Mangfoldige tjenester

Slik kan kristne i sin forskjellighet passe inn i Kristi legeme. Forskjellige interesser, assorterte talenter, ulike evner, men en nisje for enhver. Leve forskjellene!

Gud har skapt oss alle som individer, med ulike egenskaper. Vi kan ikke si det ofte nok. Ingen har samme fingeravtrykk eller samme fotavtrykk. Ja, jeg har også lest at vi har vårt personlige tungeavtrykk. Jeg vet ikke hvordan de får til å lage avtrykk av tungen. Jeg håper ikke folk må plassere tungen sin på stempelputer!

Nå satser politiet på DNA-koden. Bare ut fra et hårstrå eller en liten bit hud på et åsted kan politiet identifisere kriminelle. For vi er alle enestående.

Vi har forskjellige stemmer. En professor ved universitetet i Chicago tok lydopptak av tallrike stemmer, særlig av kjente personer. Så forvansket han ordene og gjorde dem uforståelige. Bare tonen og stemmeleiet var igjen. Likevel kunne studentene kjenne igjen, ikke bare stemningen og situasjonen, men også personen. Personligheter kan virkelig identifiseres ut fra helt abstrakte kriterier. Det sier igjen at vi er spesialmennesker.

Og så er vi enestående også mentalt. Det forskes for eksempel på høyre og venstre hjernehalvdel. En gjennomsnittlig person kan klare seg uten galleblæren, mandlene, blindtarmen, en nyre, en lunge, to liter blod, to femtedeler av leveren, det meste av magesekken, og over en meter tarmer. Mangler deler av hjernen, kan den kompensere. Er ikke det forbløffende? Men høyre og venstre hjernehalvdel fungerer på forskjellig måte. De har forskjellige oppgaver. Venstre hjernehalvdel har med språk og logikk å gjøre. Den høyre har med det kreative, følelsesmessige og kunstneriske å gjøre. Er skolesystemet vårt for mye knyttet til venstre hjernehalvdel? Eller er det i ferd med å bli motsatt?

Vi er alle enestående

Poenget er: Vi er alle enestående, alle verdifulle, alle spesielle. Vi har alle noe å bidra med til verden. Vi har hver våre nisjer. Leve forskjellene. Vi har forskjellige gaver.

Derfor blir vi kalt til å gi tilbake til Herren hver våre spesielle gaver. I Romerbrevet skriver Paulus:

«Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen. La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede.» (Rom 12,6-8)

Legg merke til første setningen, som kan oversettes slik: «Når dere nå har gaver som varierer i samsvar med den nåden som er gitt til oss …» Noen vil ikke ta på seg oppgaver hvis de ikke kan anses som en «superstar» innen dette området. Men slik må vi ikke tenke om de åndelige gavene. Gud har laget oss slik at vi alle har noe vi kan bidra med. Og alle har vi svakere områder av livet der vi trenger bidrag fra andre. Poenget er å gjøre det vi kan, og ikke sitte uvirksomme fordi vi ikke er i stand til å være fremragende på alle områder.

Vi skal merke oss at vi slett ikke vet hva gavene våre er før vi gjør noe for å fylle et behov.

Nådegaver ikke det samme som naturlige evner

Åndelige gaver er ikke det samme som talenter eller naturlige evner. De fleste vet noe om det. Men det kan hende vi ikke vet om hvilke nådegaver vi har.

Et eksempel: Noen av de største predikantene som den kristne kirke har hatt, var ikke fremragende i retorikk, i talekunst. Noen hadde talefeil, andre slet med nerver, noen hadde en rusten stemme. Men det hindret ikke at de var begavede forkynnere på alle måter.

Mange av dere har kanskje ikke et naturlig talent for å undervise. Men dere har en enestående varme som unge mennesker tiltrekkes av. Du kan slite med å forberede deg og fremføre det du vil si. Men fordi du har så stor evne til innlevelse og er villig til å tjene, så har du likevel en åndelig gave til å være lærer.

