Magnetiske mennesker

Magnetiske mennesker

Noen er omsvermet. De ser ut til å vasse i venner. De har en magnetisk evne til å trekke andre mennesker til seg. Andre kjemper med ensomhet. De merker at folk prater med dem av plikt, og samtalen går snart i stå. De føler seg utenfor.

Forskerne blir ikke ferdige med å fundere på hva som gjør noen til større vennemagneter enn andre. Vi snakker om god kjemi, og det kan oppstå på tvers av personlighet og interesser. 

I dag skal vi ikke vende oss til moderne forskningsresultater for å finne ut mer om magnetiske mennesker, men se på noen trekk fra Bibelen. Hold deg fast, så vil jeg prøve å gi deg sju tegn på slike som vi med et godt, gammelt, norsk ord kaller vennesæle. 

1. De ligner på Jesus. Vennlighet kan bringe noe av Gud inn i en hverdag. Jakob i Det gamle testamente hadde grunn til å grue seg da han skulle møte broren Esau igjen etter mange år. For Jakob hadde vært lumpen mot broren. Men det står så vakkert i Bibelen at Jakob sa: «Da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt, så vennlig var du mot meg» (1 M 33,10). 

Disiplene Peter og Johannes var som unge redde og tilbaketrukne, spesielt da påskens begivenheter skjedde i raskt tempo. Men etter at de hadde møtt Jesus som gjenoppstanden fra de døde, ble det en helt annen guts i dem. Det står om folket på den tiden, at «da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus» (Apg 4,13). 

Disiplene ble fra først av valgt ut av Jesus for å få del i et fellesskap. Bibelen sier at «han tok ut tolv som skulle være sammen med ham» (Mark 3,14). 

Vi begynner å ligne den personen vi tilbringer tid sammen med. Når vi tar tid til å pleie fellesskap med Jesus, vil folk merke det. Alle forsøk på å sjarmere mennesker blir ganske bleke og temmelig kortvarige hvis ikke Jesus får æren underveis. 

Duften av Jesus tiltrekker seg mennesker mer enn noe annet. 

Vi er sammen med Jesus når vi leser om ham, ber til ham, synger om ham, studerer hans ord og har fellesskap med andre kristne. 

2. Et gudfryktig forhold til lidelse. Ingen ønsker å lide, men de fleste av oss må lide fysisk eller psykisk fra tid til annen. Hvordan reagerer vi da? Med bitterhet? Klage? Fortvilelse? Tålmodighet? 

Hvordan du reagerer, vil folk merke seg. De vil undre seg over hvorfor. 

Bibelen sier: «Om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud» (1 Pet 2,20). 

Hvis du selv lider, eller har en eller annen funksjonshemning, og takler det på en gudfryktig måte, vil du bli en magnet overfor andre. Du trekker mennesker til deg selv og til Gud. 

Apostelen Peter sier: «Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode» (1 Pet 4,19). 

At lidelse skaper nærhet og fellesskap, sier apostelen Paulus med å bruke et bilde: «Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med» (1 Kor 12,26). 

Gudsfrykt under lidelse gjør større inntrykk enn all verdens aksjoner. 

3. Ærlighet. I dag er vi mer opptatt av hva som lønner seg, hvordan vi kommer greit ut av ting, at vi kan prøve oss på snarveier, hvis bare ingen oppdager det. 

I en slik verden rager en virkelig ærlig person opp over mengden. Måten vi snakker på, hvordan vi forholder oss til arbeidet vårt, eller hvordan vi forholder oss til verdier, gjør et inntrykk på folk. 

En kristen som nekter å lyve, som ikke vil tøye sannheten eller undertegne et falskt papir, tiltrekker seg oppmerksomhet. Selv om noen blir frastøtt av ærlighet, fordi de ikke vil ta et oppgjør med sin egen skyldfølelse, vil andre bli tiltrukket av slike som er åpne og ærlige. 

Bibelen sier: «Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer» (Ef 4,25). 

Når vi er lemmer på samme kropp, er det en umulig tanke om kroppsdelene skulle begynne å lyve for hverandre. Tenk om øynene ikke varsler om noe en kan snuble i? Tenk om øret lyver om advarslene det fikk høre? Tenk om fingrene sier at noe er mat, mens det i virkeligheten er glasskår? 

Nei, sannhet og ærlighet er helt grunnleggende for alt menneskelig fellesskap. Rakner ærligheten, rakner samfunnet. Og ærlige mennesker vinner vennskap i det lange løp. 

4. Sjenerøsitet og romslighet. Folk elsker en person som er raus. En som virkelig deler med andre av sin tid, sine midler, eller hjelper rent praktisk. En sjenerøs person tiltrekker seg venner. 

Kristus hadde en ånd av velvilje, raushet og vilje til å gi. Jesus sa: «Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere» (Luk 6,38). 

Å kunne se stort på ting, og la det som er smått, være smått, er en flott egenskap. Den gavmilde og godgjørende får gleden av å hjelpe andre, og tilfredsheten med å trekke andre til seg som en magnet. 

I denne sammenheng vil jeg gjerne si noe om gode og oppmuntrende ord. Det er alltid noe pent å si om mennesker vi møter. Tenker vi oss om og er oppmerksom på det, kan vi sette ord på et særtrekk, en egenskap eller noe vakkert. 

Det fortelles i Bibelen om en ung konge som skulle overta styringen i et land. Han mislyktes, fordi han glemte å gi oppmuntringer til folket. Det står om kong Rehabeam at han «rådførte seg med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo mens han ennå levde, og han sa: Hva råder dere meg til å svare dette folket? 

De sa til ham: Hvis du i dag hører på folket og retter deg etter dem og gir dem gode ord til svar, så vil de være dine tjenere for alle tider. Men Rehabeam brydde seg ikke om det råd som de gamle hadde gitt ham» (1 Kong 12,6–8). Rehabeam mislyktes fordi han ikke var raus med gode ord. 

5. Dyktighet. Ikke alle er fremragende, men alle er vi dyktige til et eller annet. Den vinner venner som bruker sin gave til å glede andre. Spiller du et instrument, skaper du et kjærlighetsbånd når andre får glede av musikken. Er du flink til å dekorere, eller dyktig til å reparere, eller kjapp til å analysere, vil andre søke deg, fordi du har noe spesielt å dele. 

Den spesialgaven du har fått, kan du utvikle, enten det gjelder i jobben, hjemme, i en hobby eller ved å bygge et vennskapsforhold. Din dyktighet i et eller annet gjør deg mer magnetisk overfor venner. 

Samme hva det er, innvi det til Herren, og bruk dyktigheten til beste for andre. 

Paulus tenker nok først og fremst på evangeliet når han et sted omtaler den vakre skatten Gud har betrodd oss. Men jeg tror ikke det er galt å anvende det om alle spesialgaver Gud har overøst oss med. Det står skrevet: «Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!» (2 Tim 1,14). 
Å ta vare på en skatt innebærer ikke å grave den ned eller gjemme den anonymt på kistebunnen, men ta den i bruk og sette den i omløp. 

6. Et godt ekteskap. Mange omkring oss sliter i sine ekteskap og sine parforhold. Da skinner et godt ekteskap som en spotlight i en mørk natt. 

Mange som har det vanskelig i forholdet til partneren sin, vet ikke hvor de skal vende seg for å få hjelp. Og samfunnets holdninger på dette området, gjør at spørsmålet om et godt ekteskap blir enda mer tåkelagt. 

Et virkelig lykkelig ektepar fremstår som noe enestående. Kan forholdet mellom dere som ektefeller gjenspeile litt av forholdet mellom Kristus og menigheten? Er forholdet preget av respekt, kjærlighet, trofasthet, gjensidig tjeneste, gjensidig underordning og ydmykhet? Mange speider etter hemmeligheten ved et godt forhold. Del hemmeligheten med dem. 

Det blir noe helt unikt når ektepar praktiserer oppmuntringene fra apostelen Paulus: «Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren ... Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den ... Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv ... Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød» (Ef 5,21–22.25.28.31). 

Mange vil ikke lytte på disse ordene, fordi de smaker av underkuelse og lukter møllkuler. Men Gud innstiftet ekteskapet, og han vet at den beste måte å bevare det på, er å vise en underordnende, tjenende kjærlighet. Slike ektepar blir vennesæle og gode rollemodeller. 

7. Nære og kjærlige familiebånd. Spør mennesker som er i førtiårsalderen om barna deres, og du beveger deg ofte inn på et følsomt område. Mange har ikke barn, men kunne ønske seg det. Og mange som har barn, synes å ha møtt veggen når det gjelder å ha et godt forhold til dem. 

Når parforhold blir brutt, må ofte barna lide, og mange barn får vanskelige forhold til den ene eller begge av foreldrene, ja, ofte også til steforeldre. 

Jeg skal ikke male det svart, for mange har et godt forhold til barna sine. Og da får det gode ringvirkninger i forhold til andre mennesker. 

Inviter mennesker til hjemmet ditt og la dem observere hvordan dere har det mellom dere. Ingen familier er fullkomne, men hvis du har prøvd å anvende bibelske prinsipper i det å oppdra barna dine og vise omsorg for dem, er det sjanser for at gjestene vil oppdage en forskjell i hjemmet ditt. 

Originalt og lysende i vår tid blir det når man ikke bare snakker om «å lage barn», men kan si som patriarken Jakob da han ble spurt: «Hvem er disse som du har med deg der? Jakob svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener» (1 Mos 33,5). 

Barn er en gave fra Gud. Vi kan ikke eie dem, bruke dem eller herske over dem. Men vi kan i alt søke å oppdra dem i Jesu kjærlighet og etter Herrens vilje, slik at kjærligheten skaper et godt forhold til dem. 

Slikt bygger fellesskap og skaper magnetisme mellom mennesker.

Alle står vi i fare for å isolere oss. Det er et stort kall å være en kristen mann eller kristen kvinne i en sekulær verden. 

Jeg ønsker at Gud gir oss hjertelag og visdom til å bli venner med andre mens vi samtidig kommer nærmere Gud. 

OPL008

Powered by Cornerstone