Troen som trumfer loven (Galaterne 3,23-29)
pixabay

Troen som trumfer loven (Galaterne 3,23-29)

Når Loven kommer og banker på hjertedøren, vil synden og frykten følge med om jeg slipper Loven inn i hjertet. Når Jesus kommer og banker på den samme hjertedøren, så kan jeg i stedet åpne for friheten, gleden og frimodigheten.
Svein Anton Hansen, Galaterne 3,23-29, 2.søndag i treenighetstiden, publ. 30.mai-18

Det murret litt i menighetene. Stemningen var ikke helt på topp. Det hadde kommet inn uenighet blant de kristne i flere menigheter i området Galatia i Lilleasia. Noen av lederne lærte nå at de menn som ble kristne måtte la seg omskjære slik som jødene gjorde med sine guttebarn. Hedninger som ble kristne måtte følge jødiske regler, Moseloven og gammeltestamentlige påbud. Andre mente at det måtte være nok å tro på Jesus Kristus slik som Paulus hadde lært dem. Apostelen Paulus får høre om de teologiske diskusjonene som pågikk i menighetene. Derfor skriver han et brev til dem, kalt Galaterbrevet. I brevet forklarer han blant annet forholdet mellom den gammeltestamentlige loven og friheten i Jesus Kristus, forholdet mellom lovoppfyllelse og evangeliet om Guds nåde i Jesus Kristus. Vi kommer til kort med våre gode forsøk på å imponere Gud med våre liv. Vi vil så gjerne prøve å gjøre vårt beste for at Gud kan elske oss mer. Men, selv om vi anstrenger oss til det ytterste for å holde Guds lov, så vil det bare bli mer klart for oss at vi kommer til kort.

Om forholdet Guds lov, troen på Jesus og det å bli rettferdig for Gud, skriver Paulus om i Galaterne 3,23-29:

«Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik er loven blitt vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.»

Loven?
«Loven» er et begrep som i Bibelen brukes med ulike betydninger. Loven handler om mer enn de 10 bud. Egentlig beskriver loven Guds krav og Guds vilje til hellighet. Paulus sier i dette bibelavsnittet at vi mennesker blir holdt i varetekt under loven. Varetekt og fengsel er ikke helt samme sak. Fengselsstraff får vi når vi dømmes skyldig. Varetekt er stedet den anklagede må sitte fram til han dømmes fri eller skyldig.
Paulus skriver at før vi lærer å kjenne Jesus, så er vi «innestengte», altså ufrie. Guds lov får meg nettopp til å innse at jeg er en synder, at synden hersker i livet mitt. Så er vi mennesker laget slik at vi ønsker å blidgjøre en vi har syndet mot. Vi prøver å gjøre så godt vi kan ved å oppfylle krav som loven stiller. Prøver jeg denne måten overfor Gud, så erfarer jeg bare at synden blir enda større, at jeg er mer syndig enn jeg i utgangspunktet trodde. Da erfarer jeg det som Paulus skriver at «jeg ved loven er død for loven.» (Gal.2,19).
Guds lov er både god og rett. De 10 bud bør vi så definitivt prøve å etterleve, både som enkeltpersoner og som samfunn. Da bruker og praktiserer vi Guds lov på en god måte. Prøver jeg derimot lovens vei overfor Gud, så vil jeg bare erfare at loven tar fra meg håpet om at mine egne åndelige anstrengelser vil hjelpe på gudsforholdet.
Paulus ville fortelle galaterne den gang, og oss i vår tid, at loven ikke kan gjøre oss frie, bare mer bundne til syndens makt.

Lede barnet
Paulus fortsetter med å skrive at loven er vår vokter til Kristus. På grunnspråket er «pedagog» ordet som brukes for «vokter». På norsk brukes pedagog synonymt for lærer. Men, egentlig hadde pedagogen som oppgave å lede og føre barnet til skolen, til læreren. Slik sett var pedagogen en vokter. Med dette bildet ønsker Paulus å få fram poenget at loven var en vokter som ledet mennesket fram til den endelige læreren, Jesus stod fram. Noen bibelutgaver bruker ordet «tuktemester» i stedet for «vokter». Kanskje kunne vi også ha brukt ordet «påpasser». Loven skulle passe på den troendes liv fram til Jesus ble født og evangeliet i menneskelig skikkelse stod foran oss. Nå er Kristus kommet, og nå gjelder troen og ikke loven som det prinsipp vi skal leve våre trosliv etter.

