Prisen ved å følge etter Jesus (Matteus 16,24-27)
Pixabay

Prisen ved å følge etter Jesus (Matteus 16,24-27)

Jesus ber disiplene tenke gjennom om de er villige til å ofre alt for å ha ham som Herre og Mester i livet. Ja, er de villige til om nødvendig å ofre livet for ham? En Jesu disippel kalles til å være en etterfølger, en selvfornekter og en korsbærer.
Svein Anton Hansen, Matteus 16,24-27, 4.søndag i treenighetstiden, publ.11.juni-18

Av og til kan vi bruke uttrykkene at livet ikke er «svart-hvitt» eller at en sak ikke er «enten-eller». Og, som oftest stemmer sannheten i disse uttrykkene. Sannheten ligger gjerne i nyansene mellom «svart-hvitt» og «enten-eller». Likevel finnes muligheten og av og til også den faren at vi inngår noen grå og utydelige kompromisser. Vi gjør det gjerne fordi vi ikke helt tørr å ta konsekvensene av tydelige valg. Eller det kan være at vi ønsker å få med oss fordelene ved å velge begge mulighetene som ligger foran oss.

Jesus er i ferd med å forberede disiplene på livet etter at han har dødd, stått opp igjen og dratt til Himmelen. Han ber dem tenke gjennom om de er villige til å ofre alt for å ha ham som Herre og Mester i livet. Ja, er de villige til om nødvendig å ofre livet for ham?
Den utfordrende og kompromissløse bibelteksten om å følge etter Jesus, finner vi i Matteus 16,24-27: «Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.»

Korset – også et eksempel
Rett før dagens bibeltekst har Jesus snakket til disiplene om at de er på vei til Jerusalem. Der skal han lide og dø, før han etter noen dager står opp igjen. Jesus er på vei mot korset, men disiplene skjønner det ennå ikke. Først og fremst skal Jesus på korset dø  for våre synder. Samtidig vil Jesus forberede disiplene på at de selv også skal bære sine kors. Jesu kors bærer med seg både soning av synd og eksempel til etterfølgelse.

En disippel følger etter
Bibelversene fra Matteus 16 sier mye om hva det vil si å være en disippel av Jesus. En disippel kalles en etterfølger, en selvfornekter, en korsbærer. Jesus snakker om den som «kommer etter meg». Det handler om mye mer enn bare å gå bak Jesus og sitere de ordene han sa. Vil du være med Jesus til lidelse og kors? Tørr du følge Jesus også hvis det innebærer martyrdød? Er du villig til å tåle spott og urett behandling slik som din Mester og Herre opplevde? Ja, det er noen av spørsmålene hvor svarene ikke kan være gråe, men «svarte eller hvite».

En Jesu disippel må være villig til å fornekte seg selv. Det betyr at jeg må være villig til å oppgi eget liv, egne ambisjoner og si nei til meg selv. Hvorfor? Fordi det finnes noe større og viktigere å leve for enn det som kalles «meg og mitt». Som en Jesu etterfølger må jeg være villig til å bære korset, akseptere dødsdommen over eget liv, over egne lyster.

Redde livet, men hvilket?
Jesus forsetter i vers 25 med å si noe om å berge, redde eller miste livet. Hvilket liv skal berges og hva kan mistes? Vi skal ikke forstå Jesu ord dit hen at han oppfordrer til martyriet, å velge å ofre livet sitt for troen. De fleste av Jesus nærmeste disipler opplevde å miste livet fordi de var kristne. Men det er noe annet enn aktivt selv å velge å ofre sitt liv. Jesus setter sin guddommelige finger på vårt egoistiske og selvopptatte liv. Dette livet som er så gjennomsyret av synden, kalles vi daglig til å gi slipp på. Litt mindre av meg og mitt og litt mer min neste og Guds Rikes beste, er de ambisjoner Jesus har for livet mitt. Den som gir slipp på egoismen og selvopptattheten vil finne det virkelige livet.

