Hva Peter og Johannes hadde å gi
Hver dag la de ham ved den tempeldør som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse.
Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, bad han om en almisse ...
Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå!
Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, og han sprang opp og stod og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud.
Apg 3,1–3. 6–8
(Artikkelen fortsetter under bildet)
De som er i nød her i verden, spør helst etter én ting: pengehjelp. Og når stat og kommune og forsikringsselskaper skal trå til for å gi oppreisning, støtte og erstatning, blir det bevilget et pengebeløp.
Samtidig vet vi at pengene har begrenset verdi. Hvem kan kjøpe lykke, fellesskap, mening, helse og livsmot ved hjelp av penger? Pengehjelp er nyttig, men rekker så kort.
Peter og Johannes viste til noe annet overfor en tigger: den kraften som ligger i Jesu Kristi navn. Momentant fikk stakkaren et helt nytt liv. I stedet for pengetigger ble han en som lovpriste Gud.
Har vi penger, må vi dele med dem som ikke har. Men enda større er det om vi kan være budbringere om Jesus Kristus, som gir hjelp for både tiden og evigheten.