Både i denne bibelteksten og ellers hos Paulus, finner vi en dobbelthet når det gjelder loven. For det første hadde den sin glanstid fram til Jesus kom. Samtidig kan vi også forstå uttrykket «en vokter til Jesus» på et dypere plan. Når jeg av god vilje ønsker å oppfylle lovens krav og bud for å prøve å imponere Gud, så erfarer jeg at syndens realitet i mitt liv bare blir større. Til slutt må jeg innse og innrømme for meg selv og Gud at jeg ikke klarer å lage min egen vei til Gud. Jeg må gi opp prosjektet at Gud belønner mine åndelige anstrengelser for å gi meg sitt vennskap. Erfaringen av å komme til kort overfor Gud, er en følge av mitt forsøk på å oppfylle lovens krav og bud. Jeg må bare kapitulere overfor den hellige Gud. Så har jeg bare ett håp igjen, at Gud vil ta imot meg i sin nåde. Da velger jeg bort lovens vei og vil i stedet tro på Guds nåde og Jesu rettferdighet. Også på denne måten blir loven en tuktemester til Kristus.

Troen er kommet
I versene 25-26 sier Paulus at siden troen er kommet, så er vi ikke lenger under vokteren, altså loven. Paulus beskriver vår nye tilstand som kristne etter kors og oppstandelse. Nå er vi frie fra påpasseren, vokteren. Troen er kommet. Paulus kunne like godt skrevet: «Jesus er kommet» eller «evangeliet er kommet». Et nytt trosinnhold har kommet til oss: omvendelse fra synd og tro på Guds nåde. Videre kommer troen daglig når du hører evangeliet om Jesus frelsesgjerning. Når loven kommer og banker på hjertedøren, vil synden og frykten følge med om jeg slipper loven inn i hjertet. Når Jesus kommer og banker på den samme hjertedøren, så kan jeg i stedet åpne for friheten, gleden og frimodigheten.

Kristne den gang som i dag kan lure på om vi skal forkaste Guds lov, om den hører til på historiens søppelfylling. Men nei, det mente heller ikke Paulus. Guds lov er rettferdig og god. Den kan likevel ikke hjelpe oss til å bli rettferdige for Gud. Den kan bare avsløre at vi er syndere og kommer til kort overfor den hellige Gud. Jesus kom ikke for å oppheve loven. Nei, han kom for å oppfylle lovens krav (Rom.3,31).

Dåp og nye klær
Paulus fortsetter i vers 27 i Galaterne kap. 3 med å si at vi som har blitt døpt til Jesus, har kledd oss i nye klær. Klær skaper folk, sier uttrykket. Merkevaren er 2000 år gammel og heter ikke Levis men Kristus. Å legge fra seg de gamle klærne og kle seg i nye sier noe om at vi i Jesus har fått en ny identitet. Så er det ikke jeg som eier klærne, men klærne som eier meg. Å være kledd i Kristus vil si at han nå har blitt min Herre og er den som eier meg. Dette er den kristne dåps egentlige betydning, at nå tilhører jeg en ny eier. En ny herre har ved dåpen flyttet inn i hjertet mitt.

I dåpen er vi alle like nakne og hjelpeløse. Vi er også like på den måten at vi kommer til dåpen med det samme utgangspunkt, at vi er syndere. Vi trenger videre den samme frelse som vi mottar i den samme kristne dåp. Derfor kan Paulus si at her er det ikke noen forskjell på slaver eller frie, menn eller kvinner, jødekristne eller hedningkristne. Gud gjør ikke forskjell på måten han frelser oss på, uansett kjønn, sosial eller åndelig stilling og rang.

Arvinger
Det fantes altså noen jødekristne på Paulus sin tid som mente at hedningene som ble kristne måtte omskjæres og leve etter de jødiske lover hvis de skulle være skikkelige kristne. Enkelte jødekristne ville holde troens far Abraham for seg selv. Skulle hedningkristne få kalle seg barn av Abraham, ja, så måtte de jammen leve etter de gammeltestamentlige lover og regler. Men, Paulus så faren som lurte. Nye kristne i Galatia ville fort miste friheten i evangeliet hvis de fulgte disse falske rådene. Derfor bruker Paulus så stor del av Galaterbrevet på å understreke at den kristne friheten ligger i evangeliet om Guds nåde og rettferdighet, og ikke i graden av lovoppfyllelse. Alle som har tatt imot nåden i Kristus har automatisk blitt del av Abrahams slekt. Vi har blitt arvinger til løftene om å få tilhøre et nytt folk, Guds folk. Dette folket består av jødekristne så vel som hedningkristne som har blitt rettferdige for Gud ved troen på Jesu frelsesverk og har blitt døpt til ham.

BS 1822


Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva var det som gjorde at det hadde kommet inn uenighet blant de kristne i Galatia-menighetene?
  • Hvordan kan og bør vi forstå begrepet «loven»?
  • Hva vil det si at loven var en «vokter»?
  • Hva kan troen gi og gjøre som loven ikke kan?
  • Hvorfor tror du/dere at Paulus bruker bildet med klær når han snakker om dåpen? (se også Ef.4,22-24)
Powered by Cornerstone