Taps-opplevelsen har en mening
Hvorfor skal vi gå gjennom slike ting?
Søren Kierkegaard viste dyp innsikt i mye. Han påstår at "når Gud vil knytte et menneske til seg, så kaller han på sin mest trofaste svenn, på sitt mest pålitelige sendebud, og det er sorgen, og sier til ham: Il etter ham, hent ham inn, vik ikke bort fra hans side."
Gud vil noe med sorgen. Han løser bånd i forhold til noen og noe, for å knytte bånd nærmere til seg selv.
Derfor må du aldri skamme deg over tårene dine. Og du skal heller aldri bebreide dem som ut fra et ømt og følsomt hjerte gråter over tapet de har opplevd. De er i Guds hånd.
Nettopp det skal vi fortelle og trøste med, at Gud gjerne vil gi skatter som er skjult i mørket.
Når sorgen bare er svart, gir den ikke noe godt. Men når sorgen fører oss til Gud, da får den håpets lysskjær over seg. Ja, da kan vi til og med få høre dette fra Jesus:
"Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le."
Jesus snakker ikke slik til hvem som helst. Han retter det til dem som vil være disiplene hans. De deler sorgopplevelser med alle andre mennesker.
Men de får et klart løfte om at tingene skal snu seg. Det skal skje en forandring. Når det nye inntrer, vet vi ikke. Kanskje etter ett år, kanskje etter femti. I mellomtiden har sorgen en gjerning å utføre i livene våre.
Når en venn av Jesus gråter her på jorden, hører Herren det antakelig bedre enn om en hel folkehop brøler.
Når en liten disippel er sulten etter å få en forklaring på det som hendte, så er vår gode Gud hundre prosent oppmerksom.
En dag skal du få mer enn en forklaring.
Du skal få Ham selv, og alt med Ham.
Luk 6:21
