Faren ved å bygge på dårlig grunn og leve i et selvbedrag (Matteus 7,21-29)
Anita Aardalsbakke

Faren ved å bygge på dårlig grunn og leve i et selvbedrag (Matteus 7,21-29)

Åndelig latskap vil på et eller annet tidspunkt bli avslørt. Jesus sammenlikner den uforstandige mannen med kristne som bare nøyer seg med å høre Guds ord, men som ikke vil ta ordene først til hjertet og så ut til armer og ben.
Svein Anton Hansen, Matteus 7,21-29, 5.søndag i treenighetstiden, publ.20.juni-18

Hvem kommer til i himmelen? Og, hva kommer til å avgjøre min evige skjebne? Når det gjelder dette med himmelen og evigheten, så er meningene mange og synene ulike på hva som skal til for å komme inn. Noen synes overbeviste om at alle som verken er kjempe-slemme eller kriminelle en dag vil bli en engel som sitter på en sky og spiller harpe. Andre som har lest mer i Bibelen vil nok heller tenke at veien til himmelen handler om forholdet til Jesus framfor hvor snille eller slemme vi har vært. Gode gjerninger er gode greier, men det hjelper ikke med en kvittering stemplet med «snill gutt» når du kommer til Perleporten. Der vil du bare ha evig hjelp av å ha Jesus i hjertet. Troen på syndenes tilgivelse på grunn av Jesu død på korset og bekjennelsen av ham om Herre og frelser, vil avgjøre om jeg kan trå inn til himmelens herlighet. Men, kan det utenkelige skje at mange som bekjente seg til Jesus vil møte et stoppskilt ved himmeldøra? Vel, mye kan tyde på det når vi leser Jesu egne alvorlige ord om noen som levde i et åndelig selvbedrag.

I Matteus 7,21-29 underviser Jesus oss om viktigheten av å ikke leve i selvbedraget: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett! Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort. Det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.»

Hjerte – ord - gjerninger
Gud ser til hjertet. Om Jesus bor i hjertet avgjør om jeg kan kalle meg Guds barn og om jeg i evigheten kan forvente meg Himmelen foran fortapelsen. Vi som har Jesus i hjertet har fått en ånd i oss som roper «Abba, Far» (Rom.8,15). Og, ut av munnen vil det gå ord som har blitt født i et hjerte fylt av Guds Ånd. Derfor virker det unektelig merkelig når Jesus sier at flere av de som i dette livet sier: «Herre, Herre» egentlig ikke kjenner ham. Heller ikke vil Jesus kjennes ved noen av disse på dommens dag. «Da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere» sier Jesus. Ikke bare hadde de en høy og tydelig kristen bekjennelse. Noen hadde til og med gjort under i Jesu navn, drevet ut onde ånder og profetert i Guds navn.

Jeg tror ikke Jesus her snakker om mennesker som var onde, hyklet og visste at de egentlig ikke var kristne. Nei, intensjonene var gode og overbevisningen var sterk om at de var ekte kristne. Derfor ble nok overraskelsen stor over at de ble avvist i himmeldøren. Hva i alle dager gikk galt? Hva hadde de ikke forstått eller ikke gjort riktig?

Høre og gjøre
Som en kristen er jeg frelst av bare nåde. Mine gode gjerninger eller min eventuell gode vilje hjelper ikke når oppgjørets time kommer og evighetens domstol settes. Hvis gjerningene var avgjørende kunne jeg aldri vite om jeg hadde gjort nok. Jeg kunne aldri vite om jeg virkelig var frelst. Men nei, Gud frelser syndere som ser at eget åndelig strev ikke nytter, men som i stedet bøyer seg for den tilgivelsen Gud tilbyr ved troen på Jesu frelsesverk.