Evighetsverdier
Jesus ønsker at hans disipler den gang som nå kan forstå hva som har virkelig verdi. Vi er så grunnleggende selvopptatte og vi måler verdier ut fra hvor mye vi kan karre til oss og hvor høyt respekterte vi kan bli i andres øyner. Så har Gud en annen målestokk for hva som er de virkelige verdier. Hos Gud måles det meste i lys av evigheten. «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» Hus og bil, rykte og popularitet har både begrenset og dennesidig verdi. Sjelen, livet skal leves evig. Du kan ikke kjøpe deg fri fra døden.

Jesu logikk går som følgende: Hva hjelper det med rikdom og popularitet hvis du taper selve livet? Og, det evige liv har større verdi enn ditt jordiske liv. Derfor vil det i alle fall være dumt å velge et liv preget av materielle goder og ønsket om å få oppfylt egne ambisjoner, hvis det fører til at du mister det evige livet. Ingen verdier kan trumfe viktigheten av å finne og få del i det evige livet.

Lønnen for lydighet
I det siste verset i bibelteksten fra Matteus 16 sier Jesus at det en dag vil komme en dom. Han omtaler seg selv som Menneskesønnen. Han og Guds engler skal en dag komme for å dømme oss etter våre valg av verdier. Gud ser til hjertene, og han ser om vi har Jesus i hjertet og om vi er stolte eller skammer oss over å tilhøre ham. Gud vil en dag belønne den som har vært lydig mot Jesu utfordring om å følge etter ham, også når det kostet.

Jesus skal en dag «gi enhver igjen etter hans gjerning». Dette skal vi ikke forstå slik at Gud er opptatt av hver enkelt detalj og hvert enkelt valg vi gjorde i hverdagen. Poenget er at våre gjerninger vil være konsekvensen av vår grunnleggende holdning til Jesus. Den evige lønnen vil blant annet avgjøres av om jeg som kristen var villig til å ta de nødvendige konsekvensene av det å følge etter Jesus. Hvem som virkelig har Jesus i hjertet, både som frelser og herre, viser seg når vi velger Guds vei når det koster å følge etter Jesus.

Korsbærere i vår tid
Hva vil det si å være en korsbærer, en Jesu etterfølger i vår tid? Noen kristne i verden opplever at de må ta valg som kan gjøre de til martyrer. For alle, uansett forfølgelse eller ikke, så må vi daglig leve i kampen om å velge bort egoismen og velge hva som tjener vår neste og Guds Rike. Paulus skriver om kampen mellom menneskenaturen og livet i Ånden. Hvem gir du mat og oppmerksomhet, selvopptattheten eller gudslivet? Dette er en daglig kamp.

Jeg tror at korsbæring i vår tid også handler om villigheten til forsakelse, og om villigheten til å tåle urett. For noen ble det å gå gjennom livet med en kronisk sykdom en måte å bære et kors på. Det skal vi ikke forstå på den måten at Gud ønsker å legge sykdom på enkelte som et kors. Vi skal med stor frimodighet få be om helbredelse. Men, når vi opplever at en sykdom ikke forsvinner, kan vi også velge å få se på dette som et kors i livet. For noen ble en vanskelig ektefelle, et utakknemlig familiemedlem eller en kristendomsfiendtlig arbeidskollega et kors de måtte bære. Korsbæring ser så ulikt ut for den enkelte kristne.

En korsbærer velger å fortsette å bære sitt kors fordi han eller hun vet hvor håpet i livet er forankret.
Både meningen med livet og håpet ligger ikke i det som kan gi meg tilfredsstillelse her i tiden. Nei, sjelens evige frelse og evige hvile hos Gud, er det håpet som bør styre enhver kristen sine valg. Slike valg vet Gud en dag å belønne.

BS 1824


Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Tenk over/ drøft hva det vil si å være en disippel, hva det betyr å være en Jesu etterfølger.
  • Bibelteksten snakker om å berge og å miste livet sitt. Hvilket liv skal berges og hvilket skal mistes?
  • Hvordan vekter Jesus verdien mellom å vinne hele verden og å berge sjelen?
  • Hvordan skal vi forstå forholdet mellom å bli frelst av nåde ved tro og dette Jesus sier at Gud «skal gi enhver igjen etter hans gjerninger»?
  • Hvordan kan korsbæring se ut i vår tid, i vårt liv, i vår hverdag?
Powered by Cornerstone