndag etter påske, publ. 18.april-18

Ord om å elske hverandre og ha kjærlighet til vår neste, klinger alltid godt i ørene våre. Når Jesus i tillegg snakker om at Gud skal herliggjøre ham, kan vi fort se for oss god stemning og trivelig atmosfære da Jesus og disiplene spiste det siste måltidet sammen. Men, rammen rundt talen vi leser om i Johannes 13 var alt annet enn lystig. Disippelen Judas var i ferd med å forråde Jesus. Selv var Jesus på vei mot lidelse og kors.

En del av den siste talen Jesus holdt til disiplene, finner vi i Johannes 13,30-35:
«Da Judas hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Men det var natt. Da han var gått, sa Jesus: Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham. Er Gud herliggjort i ham, da skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal snart herliggjøre ham. Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal lete etter meg, og som jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme. Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.»

Nattens makt
Judas har akkurat forlatt nattverdsalen hvor Jesus og de 12 disiplene var samlet til det siste måltidet. Johannes som skriver evangeliet, legger til følgende setning mettet med innhold: «Men det var natt.» Johannes er ikke først og fremst opptatt av å fortelle når på døgnet dette skjedde. Han legger mer enn som så i ordet «natt». Natten er en tilstand. Natten er mørk og mørket symboliserer en makt. Ensomhetens natt holdt på å fylle Jesu hjerte. Svikets og feighetens natt fylte etter hvert disiplenes hjerter. De jødiske lederne fikk sine hjerter formørket av hatet, mens Judas endte i en evig mørk natt. Aldri i menneskets historie har en natt vært mørkere, lengre og fyllt med så mørke krefter enn natten mellom skjærtorsdag og langfredag.

Hvilken herlighet?
Flere ganger i denne bibelteksten bruker Jesus ordet «herlighet» eller «herliggjøre». Kanskje mest spesielt er uttrykket «nå er Menneskesønnen herliggjort» rett etter at Judas hadde forlatt dem. Mener Menneskesønnen Jesus at Judas sitt svik er med å herliggjøre ham?
Jeg tenker heller at alt som skjedde denne påsken var med å herliggjøre Jesus. Lidelse, svik, død på korset og oppstandelsen viser til sammen Guds herlighet og storhet.
I alle andre religioner vil det være utenkelig at lidelse og tap skulle vise at deres gud er herlig. En Gud som dør er ikke noe annet enn en selvmotsigelse. Men, dette er ingen selvmotsigelse i den kristne tro. Nettopp i sviket og fornedrelsen, i tapet og døden viser Gud sin herlighet. Lidelse og kors var ikke bare et forspill til herligheten i Jesu oppstandelse. Nei, selve lidelsen og Jesu korsdød viser oss Guds herlighet.

Hele Jesu liv står under Guds herlighet. Ikke bare de gode dagene, ikke bare de gangene han gjorde tegn og under, ikke bare de gangene Jesus samlet tusenvis av mennesker, men også de tunge dagene levde han under Guds velsignelse og herlighet. Til forskjell fra andre religioner vitner nederlag, motgang, ja, til og med død om Guds herlighet.

I Hebreerbrevet 2,9 leser vi nettopp om denne sannheten: «Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.»
I den kristne troen ser vi Guds storhet og herlighet i døden, ved at Jesus døde for oss. En kristen tro uten lidelse, kors og soning av synd, er ingen herlig frelsende tro.

Jesus gir videre disiplene et forvarsel om hva som kommer. «Ennå en liten stund er jeg hos dere.»
Sakte men sikkert begynner det å gå opp for disiplene at noe ekstraordinært skal skje denne påsken.
Jesus har tidligere snakket om at Menneskesønnen skal lide og dø for siden å stå opp igjen. At de kommer til å bli skilt fra Jesus, blir tydelig når han sier at «dit jeg går, kan dere ikke komme». Dit Jesus går, det kan være at han tenker både på korset men også på himmelfarten.

Elsk hverandre!
Disiplene ble mismodige da de etter hvert skjønte at Jesus skulle bli tatt fra dem. Vanskelige tider med motgang kan enten gjøre at vi mennesker glir fra hverandre, eller at vi kommer nærmere sammen. Muligens så Jesus faren i at mismodighet og kraftløshet skulle prege disiplenes liv. Kanskje stod de i fare for at nattens mørke og kulde ville fylle disiplenes hverdag etter at Jesus var reist tilbake til himmelen. Kanskje det er noe av bakteppet for at Jesus så innstendig ber disiplene om å elske hverandre. «Dere skal elske hverandre!» Det høres nærmest ut som et krav. Kan noen virkelig kreve at vi skal, må elske hverandre?
Er ikke kjærligheten et frivillig valg?
Vel, som syndere ligger det ikke så alt for naturlig for oss å elske hverandre. Å elske seg selv har aldri vært så veldig krevende. Men, å elske min neste på samme måte som Jesus elsket oss, se det blir fort mer krevende.
Nå er det egentlig ikke et helt nytt bud Jesus gir dem. Allerede i 3.Mos.19,18 sier Herren Gud at vi skal elske vår neste som oss selv. Det nye i budet om å elske hverandre ligger i dette at nå har vi som kristne et kjærlighetsfellesskap knyttet til Jesus død og oppstandelse. Vi lever i et gjensidig tilgivelsens fellesskap med samme behov for nåde for våre synder.

«Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre» fortsetter Jesus. Jeg trenger heldigvis ikke lete i mitt eget indre for å finne både nok og riktig kjærlighet. Forbildet på ekte kjærlighet ligger utenfor meg selv, i Jesu eget liv og hans lære. Så, hvordan elsket Jesus? Jo, tidligere i Johannes kap. 13 kan vi lese om en Herre og frelser som vasker syndige menneskers føtter. Jesus elsker ved å tjene. Videre viser Guds kjærlighet seg alltid i gjerning og ikke i en følelse. Gud elsker ved å gi. Jesu forbilledlige kjærlighet kjennetegnes videre ved å være ubetinget. Vi skal ikke kun elske de vi kan vente å få noe igjen av.
Gud elsker den som ikke er elskverdig i seg selv. Kan du og jeg klare en slik grensesprengende kjærlighet? Nei, ikke i oss selv. Men, får Guds Ånd fylle våre liv, så vil denne form for kjærlighet Jesus snakker om også prege oss.

Til slutt sier Jesus: «Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.» En ekte innbyrdes kjærlighet vil være et sterkt vitnesbyrd om det nye livet som har fylt oss som bekjenner Jesu navn. Få, om ingen ting er så ødeleggende for budskapet om Jesus som kristne som snakker stygt om og behandler hverandre dårlig. Men snur vi på flisen, ingen ting gir et så sterkt vitnebyrd om kraften i evangeliet som kristne som viser ikke bare sine egne men også sine motstandere Guds kjærlighet.

BS 1816
 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • På hvilke måter kan natten, mørket vise seg å være en makt?
  • Nevn ulike situasjoner i Jesu liv der han viser sin herlighet.
  • Hva må til for at det å elske hverandre ikke skal oppleves som et krav, men som en indre drivkraft?
  • Drøft/ grunn på dette med at den gjensidige kjærligheten kristne viser til hverandre er et godt vitnesbyrd om troen på Jesus.
Powered by Cornerstone