Han fortjener ærestittelen
"Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner," sier Mesteren om sin samtidige.
Hvorfor var Johannes så stor?
Hovedgrunnen var kanskje at han var i stand til å være så liten i egne øyne. Gjennom tretti år fikk han Guds spesialopplæring i ørkenen. I rette øyeblikk skulle han tre fram som profet og veirydder.
Først satte Johannes hele Israel i bevegelse ved en gjennomgipende åndelig vekkelse. Så forkynte han om Messias som var nær. Og fra han hadde utpekt Mesteren og døpt ham i Jordan, gikk Johannes inn i den rollen som Gud hadde gitt ham:
"Han skal vokse, jeg skal avta."
Johannes fikk bare ni måneder i offentlig tjeneste før han mistet hodet. "Svangerskapet" var å føre fram Messias. Selv skulle han bare bli mindre. Og det gjorde han til de grader at han i fengselet kom i tvil om han hadde forkynt rett.
14. oktober er fra gammelt av regnet som første vinterdag. Snart legger snøen seg over alt, og mørket får mer makt. På den bakgrunnen blir julens lys mer strålende.
Noe blekner, noe blir skinnende. Jesus får en større glans, om vi bare slipper ham til.
Ja, slik skal det være. Han skal bli stor, vi skal avta. Å følge Jesus er å la ham få mer og mer råderett, og legge vårt eget liv under korset.
La oss si det konsentrert: En kristen er et sinn som Kristus tenker i, et hjerte som Kristus elsker med, en røst som Kristus taler gjennom, en hånd som Kristus hjelper med. Han blir alt, jeg bare et redskap.
Nøkkelen til det rike livet er lærdommen fra den aller største, Johannes, han som sa: Han skal vokse, jeg skal avta.
Jeg tror Andreas Borch Sandsdalen har rett:
Det menneske
som ikke er for stort
til å ta imot den største,
får se Gud.
Matt 11:11. Joh 3:30
