Håp når du blir behandlet urettferdig
Foto: Ben White/Unsplash

Håp når du blir behandlet urettferdig

Noen har den tanken at når de lider ondt, så fortjener de det på en eller annen måte. Blir du behandlet urettferdig, så er det egentlig i Guds øyne rettferdig, uten at du har fått det fulle lyset over hvorfor.

Vel, det er sant som et prinsipp at mennesker høster det de sår. Men ingen har rett til å anvende dette på en enkeltperson, heller ikke på seg selv. Det er Jobs bok det beste bevis på. Han fortjente ikke en så urettferdig behandling som han fikk. Nesten ingen har lidt mer enn han. Hvorfor? Jeg har ikke svaret.
 
Har du noen gang blitt utsatt for en urettferdig behandling? Er du blitt baktalt uten at det var grunnlag for det? Kanskje ble du lurt trill rundt og frarøvet noe som rettmessig tilhørte deg? Eller: Det var ikke din feil, du fikk skylden, og du fortjente ikke den behandlingen du fikk på arbeidsplassen din.
 
Du er i selskap med mange personer i Bibelen. Jeg har allerede nevnt Job. Tenk på David, som vant over Goliat, ble hyllet av folket, men utsatt for en forferdelig misunnelse fra Sauls side. Saul sto David etter livet i år etter år. 
 
Josef hadde ikke bedt om å bli yndlingssønnen til Jakob, men hatet fra brødrene førte ham i slaveri i Egypt og fengsling i to år, før lykken snudde.
 
Alle disse kunne si, som kanskje også du har sagt en eller annen gang: «Hva er det som skjer? Så urettferdig! Dette fortjener jeg ikke! Hvor er Gud i dette?»
 
Måter å reagere på

Hvordan reagerer vi når vi blir urimelig behandlet? Kanskje til og med fra offentlige institusjoner eller organisasjoner? 
 
1. Vi kan bli aggressive og kaste skylden på noen. Vi får lyst til å ta igjen. Hevntankene får næring. Vi blir bitre på andre, og kanskje også på Gud. Men å hevne er ingen god løsning. Tvert imot advarer Bibelen: «Hevn dere ikke selv … Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren» (Rom 12,19).
 
2. En annen reaksjonsmåte er å vende seg innover. Jeg synes synd på meg selv. Jeg lufter mine bitre følelser for alle som orker å høre på. Jeg blir deprimert og lammet, trekker ned rullegardinene og låser døren.
 
3. En tredje reaksjonsmåte er å fortrenge og fornekte følelsene, late som ingenting og si: «Jeg bryr meg ikke om det.» Og så popper det opp likevel, og andre merker bitterheten mer enn du er klar over.
 
Guds ord til oss

Det fins et alternativ. Det er å lytte til 1. Peters brev, som er Guds ord til oss. Han gir oss først et bud: «For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, eller landshøvdinger som er utsendt fra ham for at de skal straffe dem som gjør ondt og hedre dem som gjør godt» (1 Pet 2,13–14).
 
Merk deg at Peter sa dette om et diktatur, styrt av galningen Nero, og at mange av leserne av brevet fra Peter hadde lidd under stygg behandling og forfølgelse. Og så hadde Peter likevel mot til å si: «Underordne dere.» Jesus sa det samme på sin måte: «Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!» (Matt 22,21). Kristne er ikke satt inn i verden for å gjøre opprør i samfunnet, men bygge i hjertene et kongerike som ikke er av denne verden.
 
Jeg skal ikke dermed si at det var galt av Dietrich Bonhoeffer å være med i komplottet for å ta livet av Adolf Hitler. Av og til kan et styre være så korrupt at det straffer dem som gjør godt og hedrer dem som gjør ondt. Det er situasjoner der vi skal lyde Gud mer enn mennesker. Men merk det klare, men upopulære ordet «underordne dere». Det betyr: Still deg frem som om du har lavere rang. Vær ydmyk. Plasser deg under dem som med rette har autoritet. Ha respekt for menneskelige ordninger. Gjør det for Herrens skyld. For Gud elsker orden.
 
