Håp i en utsvevende kultur

Håp i en utsvevende kultur

Kristne mennesker blir av og til kalt for moralister. Men er det så positivt? For vi tror ikke at en ny og bedre moral er det viktigste svaret på tidens utfordringer.

På 1930-tallet hadde vi en kjent kristen forfatter som het Ronald Fangen. Han var aktiv i det som ble til bevegelsen Moralsk Opprustning. Men han så ikke ensidig på ting. Han skrev: «I Kristi tjeneste kan ikke moralisten utrette noe. Det mennesket, derimot, som oppriktig sørger over sin synd og er takknemlig for Guds nåde, det menneske finner også inn til andre mennesker,» sier Ronald Fangen. Jeg tror han har helt rett. Vi bør ydmyke oss og si at vi er ikke så moralske, vi er syndere, som får ta imot Kristi evangelium. Vi stiller oss ikke over de umoralske, men på linje med dem. Vi sier: Vi er ikke noe bedre enn dere, men vi har en frelser å gå til med alle nederlagene våre.
 
Dagens tekst fra 1 Peters brev taler mye om moral, men den begynner med Kristus. «Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i kjødet. For det er nok at dere i den tid som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde» (1 Pet 4,1–5).
 
Være annerledes

Peter skriver om hvordan kristne skal leve i verden, hvordan vi skal være annerledes. Denne annerledes livsstilen må komme innenfra, fra vårt personlige liv med Jesus, sier apostelen. Det hele starter i hjerteinnstillingen. 
 
Peter skriver: «Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden» (v. 1). Dette trenger litt forklaring. Bibelen legger stor vekt på hvordan tankene våre styrer livet vårt. Det tales om vårt sinn og vårt hjerte, her: om vår tanke – hvordan vi tenker og hva vi tenker på. Dere skal væpne dere med en bestemt tanke, sier Peter. Altså er en sann og riktig tanke et sterkt våpen. 
 
En soldat tar opp våpenet sitt og kler seg i beskyttende klær når han går til kamp. Fritiden bruker han til å pusse og stelle våpnene. Og mister han utstyret, er han i fare. Hva gjør en kristen i sin kamp? Han og hun pleier tankelivet sitt.
 
Dere som Guds barn skal væpne dere med en viktig tanke, nemlig den at Kristus har lidd – som Gud og menneske. Det hendte virkelig og konkret, han led i sin menneskelige kropp. Hvorfor? For å sone for syndene våre. Misgjerningene er lagt i graven med ham. Vi er ferdig med synden som en maktfaktor. Den skal ikke lenger få herske over oss. Peter nekter ikke at vi kan falle i synd, og han vet at synden henger fast ved oss. Men en kristen er forvandlet ved troen på Kristus.
 
Et valg

Overfor synden og det onde kan du velge mellom to holdninger. Du kan si: Nå må jeg ta meg sammen og kjempe hardt imot den. Men jeg kan også si: Kristus har fridd meg fra syndens herredømme. Jeg skal slippe å bindes av synden, jeg er fri til å handle annerledes enn denne verdens mennesker. Her er enten en lovisk tilnærming eller en evangelisk. 
 
Men dette er ikke enkelt i praksis. Vi kristne er ikke bare turister i en velvillig og hyggelig verden. Vi er soldater i en åndskamp. Djevelen har slått seg i lag med den onde naturen inni oss og verden omkring oss. Han prøver å få oss bort fra lydigheten mot Kristus. 
 
Hvis vi ikke har dette realistiske bildet for oss, har vi allerede lidt nederlag. Da er vi på en måte dopet ned, åndelig sett, vi er i søvn og bevisstløse i forhold til den egentlige kampen.
 
Peter skriver: Dere er ferdige med synden «slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i kjødet» (v. 2).
 
Den onde treenigheten

Apostelen peker i brevet sitt tydelig på den onde treenigheten: Djevelen, verden og vårt eget kjød, eller våre onde lyster. Det er som om han sier: Dere skal ikke leve i samsvar med det onde, dere får ikke lov å følge verdens vilje. Han sier også: Dere skal slippe å styres av denne verdens onde krefter. 
 
Det store, rike og bekreftende alternativet for en kristen er å leve etter Guds vilje. Teologen Helmut Thielicke har skrevet: «Djevelen har ikke noe å si om Guds vilje. For han hater denne viljen og nekter kategorisk å gjøre det den befaler. Han nekter å stille seg under Gud. Han står utenfor som en listig observatør, som en urostifter og intrigemaker.» 

Guds vilje er det motsatte av alt djevelen og verden kan finne på.
 
Vi skal leve i kroppen, med vår onde natur, en tid her på jorden. I denne tiden får vi den lykken å søke å leve etter Guds vilje. Og den gir alltid det beste til oss. Biskop Georg S. Geil har skrevet: «Bønnen ’Skje din vilje!’ er ikke siste utvei for den som har oppgitt alt, men den er et trygghetens sted for den som har overgitt alt i Guds grenseløst milde hender.»

 – Dere har tjent djevelen lenge nok og gjort det som hedningene ville dere skulle gjøre, sier Peter, «For det er nok at dere i den tid som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse» (v. 3).
 
