En rusten blikkboks på søppeldynga
Med dette vil Gud si noe viktig om sin nåde. Nåden gis gratis, uten betaling fra vår side. Gud elsker oss mens vi ennå er syndere og ugudelige.
I en kjent roman sammenliknes Gud med en eldre herre som går omkring på søppeldynga for å se om han kan finne noe av verdi. Plutselig finner han en gammel og rusten blikkboks. Han plukker den opp, bringer den hjem og tar vare på den som et verdifullt klenodium.
Jeg er som blikkboksen, den gamle som Gud.
Han tar initiativet. I Luthers katekisme lærer vi å si at "Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Kristus eller komme til ham." Det er ikke slik at jeg står der som en velferds-mett kunde på livets store supermarked og velger om jeg vil tro på Gud eller tro på noe annet.
Nei, Gud har utvalgt. Han har tatt initiativet. Han viste meg sin hellighet. Han talte sant om min synd. Han viste at i Guds øyne og i forhold til hans hellige lov, står jeg ikke så høyt som jeg stundom innbiller meg.
Men så viste han meg også noe om sin frelse, som han hadde gitt i Jesus Kristus. Det er Gud som kaller og frelser!
Og han kaller de mest skrøpelige. Et eksempel er Israelsfolket i gammel tid. Moses måtte si til dem: "Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene. Men fordi Herren elsket dere..."
5M 7:7-8