Gud former oss på mange måter
Elias lovte på vegne av Gud tørke helt til lederne og folket vendte om. Så skjedde det overraskende: Profeten selv kom inn i en formingsprosess. Gud sa:
"Gå... og gjem deg ved bekken Krit øst for Jordan. Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat."
Elias' hjemplass Tisbe lå ved bekken Krit. Kanskje hadde Elias lekt der som barn. Nå var han tilbake til utgangspunktet - en varm og ugjestmild plass i ørkenens bakgård.
Det er rart at Gud kunne finne på noe så merkelig. En bekk tørker fort opp i Midt-Østen. Krit betyr dessuten tørke. Og ravne-skvadronen som kom med mat - var de særlig sympatiske servitører? Urene fugler, som elsker søppelplasser! Men Elias lærte at Gud gir store gaver gjennom merkelige redskaper. Brød og kjøtt fikk han morgen og kveld.
Stedet var nok ikke valgt fordi Elias var ekstra trygg akkurat der. Fugletrafikken kunne ha røpet for Akab og spionene hans hvor profeten var gjemt. Gud var mer opptatt av å forme Elias som person.
I om lag ett år levde Elias i den glovarme bekkedalen, ved en uttrøkende, grønskeglinsende bekk. Sju hundre ganger kom ravnene med mat.
Elias gikk i skole, som mange andre. Moses måtte være gjeter i førti år før Gud hadde fått formet ham. David tjente som hyrde i mange av sine verdifulle yngre år. Paulus var flere år alene i Arabia før han var kommet til klarhet.
Elias lærer oss at Gud former sine på mange måter. Men hele tiden viser han omsorg mens han former oss.
1Kong 17:3-4