Tilfredshet hindrer misunnelse

Tilfredshet hindrer misunnelse

Hvilket av de ti bud er vanskeligst å overholde? Vi mennesker er forskjellige, noen føler enkelte idealer lettere å praktisere enn noe annet. Men tro om ikke det niende og tiende budet kan være de mest krevende?

For disse budene handler om å begjære og misunne. De andre budene handler om ytre handlinger. Det niende og tiende bud går på de indre holdningene våre. For å unngå å bryte disse to budene, trenger vi å lære å bli tilfredse og fornøyde, slik at vi ikke misunner andre. 

Hvordan lyder så det niende og tiende budet? Slik er de gjengitt i 2. Mosebok 20,17: «Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.» 

Tjenere, okser eller esler har vi ikke så mye av lenger. De er bare eksempler. Egentlig omfattes alle ting med ordene: «... eller noe annet som hører din neste til.» Oppramsingen tjener til å fokusere på ytre ting som vi har lyst på i vårt indre hjerte. Begjæret og misunnelsen kan ruge i oss uten at noen andre merker det. 

Det er nifst hvordan misunnelse og lyst på det som andre har, kan virke ødeleggende på forhold mellom mennesker, og ødeleggende for oss selv. «Misunnelsen er den mest utbredte og grunnfestede av alle menneskelige følelser,» sa en filosof. Og kirkefaderen Basilios sa: «Liksom rust fortærer, fortærer misunnelsen den sjel som er preget av den.» «De misunnelige dør, men misunnelsen dør aldri,» sier et gammelt ord. 

Sette sin lit til Gud i alle ting

Budet om ikke å misunne og begjære er den negative motsetningen til å sette sin lit til Gud i alle ting, at han vil gi oss alt vi trenger. Slik uttrykkes det for eksempel i begynnelsen av Salme 18: «Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke! Herren er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.» 

Bibelen lærer oss at den som tror på Gud og stoler på ham, er tilfreds. Den som ikke tror på Gud og stoler på ham, begjærer eller misunner. Når vi sier det slik, må vi passe oss for å dele menneskeheten i to grupper. Vi har litt av tilfredsheten og litt av begjæret i oss alle. Og det veksler. Vi både stoler på Gud og tviler på ham. Spørsmålet er om vi lar tilfredsheten seire over begjæret. 

Vi som er foreldre, må vokte oss for å elske det ene barnet mer enn det andre. Det er ikke riktig å lage seg favoritter i en søskenflokk. 

Men ingen kan behandles likt. Den ene er våken om kvelden og trett om morgenen. Den andre sovner raskt, men er lys våken tidlig på morgenen. Naturligvis må de få spesialbehandling etter alder og modenhet. 

På samme måte er Gud glad i oss, ja, han elsker sine barn like sterkt. Men han viser sin kjærlighet på forskjellig måte, hvor hver av oss er enestående. Hvis vi kan stole på at Gud er den han sier han er, at han er glad i oss og ønsker det beste for oss, kan vi bli tilfreds med hans vilje for oss. Hvis vi virkelig stoler på Gud, blir vi ikke fristet til å misunne vår neste og ønske oss det som hører ham eller henne til. Og vi vil ikke tenke at Gud elsker den ene mer enn den andre. 

Dette å være elsket av Gud gir oss verdighet som mennesker. Det er sagt at «misunnelsen er det hemmelig barn av mindreverdsfølelsen». Er vi barn av Gud, den himmelske Far, har vi da noen grunn til å kjenne oss mindreverdige? 

Fornøyd med det en har

Apostelen Paulus hadde lært seg til å avvise begjæret og være fornøyd med forholdene slik de var. Han skrev fra en mørk og kald fengselscelle om glede og tilfredshet. I Filipperbrevet 4,11–13 kan vi lese: 

«Jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet – både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» 

Å være fornøyd er det samme som å være tilfreds. David bekreftet at tilfredshet kommer når en stoler på Gud og tror på hans uendelige omsorg. I Salme 36,6–10 skriver han: 

«Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. Din rettferdighet er som mektige fjell, dine dommer er et stort dyp. Mennesker og dyr frelser du, Herre! Hvor dyrebar er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. De blir rikelig mettet av det gode i ditt hus, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.» 

For en enorm trygghet i disse ordene! 

I det samfunnet vi lever, ser alle ut til å være opptatt av å oppnå personlig tilfredshet og oppfylle drømmene en har. Det er snakk om utdannelse, karriere, ektefelle, familie, dyktighet og status. Men David minner oss om at det bare er fra Gud vi får tilfredshet og blir i stand til å glede oss over det vi har. Hvis vi leter etter godene andre steder enn hos Gud, blir vi preget av begjæret, og misunnelsen kan bli en klam hånd over tankelivet. 

Ingen grunn til å misunne

Bibelen lærer oss at det er én ting som det er viktig å prioritere. Dette snakket Jesus om i sin store Bergpreken. Der sa han at vi ikke skal være bekymret for våre liv, vårt livsopphold, helse og klær, Matteus 6,25. Jesus viste til naturen. Der kan vi se at fugler under himmelen, blomster og gress blir forsørget av Gud, vers 26–29. Så sa Jesus: «Kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mer kle dere – dere lite troende?» 

Det er ingen grunn til å misunne dem som har mer enn vi har, eller bli bekymret for det vi trenger. Vi skal stole på Gud og sette ham først, for lykken ligger ikke i de tingene vi kan ta og føle på. «For,» sier Jesus, «alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!», Matteus 6,32–33. Når vi søker Gud og hans vilje først, da – og bare da – blir vi tilfreds. Vi kan få den gaven å regne med at Guds veier er de beste, og at hans omsorg er den aller beste. 

