Den gode tjenesten å trøste
Grunnen til at folk søker lege, er overraskende ofte at de har følelsesmessige sår, eller ikke makter livssituasjonen sin. Mange har både tatt imot og gitt medfølelse og støtte i slike situasjoner. De vet hvor mye trøsten betyr.
Apostelen Paulus skriver om Gud som den store trøster: "Han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud."
Tjenesten med å gi trøst og oppmuntring til andre mennesker har stor verdi. Den gode oppmuntreren trenger ikke alltid si så mye. Han eller hun lytter, forstår og viser kjærlighet.
Det er forskjell på kvaliteten i ordene vi trøster med. Av og til mener vi å hjelpe, men i praksis legger vi skyld på den som er såret. Andre ganger tror vi at vi kvikker opp ved å bringe videre sladder eller kritikk. Trøsten blir ofte verdiløs på grunn av travelhet og tomme fraser.
Apostelen taler om en slags trøstestafett. Ord til trøst går ut fra Gud. De viser først og fremst til det håpet vi har når vi stoler på Kristus. Disse ordene tar vi til oss. Så bringer vi oppmuntringen videre til dem som er i krise og sorg.
Den som har vært såret, kan vise til den gode Legen. Den som innrømmer et behov for trøst i livet sitt, kan virke tiltrekkende på andre som er i nød. De hjelpeløse vekker tillit hos dem som søker hjelp. Sammen kan vi finne trøst i Kristi evangelium.
Herrens gode lindring søker veier til å nå videre. Gud trøster oss ikke for at vi siden skal leve et behagelig liv. Han vil gjøre oss skikket til å trøste andre.
2 Kor 1:4
