Noah og hans lille due
Da rakte han ut hånden og tok den inn til seg i arken.
Han ventet ennå sju dager, og sendte så igjen duen ut av arken.
Duen kom til ham da det led mot kveld, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet.
Da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
Men han ventet ennå sju dager, så slapp han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mer ...
Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.
1 Mos 8,8–12. 21
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Noa og hans lille due
Den store vannflommen var en radikal handling fra Guds side. Han ville begynne verdensløpet på nytt. Bare Noah og familien, og skapninger av alle slag, fikk overleve i arken.
En due fikk i oppdrag å undersøke om vannet sank og jorden igjen kunne bli beboelig. Da den ikke kom tilbake igjen, ble det et løfterikt tegn på at en ny tidsepoke ventet.
Gud vet at menneskenes hjerter er onde gjennom hele livet. Han vil likevel ikke enda en gang ødelegge jorden og dens innbyggere. En ny pakt skal snart opprettes. En slekt, et folk, en tro og en frelse baner vei for en ny tid under løftenes regnbue.
Gud elsker synderne og vil ta dem inn i sin favn. Håpets due har funnet levevilkår i et nytt land, frelsens land.
Der er det plass for enhver som vender om og søker Gud og hans sønn Jesus Kristus.
