Gjett om faren var sint!

Gjett om faren var sint!

En misjonær fortalte at han en gang kom til en landsby i Afrika. Det hadde knapt vært noen misjonær der, og ingen hadde hørt om Jesus. Om kvelden rigget han opp filmlerretet på samlingsplassen. Hele landsbyen var til stede. Misjonæren viste lysbildeserien om den fortapte sønn.

Tilhørerne levde seg inn i fortellingen og kommenterte høylytt det de så, rystet på hodet over hvor dum den yngste var, om hvor elendig og fattig han ble, og de mumlet tilfreds da han endelig tok til vettet og drog hjem. 

Stemningen steg etter hvert som hjemkomsten nærmet seg: Nå skulle han vel få! Gjett om faren var sint! Og de foreslo forskjellige avstraffelser som kunne være rimelige for en slik ulydighet. 

Da faren møtte sønnen sin med åpne armer, ble det dryppende stille i flokken. Forundring og vantro preget ansiktene. Og da de fikk høre om nye klær og sko, ring på fingeren og stor fest, da brøt stormen løs: Hva slags far var dette? Ville han ikke sette seg i respekt? Var han dumsnill? 

Nå kunne misjonæren fortelle dem at slik er Gud. Så stor er hans nåde mot dem som vender om. Så "urimelig" er evangeliet. Så "dumsnill" er Gud at han lar nåde gå for rett. Han elsker den som har krenket ham dypt. Han gir full oppreisning til den som vender om og tror. 

Lukas beskriver hvordan vår himmelske Far møter den bortkomne: "Da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham... For denne min sønn var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet." 

Luk 15:20.24

Powered by Cornerstone