Også når vi har visse naturlige evner, må de få uttrykk i spesielle behov eller anledninger. Det var en som spurte fiolinisten Isaac Stern hvorfor han satset på fiolin. Hvorfor ikke piano, for eksempel? Stern svarte at fiolinen var det instrumentet moren hadde gitt ham. «Jeg tror at musikken kommer fra hjertet,» sa Stern, «instrumentet er bare et apparat. Jeg har fine fingre. Jeg kunne sikkert blitt en god pianist. Men mor ga meg fiolinen.» Er det ikke vakkert?

Det er interessant at i den spesielle listen over gaver i Rom 12 tar Paulus med det å dele ut: «Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn.» Meningen er å bidra på en raus måte, gi hjelp med ekte iver, gjøre gode gjerninger med glede. Da handler det om en gave til å se behov og anledninger. Det fins masse nød og mangler, det fins enormt med muligheter. Det kan hende du ikke oppdager at du har en spesiell gave før du reagerer positivt på et behov.

Til og med det som er smertelig for deg, kan snus til gaver. Det fins mange eksempler på at personer som har ferdes gjennom lidelsens dal, har kunnet hjelpe andre som vandrer gjennom den samme dalen. Når du tenker på hva du kan gi som en takkegave til Gud, så ikke hopp bukk over det som er de svake sidene dine. Husk at Gud kan bruke alt som du gir til ham, på en vidunderlig måte. Han kan bruke både svake og sterke sider ved oss. Gud er allmektig.

Alle har en rolle å spille

Det viktige er å huske at hver og en av oss har noe å bidra med. Alle har en rolle å spille i Guds rike.

En prest som hadde gjort det virkelig godt en søndag, spurte kona si etterpå: «Hvor mange store prester tror du det fins i verden?» Hun svarte: «En mindre enn du tror.» Hva er egentlig tegnet på storhet?

Du kan gå til folkene på Børsen, og de svarer: «Penger, ja, mengder av penger.» Du kan dra til Stortinget og spørre: «Hva er storhet?» og få svaret: «Politisk teft og evne til gode utspill.» I Hollywood kan du få svaret: «Berømmelse og atter berømmelse.» Men den største som noen gang har levd, den eneste som egentlig fortjener betegnelsen stor i alle betydninger av ordet, Jesus Kristus, har et helt annet svar: «Den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener.» (Matt 20,26)

Det å være stor i Guds rike er noe helt annet enn å være stor på jorden. Skal du komme deg til topps på stigen i Guds øyne, må du finne din plass på tjenestens stigtrinn. Jesus sa også: «Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene …» (Mark 10,45) I Guds rike gjelder ikke hvor mange tjenere du har, men hva slags tjener du er.

En barneskolelærer stilte spørsmålet: «Hva gjør dere for å hjelpe til hjemme?» En pike svarte: «Jeg hjelper med oppvasken.» En gutt sa: «Jeg mater hunden.» Alle hadde et svar å gi. Men en liten gutt satt langt bak og sa ingenting. Læreren så på ham og spurte: «Hva hjelper du til med hjemme?» Han svarte: «Jeg passer på ikke å gå i veien.»

Det er altfor mange som ser det på den måten. En undersøkelse sier at bare ti prosent av vanlige medlemmer i forsamlinger er aktive med en aller annen personlig tjeneste. Det som var enda verre, er at over halvparten sa de ikke var interessert i å ha noen tjeneste i menigheten.

Oppgaven er en gave

Gud vil gjerne unne oss den gaven som oppgaven er – å stå til tjeneste for andre – på din måte.

Hva er målet? «At de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning» (Ef 4,12) Du ble skapt for å tjene. Alt Gud har skapt, har en hensikt. Fugler ble skapt for å synge. Bier for å samle honning. Kyr for å gi melk. Fisker for å gi fiskefileter. Du ble skapt for å gjøre tjenestegjerninger. Du kan gjøre en forskjell. Paulus sier at «dere skal tilhøre en annen … så vi kan bære frukt for Gud.» (Rom 7,4)

Gud gjør deg i stand til å være en tjener for ham. De fleste kristne har skjønt at de får være Guds barn, at de blir frelst, på grunnlag av Guds nåde. Men har du tenkt over at nåden også gjør deg i stand til å tjene ham?

«Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall … etter sin egen rådslutning og nåde.» (2. Tim 1,9) Her er både frelsen og tjenesten satt inn i nådens verden.

Vi syns det høres stort ut å være minister. Men ordet betyr egentlig noe annet enn vi tror. Minister kommer fra et latinsk ord som betyr tjener, og det stammer fra ordet «minus», som betyr «mindre». Derfor kan vi nesten si at en minister er en som har en lavere rang, for han ønsker egentlig bare å være en tjener.

Hvorfor tar ikke Gud oss hjem til himmelen like etter at vi har tatt imot nåden og blitt en del av hans Rike? Grunnen er enkel. Han har en tjeneste for deg. Den samme nåden som frelser oss, vil støtte oss i tjenesten.

Enhver har fått en nådegave

Peter skriver at «enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den» (1. Pet 4,10) Guds nåde er mangfoldig. Den kommer på forbausende mange måter, den rekkes gjennom fabelaktig mange forskjellige hender. Tjen derfor «som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde.» Det fins mer enn nok av gaver i Guds menighet til å få gjort det som Gud ønsker skal bli gjort. Men det fins mange ubrukte gaver, presanger som ikke er pakket opp.

Alle har vi flere gaver enn vi skjønner at vi har. Det gjelder bare at vi bruker dem på den rette måten og på rette sted.

Noen shopper rundt for å finne seg en menighet eller forsamling å slutte seg til. De spør: «Hvordan kan denne menigheten tilfredsstille mine behov?» Men en moden kristen spør: «Hvordan kan jeg bli brukt i denne sammenhengen til å møte andres behov?»

Det står en varm oppfordring i slutten av det store kapitlet om oppstandelsen, i 1. Kor 15: «Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.» (1. Kor 15,58) Ikke fristill deg, ikke si at du vil koble ut, for nå kan de andre overta. Nei, vær virksom og aktiv for Herren. For du vet at det som du gjør for ham, vil aldri bli uten verdi.

En liten fantasifortelling:

Du er kommet til himmelen. Én kommer bort til deg og sier: «Jeg vil bare takke deg for det du har gjort for meg.» Du ser på denne personen og sier: «Dessverre, men jeg kjenner deg ikke.» «Nei, du kjenner meg ikke, men jeg kjenner deg. Du gjorde tjeneste ved å gi og be. Du støttet radiomisjon så Jesus ble forkynt også i mitt land. Ved å høre på radioen kom jeg til å lære å kjenne Jesus som min personlige Frelser og Herre. Du var med på dette. Så nå vil jeg takke deg.»

Jeg vet ikke noe mer viktig å investere livet sitt i, enn å tjene Jesus. Det fins ingen tjeneste som er så liten at Gud ikke legger merke til den. «For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme det verket dere har gjort, og den kjærligheten dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsatt gjør det.» (Heb 6,10)

Kristendom vinner nytt terreng bare når den blir levd ut i praksis. Når vi elsker Mesteren, vil vi stå til tjeneste for Mesteren. Vi har fått gaver for å gi dem videre, vi er utrustet for å utruste andre for tjenesten. Kristen tro er aldri privat – personlig, ja – men aldri privat. En kristen er ikke skapt for å leve for seg selv.

En god kristen leder reiste til det indre av Liberia i Afrika, hvor han tidligere i lang tid hadde gjort tjeneste som et kristent vitne. Da han kom fram etter den lange, tøffe reisen, ble han ønsket velkommen av den gamle høvdingen, som sa: «Vi tror på Gud. Men av og til virker han å være så langt borte. Nå må du være Gud for oss i dag.»

Mennesker overalt lengter etter dette, om de ikke sier det akkurat slik. Vi er levende påminnelser om Guds rike. Vi bærer Åndens frukt: Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, trofasthet, mildhet, godhet og selvkontroll. De gir seg utslag i tjeneste for andre.

OPL286