Men hva sier vi? «Jeg vil ikke legge meg flat. Jeg vil ikke bli tråkket på. Jeg skal ikke vike en tomme. Hun skal ikke få sin vilje når det gjelder dette.» 
 
Hvorfor vi skal tåle urett

Hvorfor skal vi finne oss i å bli behandlet urett? Peter gir oss grunnen:
 
«For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker» (v 15). 

’Å stoppe munnen på’ betyr nærmest ’å sette munnkurv på’. De første kristne var mobbeofre. Det ble løyet masse på dem. Ryktene gikk, og de var ofte urimelige. Men når det hele var kokt på en velling av ondskap, kunne folk komme til å tro helt absurde ting. Ville og paranoide konspirasjonsteorier løp fra mann til mann, uten at en pressens Vær varsom-plakat kunne stoppe dem. «Gjør det gode,» sier Peter. ’Folk er uvitende og uforstandige. Men det er mulig at de forstår godheten.’
 
For å tenke konkret: Det ville bli svært vanskelig for oss om myndighetene sendte et «tankepoliti» til en bibelcamp for å sjekke om vi forkynte moteriktig, og eventuelt straffet oss om vi sa noe som ikke er politisk korrekt for tiden, men som er i samsvar med Guds ord. Derimot, om brannvesenet påpeker at campingvognene står for tett eller at det står for mange barnevogner i gangene på internatet, så adlyder vi så godt vi kan. Noen knurrer over høye skatter og lave fartsgrenser, men en kristen adlyder uansett. Da jeg bodde i USA, møtte jeg enkelte som sa de ikke ville bruke sikkerhetsbeltet i bilen, for de følte de mistet sin kristne frihet, og regjeringen hadde ikke lov til å ta den fra dem. 
 
Nei, hør igjen på Peter og hvordan han tenker prinsipielt: «Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere. Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen!» (v.16–17).
 
Vi underordner oss ikke alltid fordi vi er enige. Vi gjør det fordi Herren vil at vi skal ære alle, elske søsken, frykte og elske Gud. – Kontant og klart sagt!
 
Rett kristen underordning

Så går Peter over til å omtale et nærliggende eksempel fra sin samtid, og det gir oss i vår tid mye å tenke på. Fra vers 18: «Dere tjenere: underordne dere under deres herrer og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange. For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig. For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. For til dette ble dere kalt …» (v. 18–21a).
 
Dette lyder ganske greit, helt til vi blir klar over at Peter snakker ikke til tjenestemenn på statens regulativ, men til slaver. Det var 60 millioner av dem i Romerriket på den tiden. Ikke bare serveringsfolk og vaskehjelper, men leger, lærere, musikere, sekretærer og så videre. Alt arbeid ble utført av slaver. Frie mennesker trengte ikke jobbe. Slaver kunne ikke gifte seg. Fikk de som samboere barn, tilhørte barna slaveeieren, ikke slaveparet. 
 
Alle slaver hadde det ikke vondt. Noen ble respektert, elsket og regnet nesten som familiemedlemmer. Men de var «ting», og ikke personer, utlevert til eierens skiftende humør. Ingen kunne straffes for å ha mishandlet eller drept en slave.
 
Ingen rett til å ta seg friheter

Kristendommen spredte seg i stor grad blant slavene. Kristne slaver kunne ha tenkt at kristen frihet ga dem rett til å ta seg friheter. Men nei. Peter sier: Underordne dere under herrene deres, vis respekt, ikke bare overfor de hyggelige, men også overfor de fæle. Da kristendommen vant fram i Romerriket, mistet slavevesenet sin makt. Men der og da sa Peter: Vær gode, la ikke noen ha grunn til å anklage dere. Dere kan vinne alle slags mennesker for Guds rike ved å være lydige og gjøre godt. «Alle vil herrer være, ingen vil sekken bære,» sier et ordtak om en allmenn tankegang. Vær annerledes!
 
