Himmel full av stjerner

Nei, det er vel ikke så enkelt? Kristendom er mer enn etikk, akkurat som astronomi er mer enn en himmel full av stjerner. Derfor stanser vi opp for å høre Guds ord, for å lære mer om Gud og Jesus, for å gå litt mer i dybden.

Apostelen Johannes var en av dem som gikk i dybden. Den britiske teologen William Barclay er overbevist om at hele Johannesevangeliet i Bibelen er skrevet for å forklare det fjortende verset i kapittel én, som lyder slik:

«Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»

Guds evige ord, Jesus, ble kjøtt og blod, menneske som vi. Og han viste sin herlighet, en herlighet som gjenspeiler Gud Faderen.

Hvor enestående Jesus er

Denne tanken om hvor enestående Jesus er, utvikles videre i versene som følger, fra Joh 1,15-18:

«Johannes vitner om ham og roper: Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, fordi han var før meg.

For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde.

For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.»

Hvordan kan vi komme i kontakt med Gud? Hvordan kan vi lære ham å kjenne? Ingen har noen gang sett Gud, sa døperen Johannes. Gud er så stor og hellig at det menneskelige øyet ikke kan oppfatte ham.

Ønsket ikke avstand

Men Gud ønsket ikke å holde seg fjern og på avstand. Han viste seg i gammel tid på spesielle måter. Profeten Jesaja så Herren i templet. Men det han klarte å gjenfortelle noe om, var serafene, røyken og røsten. (Jes. 6,1-8)

Esekiel så en som lignet et menneske, men han måtte bruke bilder, og han sier det først og fremst var Herrens herlighet som overveldet. (Esek 1,26-28)

Moses møtte Gud, men fikk ikke se ansiktet hans, bare herligheten da den dro forbi. (2. Mos 33,18-23) Og den var så kraftig at Moses’ ansikt lyste i lang tid etterpå.

Gud viste seg på mange indirekte måter. Men så kom Jesus, og alt ble annerledes. Budskapet om at Gud selv trådte inn i verden ved mennesket Jesus, hadde ingen hørt om eller tenkt ut på den tiden da det hendte. Johannes vitner om det helt personlig, og i det første brevet sitt garanterer han at det er sant, «det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved … livets Ord.» (1. Joh 1,1) Den fjerne Gud kom nær til oss.

Spør en buddhist om hva han tenker om en Gud som ble født som en baby. Spør en hindu. Eller en muslim. Du kan til og med spørre en jøde. Spør hvilken som helst religiøs person som ikke tror på Jesus, hva de synes om en Gud som kommer som et sårbart menneske. De vil stusse og reagere. Tenker du på det, vil det demre for deg at dette er noe helt spesielt for kristendommen.

Albert Schweitzer, den berømte legen som fikk Nobelprisen, levde et liv på solsiden i Europa. En allsidig intellektuell, en begavelse på alle måter, med en lysende karriere foran seg. Men han la bak seg betydningen av doktorgrader i filosofi og medisin, og stor berømmelse som musiker. Han reiste til Afrika, til Kongo, og ble en tjener for folket i jungelen. En forfatter skildrer hvordan Schweitzer på et enkelt husmøte spilte til sangene på et slitt, ustemt gammelt piano, der mange strenger manglet. Den avanserte Bach-tolkeren steg ned for å tjene.

Albert Schweitzer var likevel bare en blek skygge av sitt forbilde og din frelser, Jesus. Han steg ned fra herligheten i himmelen, til en krybbe og et kors, til forfølgelse og fornedrelse. Men på denne måten viste Jesus oss sin herlighet, skriver Johannes.

Gjennom loven

Johannes peker på en annen side ved før-og-nå aspektet ved Jesus.

I gammel tid åpenbarte Gud seg gjennom loven, slik den ble lagt fram av Moses.

Loven og budene er ikke bare forslag, nei, de dømmer oss. Salmisten spør: «Dersom du, Herre, vil gjemme på synder, hvem kan da bli stående?» (Sal 130,3) «Ingen som lever, er rettferdig for deg.» (Sal 143,2)

Men så kom Jesus. Da ble situasjonen ny. Nå ble det åpenbart og kunngjort og demonstrert at loven er avskaffet som frelsesvei. Den viktigste egenskapen ved Gud er nå blitt avdekket. Hans store nåde og barmhjertighet er vist gjennom Sønnen.

Svikter vi, slik at vi er troløse og syndige, så er Gud trofast, for han kan ikke fornekte sitt vesen. (2. Tim 2,13) Gud har holdt den avsluttende dommen og straffen tilbake helt til han har vist Jesus fram som en nådestol og en soning. (Rom 3,25) Griper vi fatt i ham, blir vi kjent rettferdige. Har vi fått se hvordan Jesus er, har vi sett hvordan Gud er. (Joh 14,9)

En liten gutt kom fra søndagsskolen og fortalte foreldrene at læreren er bestemoren til Jesus. De svarte at det var nok ikke tilfelle. Jo, mente gutten, for hun gjør akkurat som alle bestemødre gjør: Hun tar fram bilder av Jesus og skryter av ham.

Skrøt av Jesus

Døperen Johannes var en av dem som skrøt av Jesus. Han vitner om Jesus at han ville komme etter ham i tid, men Jesus har likevel kommet foran, fordi han eksisterer fra evighet av. Derfor er Jesus så stor – fra evighet til evighet.

