Møteplassen

Svein Anton Hansen, publ. 21.febr.-20

Vi svingte av fra den brede og asfaltbelagte hovedveien. I veikanten stod et severdighetsskilt. Det viste veien til en attraksjon vi burde få med oss. Jo lengre vi kjørte, jo smalere ble veien. Så skjedde det som ofte skjer på slike trange veier, at vi møtte en annen bil. Hva nå? Jo, heldigvis var det satt opp et blått firkantet skilt med en stor hvit «M» på. Møteplass for møtende biler. Her var det plass nok til at to biler kunne passere hverandre. Kona la merke til at møteplassen holdt på å gro igjen med gress og blomster som kom opp av den sprukne asfalten. Men hva gjorde nå det, siden møteplassen kun skulle brukes noen få sekunder?

Kirker og bedehus, bibelgrupper og misjonsforeninger er navn på noen av Guds møteplasser.
Disse møteplassene fungerer annerledes enn de vi finner langs smale veier. På Guds møteplasser skal vi ikke passere hverandre. Nei, her vil Gud vi skal stoppe for noen minutter eller noen timer. Her skal vi ikke bare møte hverandre til en kopp kaffe. På disse møtepunktene vil Gud selv møte oss. Disse møtestedene må vi ikke la stå ubrukte. Jo sjeldnere vi bruker dem, desto smalere blir de. De gror igjen og Gud får bokstavelig talt lite rom i våre liv.

Noen kristne har litt for dårlige møtevaner. Derfor skriver forfatteren av Hebreerbrevet: «La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» (Hebreerne 10,25).

Vi trenger jevnlig å oppsøke Guds møteplasser. Bibel, bønn og kristne fellesskap er muligheter vi verken bør eller kan holde oss unna hvis vi vil holde kontakten med Gud selv. Vi trenger ikke bekymre oss for om Gud vil dukke opp på disse møteplassene. Men, holder vi oss unna, vil de gradvis gro igjen. Derfor, hold øynene våkne for å se etter Guds møteplasser og ørene åpne for å høre hva han vil si til deg der.

TRV 071