De gode velsignelsene

Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og hans disipler kom til ham. Han tok til orde, lærte dem og sa:

Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. 

Salige er de som sørger, for de skal trøstes. 

Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden. 

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. 

Matt 5,1–6 

(Teksten fortsetter under bildet)

 

De gode velsignelseneDe gode velsignelsene

 


«Salige er ...» Utsagnene skinner som vakre stjerner i en mørk natt. «Velsignet er ...» «Lykkelig er ...» 

Bibelen er en bok preget av saligprisninger og velsignelser. Guds nåde og barmhjertighet skinner igjennom overalt. 

Den store talen som kalles Bergprekenen, innledet Jesus med å velsigne. Han opphøyde de små og hjelpeløse, erklærte at de var salige, de som falt utenfor etter vanlige menneskelige mål. 

Aktive mennesker vil gjerne klatre, vinne anseelse og rikdom, oppnå lykke, ære og berømmelse. 

Jesus sier at velsignelsen ligger i å ha en fattig ånd, som er åpen og mottakelig for alt som kommer fra Gud. 

Den som sørger, kan bli trøstet. De som lider under urett, finner sitt forsvar og sin støtte hos Gud. 

Kan vi slutte å klatre og i stedet søke Guds vilje først, vil han i samsvar med sin nåde og barmhjertighet gi oss alt vi trenger.

 

 

Powered by Cornerstone