Den gode konklusjonen fra Jesu side lyder slik: «Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage,» vers 34. Vær opptatt av det som er lagt på deg av ansvar og oppgaver i dag, så vil Gud ha omsorg for det som skal skje i morgen. 

Innsikter fra Job

La oss se på et eksempel fra Bibelen på en som lærte å stole på Gud. Job, mesteren i lidelse, følte lenge at Gud ikke var å finne. I Jobs bok 23,8–12 uttalte han at Gud var fjern, men han fullfører tross alt sin gode plan for sine barn: 

«Går jeg mot øst, så er han ikke der. Går jeg mot vest, så blir jeg ikke vár ham. Er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke. Går han mot sør, så får jeg ikke øye på ham. For han kjenner den veien jeg holder meg til. Prøvde han meg, så skulle jeg gå fram av prøven som gullet. Min fot holdt seg i hans spor, jeg fulgte hans vei og bøyde ikke av. Fra hans leppers bud vek jeg ikke, framfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord. Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Det hans sjel ønsker, det gjør han. For han fullfører det han har fastsatt for meg, og av slikt er det mye hos ham.» 

Job visste at så lenge han var tilfreds med et liv med Guds vilje i sentrum, ville Gud arbeide i livet hans, selv om Job ofte ikke så det. 

Da Job uttalte sine tillitsfulle ord, hadde han ingen kjennskap til at Gud senere ville gi ham tilbake alt som han hadde tatt fra ham. Han visste ikke en gang om han ville overleve en dag til. Men han hadde tillit til at Gud har kontrollen. Han var tilfreds, han var ikke preget av begjær og misunnelse. 

Takke, og gi bort ting

Heldigvis får ikke mange oppleve det samme som Job. Det merkelige er imidlertid at vi kan begjære og misunne, selv om vi har overflod av ting. I de gode tidene trenger vi å øve oss i å gi all ære til Gud for de velsignelsene vi får del i. Det kan være fristende å rose oss selv når ting går bra, mens vi egentlig bør lovprise Gud for at han er så god og hjelper oss på det praktiske plan. 

Den beste vaksinen mot å begjære og misunne, er å takke og gi bort ting. Når vi gir, løser vi opp på en binding, og vi oppdager at vi kan godt leve uten enkelte ting. Vi savner dem slett ikke. I stedet får vi glede og takk fra dem som får. 

Salomo skildrer i Ordspråksboken kapittel 21, vers 26 den som er preget av misunnelse og lyst på andres ting, i motsetning til den som er tilfreds i Gud: «Hele dagen går han med ønsker og begjær, men den rettferdige gir og sparer ikke.» 

Spørsmål om ære

Husker du Josef i Det gamle testamente? Brødrene hans ble misunnelige på ham, fordi faren holdt ham for å være en favorittsønn, og fordi Josef hadde drømmer om at de andre en gang i fremtiden skulle bøye seg i respekt for ham. Da brødrene solgte ham som slave til Egypt, ble han etter en stund anklaget på falskt grunnlag og kastet i fengsel. Men Josef stolte på Gud også i ekstremt vanskelige tider. Gud velsignet ham og ga ham stor politisk makt i landet Egypt. Men hele tiden ga han æren til Gud, og han glemte aldri hvor nødvendig det er å stole på Gud. 

Da brødrene kom til ham for å tigge mat under en stor hungersnød, hadde Josef stadig sitt åndelige blikk vendt mot Herren. Han jaget dem ikke vekk fra Egypt, han lot dem ikke sulte. I stedet velsignet han dem, ja, han ga dem til og med pengene tilbake etter at de hadde kjøpt korn. Da brødrene prøvde å gi pengene i retur, ga han æren til Gud og sa via sin tjener: «Fred med dere! Frykt ikke. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene! Jeg har fått pengene deres,» 1. Mosebok 43,22. Fordi Josef var tilfreds i Herren, kunne han gi æren til Gud, og han ville ikke ha æren selv. 

Tenke annerledes om livet vårt

Gud lærer oss i Bibelen å tenke annerledes om livet vårt. Paulus minner oss om dette i Romerbrevet kapittel 5, vers 1 til 4: «Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.» 

Legg merke til den tryggheten som skinner ut fra disse ordene. Vi har fri adgang til Guds nåde når vi er rettferdiggjort av tro. Vi har fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Om det kommer vanskeligheter, kan de lære oss tålmodighet, og frukten kan bli et prøvet sinn. Og det igjen kan styrke håpet. 

Hvem blir ikke fristet til å misunne andre? Hvem har ikke opplevd å begjære noe uten å regne med Gud? Men å møte Gud i hans ord setter oss på plass. Hos ham finner jeg velsignelse og tilfredshet. Misunnelse skaper bare bitterhet. Tilfredshet skaper sann glede. 

Apostelen Peter sier i sitt første brev, kapittel 2, vers 1: «Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse.» Og Jakob legger til i Jakobs brev 3,16: «For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er.» «Kjærligheten misunner ikke,» minner Paulus om i Kjærlighetens Høysang, 1. Kor 13,4. 

Jeg avslutter med et vers av den gamle norske salmedikteren Dorothe Engelbetsdatter:

Gid jeg i fred og kjærlighet
må med min neste vandre,
gå i mitt kall med ærlighet
og ei misunne andre. 

OPL011

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone