Håp gjennom det som føles bittert

Eller har du møtt snille, gode og gudfryktige personer som har opplevd den ene ulykken etter den andre? Men livet er ikke så enkelt.  

Vi trenger å lære det gjennom livet: Verden er sjelden rettferdig. På omtrent alle gravsteiner kunne det stått: «Dette livet har ikke vært lett å leve.» Som en dikter sa: «En kopp av bitter smerte Må menneskene drikke. Noen får den dråpevis, Men ingen får den ikke.» Det som gjør vondt, får alle smake mer eller mindre på. Men har livet dermed vært ulykkelig? Er det blitt uten varig frukt?
 
Hvis du spør en person som har levd noen år: «Hva har du lært mest av i livet?» kan det hende svaret ville bli: «De vanskelige dagene. Motgangen. Lidelsene jeg opplevde.» Nå er det ikke sikkert alle ville svare slik. Men apostelen Peter tenkte noe i den retning. Han kunne nok skrive under på at det gis et «Håp gjennom det som føles bittert». 
 
Gud er ikke urettferdig

Vi kan alle prøve å kaste skylden på noen for det som er vanskelig. Har vi funnet en syndebukk, vet vi måter å sparke tilbake på. Slik er den menneskelige reaksjonsmåten. Men i siste instans er kanskje Gud den skyldige? Er han hard? Er han urettferdig? Én ting er sikkert: Han har kontrollen. Peter sier at du bør bare kaste over bord alle tanker om å finne den skyldige og sette i verk et hevnopplegg. For Gud har fullstendig oversikt og vet hva han vil.
 
«For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt» (1 Pet 3,12).
 
Vær aldri i tvil om at Gud følger med. Han har øyne som overvåker oss, ører som hører bønnene våre, og har ansiktet vendt mot dem som gjør noe ondt. Og han husker! Gud kan være tålmodig, men han er ikke urettferdig. På et eller annet tidspunkt vil rettferdigheten bli gjenopprettet. Han gjør ikke opp regnskapet i balanse måned for måned. Men du kan være trygg på at Gud ordner opp til slutt. Når evigheten inntrer, vil vi få se at alle ting vil ha tjent til det gode.
 
Hvordan skal vi så kunne holde håpet levende gjennom alt som føles bittert?
 
Legg vinn på det gode

Peter gir oss et generelt prinsipp: «Hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode?» (1 Pet, 3,13). Hvis vi uttrykker dette med andre ord, kan vi kanskje våge oss til å si: ’De som lever ærlige og gode liv, vil vanligvis ikke lide noen skade. Det fins selvsagt unntak, som vi skal se. Men hvis du lever et liv som er moralsk rent og trofast, vil du i det lange løp ikke lide så mye som dem som stadig involverer seg i det som bryter ned.’
 
For eksempel, betaler du skatt som du skal, slipper du straffeskatt. Spiser du sunn mat og tar vare på kroppen, vil du leve lenger. Hvis du hjelper andre, ser jeg ikke bort fra at noen vil komme deg til hjelp når du selv trenger hjelp.
 
Men det er unntak til dette generelle prinsippet, skriver Peter. Det kommer tider da livet rett og slett ikke er rettferdig. Du blir bitter og spør: «Jeg lever et mer ordentlig liv enn folk flest, jeg vandrer trofast med Gud, og så får jeg likevel smake det vonde! Hva skal jeg da si?»
 
Det er dette Peter svarer på i 1. Pet 3,12–17, og i 3,14a sier han:
 
«Men om dere og skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige.» 

Dette uttrykket «om» kan uttrykkes på mange måter i Bibelens grunntekst. Her betyr det nærmest: «Det er usannsynlig at dere må lide for rettferdighetens skyld, men det kan skje, og da må dere …»
 
Ja, hva skal vi gjøre hvis det urimelige skjer, at vi blir rammet urettferdig?
 
Peter gir fem gode råd. Det er ikke råd fra meg, men fra Bibelen.
 
1. Det første er at du skal Se det slik at du er velsignet av Gud. 

«Men om dere og skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige» (v. 14 a). 

Vær glad, for Gud vil gi deg noe godt gjennom det som har skjedd! Du skal før eller senere finne grunn til å takke for denne lidelsen som Herren sendte. Jakob sier noe lignende i brevet sitt, og jeg gjengir fra en fri oversettelse: «Når alle slags prøvelser og fristelser trenger seg på i livet deres, kjære brødre og søstre, da skal dere ikke avvise dem som uvelkomne inntrengere, men ønske dem velkommen som venner!» (Jak 1,2). Peter har tidligere vært inne på dette, at vi skal tålmodig holde ut urettferdig behandling, for vi vil en gang bli belønnet for denne utholdenheten (1 Pet 1,6–8 og 2,12).
 
Men hvor mange mennesker er i stand til å tåle urett når de har gjort rett? Bare kristne er utstyrt til å gjøre det. Derfor vil troende mennesker skille seg ut. De handler i tråd med Jesu ord i Bergprekenen: «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere» (Matt 5,10–12). Det går altså an å reagere på urettferdighet uten å bli bitter, men i stedet ha en positiv innstilling.
 
2. Det andre rådet Peter gir, er: Ikke få panikk, og ikke bli bekymret. 

Med hans egne ord: «Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme.» (v. 14 b). 
 
Peter peker presist på to vanlige problemer. Først: Frykt. Fóbos heter det på gresk, og det ligger til grunn for vårt ord fobí. Vi får lyst til å flykte og gjemme oss. Vi vil ikke bli utsatt for press, trusler og terror. Peter beroliger: Ikke få panikk. Det fins ingen grunn til å flykte.
 