Også i dag er det trivelig å arbeide under kjekke sjefer. Men han som ikke bryr seg? Hun som skalter og valter med regler og enkeltpersoner? Han som ikke er rettferdig? Bibelen sier: Ikke hevne dere, det passer overhodet ikke for en som har underordnet seg i lydighet mot sannheten og under Kristus. Peter argumenterer, v. 20: «For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud.»
 
Du fortjener ikke skryt om du havner i kasjotten for råkjøring. Du får ingen fortjenstmedalje om du har vært en tålmodig og trofast fengselsfugl gjennom de mange år. Men om du er en tålmodig og trofast og ærlig og aktiv ansatt hos en sta og utakknemlig sjef, ja, da vil jeg være med og ære deg. Enda mer: Det «finner nåde hos Gud» – det vil si: Du har Guds velvilje. Og du sprer Kristi vellukt til omgivelsene. Motsatt: Det er vanskelig å tro på godheten når du møter kranglete mennesker som prøver å være «gode».
 
Vårt viktigste forbilde

Kristen tankegang er radikal. Hvem er opphavet til slike ekstreme, underordnende holdninger? Peter svarer ut fra det helt grunnleggende, vers 21: «For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor.» Kristus led for oss. 

En av tidenes mest leste kristne bøker heter: «Veien i Lammets spor.» Ingen er noen gang krenket og såret og tråkket på som Jesus. Han var det mest fullkomne av alle mennesker, men i alle sine dager smakte han lidelsen. Vi kan tenke på spotten fordi han ble karakterisert som et uekte barn, kom fra en utpost – ’kan det komme noe godt fra Nasaret?’ Venn med tollere og syndere – ’han er nok egentlig én av dem’. Han ble misforstått, baktalt, forhatt, arrestert, torturert og til slutt korsfestet. 

Peter skriver: «Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt» (1 Pet 2,21b-24).
 
Nå taler ikke Peter lenger om eksempler på urettferdig behandling, nå peker han på selve eksemplet. Tenk på Jesus. Han tok ikke igjen hver gang de skjelte ham ut (Så lett det er å svare med samme mynt!) Han kom ikke med trusler (Tenk så mange måter vi er flinke til å true på!) Og så kommer selve nøkkelen: Han underordnet seg, ved å overlate straff og gjengjeldelse til ham som dømmer rettferdig. Jesus kom ikke til verden for å dømme verden. Kristne er heller ikke satt til å dømme verden. Vi kan si åpent: «Herre, dette er ikke lett for meg. Nå blir jeg behandlet virkelig urettferdig. Det er tøft. Men jeg overlater alt til deg. Du kjenner alle forhold. Du vet hva du vil gjøre. Du er rettferdig. Gi meg visdom og evne til å kontrollere meg selv.»
 
Av og til sette foten ned

Gud venter ikke det umulige av oss. Det finnes tilfeller der vi må reise oss mot uretten, særlig når den rammer andre, og mange utenom oss selv. Paulus brukte sine rettigheter som romersk borger. Men det er ikke så ofte vi opplever å måtte sette foten ned. Her og nå er tiden for å spørre: Hvor lenge er det siden du vendte det andre kinnet til? Hvor lenge siden tvang du deg selv til å lukke munnen for spisse ord og i stedet ære Jesus ved å vise godhet?
 
Peter hadde sett hvordan Jesus bar et høyst urettferdig kors. Men det er dette korset, ikke kjefting tilbake, som helbreder oss. Lidelse og herlighet er tvilling-sannheter som er vevd inn i Peters brev. Verden tror at det herlige er å slippe lidelse. En kristen lærer etter hvert at når troen prøves i vanskelige forhold, blir en desto mer viss på at vi skal møte Jesu herlighet når han kommer igjen. 
 
Gud erstatter ikke lidelse med herlighet, men han forvandler lidelse for Jesu skyld til herlighet. «Lær deg å lide urett, ellers lærer du å øve urett,» var det en åndelig veileder som sa. Det er håp når du blir behandlet urettferdig. Jeg sier bare: Tenk på Jesus.

OPL065

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone