Et barn fylt av visdom
Og da han var tolv år gammel, drog de dit opp ...
Og da de hadde vært der disse dagene ... ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste det ikke ...
Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem. Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han gav.
Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
Luk 2,40–42. 45–49
(Teksten fortsetter under bildet)
Hva hadde Jesus med seg av åndelig bagasje fra sin himmelske Far? Hva hadde han lært i et gudfryktig hjem? Vi vet ikke. Men vi vet at Maria og Josef hadde stor omsorg for det dyrebare barnet sitt og tok ham med til de årlige feiringene i Jerusalem.
Fylt av visdom og under Guds velbehag – for en velsignet situasjon for et barn. Det måtte ha gitt foreldrene stor glede, som en motvekt mot det smertefulle korset som ventet i det fjerne.
Likevel hadde de nok vansker med å forstå Jesus. – Visst e dere ikke at jeg må være i min Fars hus? spurte Jesus med gåtefulle ord.
Hva betyr det?
Ikke bare at han trivdes i templet. Jesus måtte være i Guds plan og vilje for sitt liv, han var opptatt av det som angikk hans Himmelske Far.
Barnet Jesus lærer oss noe om din og min prioritering for noen korte leveår på jorden:
Å legge på sitt hjerte det som ligger Gud på hjertet. Å søke Guds rike først av alt.