Det andre ordet Peter bruker, er bekymret. Peter bærer trofast videre ordet fra Jesus: «La ikke deres hjerte forferdes! – La ikke uro få makt over dere – La ikke hjertet bli grepet av angst» (Joh 14,1). Peter bruker samme ordet. All kraften som vi bruker på å være bekymret, løser ikke det minste problem, nei, alt blir bare verre. Du kan være rolig til sinns når du må lide for rettferds skyld. 
 
3. Tredje råd er: Bekjenn at Jesus er Herre over dette som har hendt. 

Som Peter sier: «Hellige Kristus som Herre i deres hjerter» (v. 14 b). 

Hva betyr det i praksis? At jeg snakker mye med Herren i bønn. Når det er gjort noe galt mot oss som vi ikke syns vi fortjener, kan vi be og si noe slikt som dette: «Herre, jeg tror du er med meg nå også. Du har grunner for at nettopp dette hender. Du er ikke grusom, du vil ikke utnytte meg. Jeg tror ikke at du kan svikte barnet ditt. Ta alt dette jeg opplever, i hendene dine. Gi meg nåde til å være trygg, ikke få panikk, ikke bli bekymret. Hjelp meg til å ta det rolig.» 
 
Et godt eksempel på en som tok det med ro under urettferdig behandling, er Stefanus. Du kan lese om ham i Apostlenes gjerninger, kapittel 7. Etter at han modig hadde forsvart seg og evangeliet for den tids høyesterett, sa han: «Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!» (Apg 7,56). De holdt seg for ørene og stormet mot ham. De kastet stein på ham, men han ba rolig om at Herren Jesus måtte ta imot hans ånd, han falt på knærne og ba om at denne synden ikke måtte tilregnes dem. Så døde han. 
 
Stefanus fortjente ikke et slikt angrep og en så makaber død. Han kunne derfor ha gått bort med en bitter innstilling og forbannet dem som drepte ham så nådeløst. De hatet, men han møtte dem ikke med hat. Vi kan lære av Stefanus å takle urettferdig behandling. 
 
Hva sier Peter videre om hva vi skal gjøre når vi lider urettferdig?

 4. Vær klar til å vitne. 

«Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere! Men gjør det i ydmykhet og med frykt …» (v. 15–16 a). 

Her er noe viktig. Vi leser ofte dette verset løsrevet fra sammenhengen og sier til hverandre: Vi skal alltid være klar til å vitne og forsvare troen – på bussen, i lunsjpausen, på fotballtribunen – i tide og utide. Jo, vi skal være forberedt til sinns. 

Men sammenhengen hjelper oss til å forstå det rett. Ordet foreslår hva jeg gjør hvis noen, kanskje ikke-kristne, kommer til meg og sier: «Hva sier du som kristen når dette har rammet deg? Hvorfor kan du tross alt være så trygg? Hvorfor har du ikke bare snudd ryggen til alt og stukket av? Hvorfor har du ikke begynt å slåss?» Da skal vi forsvare oss, sier Peter. 

På gresk har vi et ord som heter apologia – apologetikk. Det når ikke alltid fram til folk å komme med dypsindige teorier om Gud. Kanskje det gjør større inntrykk om vi lider urettferdig, og midt i det hele kan si: «Jeg helliger Kristus som Herre i mitt hjerte også nå. Han har kontrollen. Han er rettferdig, selv om han følger sin egen timeplan. Jeg er glad for å være et Guds barn både i gode og onde dager.»
 
Den beste anledningen til å vitne er når noen utfordrer oss, når de stiller spørsmålet: ’Hva er det med deg?’ Da skal vi gi et svar, ikke bare til følelsene, men også til fornuften. I selve ordet apologia ligger ordet logos, som betyr noe forståelig og gjennomtenkt. Det skal også være et svar preget av ydmykhet. Ikke ovenfra og ned, ikke slik at vi gir inntrykk av å forstå alt. Vi må ikke late som om det onde ikke gjør vondt, eller at vi er høyt hevet over vanlige, menneskelige følelser. Peter sier også at forsvaret vårt skal være «med frykt». Han tenker på ærefrykt og respekt for Gud. Nå får jeg en anledning til å tale på vegne av ham. Nå må jeg ikke kaste bort denne muligheten!
 
5. Ha en god samvittighet. 

«.. Idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn» (v. 16). 

Å leve med god samvittighet innebærer å leve i lyset, bekjenne for Gud som synd det som han minner oss om. Ikke noe taler så høyt som mennesker som står fast på det sanne og rette, selv om de blir aldri så mye hengt ut i miljøet sitt eller i massemediene. 
 
Peter avslutter med et underliggende prinsipp, som sier: Urettferdig lidelse er alltid bedre enn fortjent lidelse. Tygg litt på den. Jo, for det er av og til Guds vilje at Hans folk skal lide mens de gjør det rette. Vers 17: «For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.»
 
Hvorfor må jeg lide urettferdig? En erfaren kristen sa: «Jeg er kommet dit hen at jeg tror Gud svært sjelden forteller oss hvorfor. Derfor har jeg bestemt meg for å slutte å spørre.» For selv om vi hadde fått svaret, hadde vi kanskje ikke forstått det. «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker» (Jes 55,8–9).
 
Du kan ha håp gjennom det som føles bittert. Peter sier i Ordet:

• Se det slik at du er velsignet av Gud

• Ikke få panikk, ikke bli bekymret

• Bekjenn at Jesus er Herre over det som har hendt

• Vær klar til å vitne

• Ha en god samvittighet
 
Og husk at urettferdig lidelse er alltid bedre enn fortjent lidelse.

OPL068