Vi tilhører evigheten
Vitenskapen har ennå ikke på noe fagområde kunnet si: Nå vet vi alt, gåtene er løst. Nei, forskningen avdekker nye gåter. Vi vises videre til uendeligheten og evigheten.
Alle har fulgt en kjær til graven. Det var trist å tenke på at et nært forhold definitivt var slutt.
Men i en kristen gravferd blir det forkynt noe mer: Om menneskets evige bestemmelse.
Vi kan ikke se det og bli overbevist. Men én gang vil alle bli forvisset av faktum: Mennesket tilhører evigheten.
Hvorfor er det slik? Et av Guds åpenbaringsvitner har sett inn i et svar:
"Jeg forstod at alt det Gud gjør, det varer evig. Ingen kan legge noe til og ingen kan ta noe fra. Slik har Gud gjort for at vi skal frykte ham."
Evighetsdimensjonen skal lære oss Gudsfrykt. Herren er stor i sin majestet. Slik vil han tre fram for oss. Men ikke bare slik.
Fra krigens dager ble det fortalt om en liten gutt. Faren hans ble utnevnt til brigadér. Da gutten hørte om det, ble han stille. Så spurte han mor: "Tror du han vil bry seg om at jeg fremdeles kaller ham Pappa?"
Ja, Gud av evighet bryr seg om at noen av hans minste vil kalle ham Far. Gud er en Gud for de redde og ydmyke. Han kommer nær til enhver som hungrer og tørster etter Guds rettferdighet og nåde.
Det er mange gåter knyttet til Gud. Men den største av dem alle er denne: Hvordan kan han være så god? Hvordan kunne han ofre sin Sønn for å gi oss frelse og evig liv?
Ingen kan legge noe til eller trekke noe fra. Så stor er han. For at vi skal vise ham ærefrykt.
Pred 3:14