Et barn som får sitte på fars eller mors fang, har fått innta en drømmeplass her i verden. Dette bildet bruker Johannes når han sier at Jesus sitter på Faderens fang. Da aner vi den nære forbindelsen i treenigheten. Og den som satt på fanget til Gud Fader, nettopp han har kommet til jorden som et menneske.

Det fortelles om kong Charles V, kongen av Skottland, at han for mange år siden lurte på hvordan livet var for folket i kongeriket sitt. For å lære dem bedre å kjenne og kunne lede dem på en vennlig måte, byttet han av og til ut sine kongelige drakter med folkelige hverdagsklær. Så forlot han sitt romslige palass og trasket langs de sølete gatene. Han viste seg på markedsplassene, ute på åkrene og spiste sammen med vanlige folk. Slik ville han forstå og identifisere seg med dem han var konge for.

Men det som kong Charles V gjorde delvis og ufullkomment, det gjorde Gud komplett og perfekt. I Jesus kom Gud som menneske og levde her på jorden. Han kom ikke for å lære mer om oss. Han visste alt om oss fra før. Han kom for å gi oss det evige livs ord og en ferdig forsonet frelse, og en oppstandelse om gir løfter for et evig liv sammen med ham.

En amerikansk pastor fortalte: «Jeg bor like ved en mann som har vandret på månen. Når jeg møter ham, får jeg en følelse av respekt – helt til jeg kommer til å tenke på at den største hendelsen i menneskenes historie er ikke at et menneske har vandret på månen, men at Gud selv vandret på jorden.»

Hvem er Jesus? Hvem er Gud?

Hvem er Jesus? Hvem er Gud? Ordet forteller det. Om Jesus, hans liv og gjerning. Bibelen forklarer for vår tanke hele frelsens historie.

Hva er så stort ved Jesus? Han kan helbrede våre liv som har fått skader. Han kan bringe harmoni der det er disharmoni. Han kan reparere og frigjøre det som er ødelagt. Han som var fjern, kom nært til oss da han ble menneske.

Vi har alle fått av hans fylde, sier Johannes, når vi ser skaperverket og frelsesverket. Jo mer vi forsker i mikrokosmos og makrokosmos, dess mer ser vi en fylde av fakta og kunnskap. Jo mer vi tenker på Guds nåde i Kristus, dess mer ser vi lengden og bredden og høyden og dybden i Guds kjærlighet

Fylde – ordet minner oss om en flaske som er helt full. Hva er flasken fylt av? Nåden og sannheten, svarer Johannes.

Vi har fått det gjennom apostlene, deretter gjennom bibelordet. Det har nådd ut til alle.

Johannes bruker uttrykket nåde over nåde. Jeg ser for meg bølgene som skyller inn mot stranda. Det er som om den ene bølgen av nåde etterfølges av den neste. Dermed er det ingen ende på den nåden og sannheten Gud har skjenket til folket sitt.

Men jeg tenker også på stjernehimmelen. Med øyet kan jeg se mange stjerner. Med en kikkert seg jeg enda flere. Et teleskop avslører millioner og milliarder av stjerner. Stjerner over stjerner. Nåde over nåde.

Gud viste sin kjærlighet ved å bli menneske. Så kan vi vise Jesu kjærlighet ved å komme nær til mennesker som ikke har det så lett.

Ordet er blitt mennesker

Når Jesus-etterfølgere gir tid og penger for å hjelpe sultne med et måltid mat, er de eksempler på at Ordet ble kjød. Når troende besøker dem som er i sorg fordi de har mistet sine kjære, er Ordet blitt mennesker. Når misjonærer drar ut i all verden for å vitne om Jesus og tjene dem som lider nød, er de som en fortsettelse av inkarnasjonen – Gud som kom i kjøtt og blod. En kvinne som ringer en syk nabo hver dag for å høre om hun har det bra – hun lever ut Guds ord i praksis.

Folk i dag er ikke så opptatt av teologi og kirkeorganisasjon. Jeg sier ikke at det er uviktig. Men hva folk ser og legger merke til, er når de får omtanke, støtte og et ord som ønsker velkommen. Folk ser etter ord som gir trøst og håp, og de ser på oss om vi har ord med ekte kjøtt og blod på seg.

Jeg begynte med å nevne en astronom. Jeg har lest om en astrofysiker som heter Bruce Margon, og som har sagt: «Det er litt pinlig å måtte si at vi ikke kan se og finne 90 prosent av universet.» For oss kan det være litt pinlig å føle at vi mister omtrent hver sjuende sokk i vaskemaskinen. Så sier denne Bruce Margon at han ikke kan gjøre rede for 90 prosent av universet!

Hvor mange galakser har Gud skapt? Mer enn én, det er sikkert. Det store Hubble-teleskopet har ført til at astronomene mener at antallet galakser i universet er minst 50 milliarder! Av dem er vår egen Melkeveien bare én, med noen milliarder stjerner!

Så stor er Gud! Så stor er han at han sendte det mest dyrebare han hadde, sin egen Sønn, for å frelse oss. Så ta imot hans nåde over nåde. Av hans fylde har også du fått.

OPL281