Samtidig sier Jesus at gjerningene teller. De sier noe om min lydighet mot Gud, eller mangel på sådan. Jesus snakker i bibelteksten om noen «som hører disse mine ord og gjør etter dem». Disse blir rost av Jesus. Andre derimot hørte de samme ordene, men gjorde ikke etter dem. Kristendom kan fort bli en "høre-religion". Vi kommer til kristne møter og gudstjenester, vi setter oss ned og lytter til kristen forkynnelse. Vi nikker anerkjennende når vi hører ord og meninger vi synes stemmer med en kristen tro og lære. Vi hører kjære og kjente kristne uttrykk som bekrefter hva vi bekjenner oss til. Forkynnelsen går om tanken før den aksepteres av et hjerte fylt av Guds ånd. Utfordringen for de fleste av oss som bekjenner oss som kristne er om ordene gjør noe med mine hender og føtter, om de får prege ordene og holdningene mine. Ja, Gud ber oss gjemme hans ord i våre hjerter. Men, det var aldri tanken at ordene skulle gjemmes slik at vi glemte dem eller at de ikke fikk satt sitt preg på våre gjerninger og liv. En klok kristen holdning viser seg når jeg først hører Guds ord for så etterpå gjøre og handle på det jeg har hørt. Så ja, gjerningen teller. De viser om jeg blir «en gjerningenes gjører» og ikke bare «en glemsom hører» (Jakob 1,25).

Skikkelig grunnarbeid
I bibelteksten fra Matteus 7 bruker Jesus et bilde med hvordan en klok byggmester setter huset sitt på skikkelig grunn, på fjell. Fundamentet må være stødig og fast for at ikke selve huset skal ramle når stormene i livet kommer. I kontrast til den kloke byggmester snakker Jesus om «en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand.» Husene så like ut, men konsekvensene av å ikke ha gjort et skikkelig grunnarbeid viste seg da stormene slo mot huset. Huset falt fordi mannen hadde tatt det enkelt med grunnarbeidet. Åndelig latskap vil på et eller annet tidspunkt bli avslørt. Jesus sammenlikner den uforstandige mannen med kristne som bare nøyer seg med å høre Guds ord, men som ikke vil ta ordene først til hjertet og så ut til armer og ben. Det føltes så behagelig bare å sitte ned og lytte til forkynnelsen. Men å gjøre og handle på det jeg hørte, nei, det ble for krevende. Så igjen, gjerningene teller. Tanken teller ingen ting. Min neste har ingen hjelp av at hjertet og hodet mitt er fyllt av gode kristne ord, tanker og meninger. Min neste har bare glede av min kristne tro når den viser seg i gjerninger.

Grøftene og veien midt i mellom
I starten av dagens bibeltekst møter vi noen som på dommens dag ikke slipper inn i himmelen. Jesus kjennes ikke ved dem. Disse hadde mange gjerninger å vise til. Problemet var bare det at de brukte de gode gjerningene for å bygge eget selvbilde og egen popularitet. De satt igjen med et stort ego og en liten Jesus.

I motsatt grøft lå de som ikke brydde seg om gode gjerninger, men bare nøyde seg med en kristendom fri for forpliktelser og lydighet som troen krever. De ville ta det enklest mulig med troen. Disse satt igjen med en Jesus gjemt og innestengt i hjertet. Han slapp ikke ut i livet og hverdagen til disse kristne som nøyde seg med bare å høre.

Heldigvis finnes en god vei mellom disse to grøftene. Vi kan få en stor Jesus og et mindre ego. Vi kan erfare at Jesus slippes ut av hjertets asyl, kommer ut og får prege hender, føtter, ja, hele livet. Jeg vil være blant de som hører om og tror på budskapet om syndenes tilgivelse på grunn av Jesu soningsdød på korset. Jeg ønsker å være blant de som bevarer dette budskapet i hode og hjerte, men som samtidig sier «ja» til de konsekvenser og forpliktelser et liv i etterfølgelse av Jesus innebærer.

BS 1825

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvilke ulike syn tror du/ dere lever blant folk om hvordan vi kommer til himmelen og hvem som kommer dit?
  • Hva var egentlig problemet til de som Jesus ikke ville kjennes ved?
  • Jesus snakker om å høre Guds ord og gjøre etter det. Hvordan kan vi finne den gode vei hvor vi både hører ordet og gjør etter det?
  • Åndelig selvbedrag er en alvorlig sak. Hvordan kan vi unngå å havne i selvbedraget?
Powered by Cornerstone