En ny og revidert utgave
Sorgen blir nærgående når vi tenker på våre slagrammede venner slik de en gang var. Det er ikke lett å visne glad. Det er like vanskelig å finne glede i en som er mer eller mindre vissen. Og en dag er nedbrytingen fullendt. Restene legges i en grav.
Likevel - punktum er ikke satt. Én har skildret en begravelse slik: "Etter jordpåkastelsen sto presten stille et øyeblikk og så ned i graven. Han så ut som om han visste en hemmelighet."
Ja, kristne vet om en hemmelighet. Jesus Kristus har overvunnet døden, og han vil vekke oss opp av graven og gi oss en ny kropp.
"Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg," skriver apostelen Paulus.
Den skrøpelige kroppen skal en gang bli fullkommen. Den visne skal på ny strutte av liv og kraft. Med et slikt håp kan en tørre å spøke med det begredelige, slik Benjamin Franklin gjorde da han sa hva de skulle skrive på graven hans:
"Liksom permen på en gammel bok, der forgyllingen er skallet av og innholdet revet ut, hviler her Benjamin Franklins kropp... Likevel er resultatet av hans liv ikke bortkastet, for det er hans tro at det kommer en ny utgave, et nytt opplag, revidert og rettet av forfatteren selv."
Prøv å se alt i dette perspektivet når du snakker med den syke og er usikker på om han oppfatter noe. Tenk på oppstandelseshåpet når du støtter den som kreker seg av sted. Gled deg over nyutgivelsen som kommer en dag, når du ser den kreftsyke blekne bort.
Det er sagt, og med full rett:
Kristendommen begynner der religionene ender - med oppstandelsen.
Fil 3:21