Før hadde dere ikke kraft til å stå imot en hedensk livsstil, sier Peter. Det svarer til det som kan skje med en som er alvorlig bundet av alkohol eller narkotika. Han er ikke fri, men i slaveri under rusmidlet, og vil likevel ikke innrømme det. Kjødet er så svakt at en sitter i fellen. Det er flaut å innrømme at en ikke mestrer situasjonen. Men så skjer det i dag også: En kristen omvendelse kan sette fullstendig i frihet. 
 
Hva nevner Peter? Skamløshet handler om slikt som vanlige folk tar avstand fra. Det kalles «hedningenes vilje» i motsetning til Guds vilje. Lyster handler om det å leve seksuelt med flere, men også syndige ønsker av alle slag, inklusive lyst på hevn eller lyst på unødvendige, materielle ting. Drukkenskap, festing og drikkelag skjønner vi hva innebærer. Peter sier ikke at alle som ikke tror, opptrer skammelig, men han nevner det som eksempler fra de troendes tidligere liv.
 
Blir lagt merke til

En kristen som opptrer annerledes, blir lagt merke til. Kristus har gitt deg nye verdier og en ny retning for livet. Peter peker på fire ting. 1. Vi tjener ikke synden som herre (v. 1 b). 2. Vi drives ikke av lyster som tidligere (v. 2 b). 3. Vi lever for Guds vilje (v. 2 b). 4. Vi har tatt farvel med utsvevelsene. Dermed skiller du deg ut i nabolaget, på skolen, på arbeidsplassen, på firmafesten. Når du ber om alkoholfritt drikke, når du ikke lar lyster, kjertler og hormoner avgjøre hvordan du opptrer, men er opptatt av Guds vilje, da sperrer kameratene opp øynene. De skjønner: Du har vært utsatt for noe som forvandler deg. 
 
Peter skriver: «Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere» (v. 4). Det kan nok hende de spotter og mobber og erter. Vær forberedt på at dere settes på prøve, sier Peter flere ganger i brevet. Da skal du være trygg og tillitsfull i troen på Kristus. Han går med deg. «Det fins ingen skuffelser for dem som har begravet sin vilje i Guds vilje,» skrev den åndelige veilederen Frederick William Faber.
 
Derfor er det så trist med dem som bare dras med av tidens tanker og lyster. Peter snakker om å løpe med ut i «en strøm av utskeielser». De rives med, så å si uten å tenke. Når du flyter med strømmen, føler du at du selv står stille og omgivelsene beveger seg inn i fortiden. Men det er motsatt: Du er i bevegelse, på vei bort fra der du var. 

Å vandre etter Guds vilje 

«Å vandre ut av Guds vilje er å vandre ingensteds hen,» skrev C.S. Lewis. Nei, det fører ikke mot noe mål. Men likevel vet vi hvor de som ikke vil tro, havner til slutt. For Peter skriver: «Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde» (v. 5). Dette er det siste de vil høre, men slik taler Guds ord. Det kommer en regnskapsdag, en dommens dag.
 
Nå er Peter i dette avsnittet svært skarp i grensedragningen mellom kristne og ikke-kristne. Han har selv opplevd avvisning og forfølgelse. Men slike perioder kan veksle opp gjennom historien. Et par råd gir jeg gjerne videre:
 
1. Jeg advarer deg mot at du tilbringer all din tid sammen med kristne mennesker. Du kan lett få et for idealistisk og urealistisk bilde av verden. Og så kan du bli oppfattet som merkverdig eller snodig. 
 
2. Kanskje du skulle endre litt på kretsen av nære venner? Noen av de gamle vennene dine bidrar kanskje ikke lenger til noe godt. Er det slik at de har en livsstil som leder deg inn i fristelser? De fleste som gir etter for onde lyster, gjør det sammen med noen. De kan bli oppmuntret av andre. Nye venner kan hjelpe deg til å stå imot det presset som føles vanskelig nettopp for deg.
 
Hva med å tenke på å stenge noen kanaler for innflytelse og åpne noen nye? Når det er lett tilgang på pornografi, på nettet, kabel-tv og på DVD, er mange blitt bundet. Andre innrømmer ikke at de faktisk er blitt spilleavhengige. Noen kristne har et grundig skjult problem med alkohol. Noen kjenner lysten til å stjele i butikken eller på jobben, fristelsen til utroskap, vansken med å styre sinnet og bli voldelig. Herren har kanskje noe han vil snakke med deg om.
 
Fyll deg med god innflytelse

Legg stor vekt på å fylle deg med god innflytelse, fra kristne bøker, musikk, forkynnelse, sunne hobbyer og fra Guds natur. «Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!» (Fil 4,8)
 
Vi lever mer og mer i en ikke-kristen kultur. Du kan bevare troen og håpet også nå. Det gjelder å ha en hard hud og et mykt hjerte. De som hinter mot deg fordi du er en kristen, kan i virkeligheten ønske seg ditt liv og dine holdninger. De spør: ’Hvordan klarer hun å stå imot presset? Hvorfor kunne han bryte så totalt med fortiden?’ Så blir du kanskje et vitne uten å bruke ord. 
 
Bruk i hvert fall ikke ord for å kritisere eller dømme dem som lever umoralsk. De kan ha forutsetninger du ikke kjenner til. Herren kjenner hjertene. 
 
Vår oppgave er å være milde og tålmodige og ømhjertede. Vi har et sterkt håp om at vi med Kristus kan overleve som kristne i en utsvevende kultur. 

OPL070

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone