Håp når kampen er over

En stor militærbil kom kjørende, med en general i baksetet. Soldaten ropte: «Stans, hvem er det?» 

Sjåføren, en korporal, svarte: «General Wheeler.»

«Dessverre, jeg kan ikke slippe deg inn. Du er nødt til å ha en oblat på frontruta.» 

Generalen sa: «Kjør inn!» 

Vakten sa: «Nei, stans! Dere slipper ikke inn. Jeg har ordre om å skyte hvis noen prøver å kjøre inn uten oblat.» 

Generalen gjentok: «Kjør!» 

Vakten gikk bort til bilen og sa: «Unnskyld, herr general, jeg har ikke erfaring med dette. Skal jeg skyte deg eller sjåføren?»
 
Nei, hvem kan ha nok erfaring med å drive krig? Men noe av det viktigste er å skjønne hvem som er venn og hvem som er fiende. Og hvordan tenker fienden? Hva er målet hans? Hvilken taktikk bruker han? Dette er apostelen Peter opptatt av idet han nærmer seg slutten på sitt første brev.
 
Fienden

Peter går rett på sak og identifiserer fienden: 

«Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser» (1 Pet 5,8–9).
 
Når Peter bruker ordet motstander, setter han tingene på plass. Djevelen er ikke på vår side. Han er verken en venn eller lekekamerat, slett ikke et vesen jeg spøker med. Han er min fiende. Han forakter meg. Han hater det jeg står for. Han er en far til all løgn, han er fyrsten i alt mørke.
 
Selve ordet «djevel» betyr «anklager» eller «baktaler». Ifølge Åpenbaringsboken 12,10 anklager han oss dag og natt. Ikke bare anklager han oss innfor Gud, han anklager oss overfor oss selv. 

En masse av de negative tankene du går og bærer på, kommer fra djevelen. Han anklager, kaster skyld, gjør deg skamfull og motløs. Hvordan arbeider han? Han «går omkring». Han lusker rundt og jobber i det skjulte, i skyggelandet. Han trekker ikke oppmerksomhet mot seg selv. Samtidig er han en brølende løve. Han høres, men sees ikke. Løvebrøl skaper skrekk, han elsker terror. Han «søker noen han kan oppsluke». 

Sett inn ditt eget navn i stedet for «noen», så skjønner du hva han har i tanke. Han vil plage oss og har en forferdelig appetitt. Når vi er alene over lengre tid, når vi er uforberedt, da slår han til. 
 
Vi blir lurt

Jeg tenker ofte på hvordan djevelen lurer oss. Vi er flinke til å finne andre ord for djevelens ondskap. Svært mange av dem som dømmes for mord, voldtekt og mishandling, havner ikke i fengsel, men i helsevesenets omsorg. For vi tenker lett at «dette er syke handlinger. Friske mennesker gjør ikke syke handlinger. Altså er gjerningsmannen syk». Slik tenker vi i ring, og vi lurer oss selv i det moderne samfunnet. I hvor stor grad opererer djevelen bak det vi setter pene og pyntelige navn på? I større grad enn vi er klar over, er jeg redd.
 
Peters første ord i avsnittet sier oss hvordan vi skal reagere. «Vær edrue, våk!» Djevelen liker ikke forkynnelse som denne. Han vil ikke avsløres. Han vil ikke ha bildet av seg i avisa. Han liker ikke at sannheten overskygger løgnen og folk får skikkelig greie på ting. Han trer gjerne frem gjennom alskens religiøsitet, engler og krefter. Han kan opptre som god hjelper, inntil han får makt over mennesker. Da viser han sitt sanne ansikt. 

Vær edru, ikke tynget av noen slags beruselse. Du er et aktuelt bytte for rovdyret. Han har stor makt og intelligens, han assisteres av en gjeng onde ånder, som hjelper ham i angrepene mot Guds folk. Vi skal ikke bare fleipe om ham, overse ham eller undervurdere evnene hans. Vær beredt, vær åndelig våken. Vi skal ikke tilbe ham, men ha respekt for ham.
 
"Neglebiterdemon"?

Det hører med til edrueligheten at vi ikke ser ham i alle ting. Noen ser en demon bak hvert hushjørne og gir djevelen skylden for hodepine, fartsbøter eller høye matpriser. Djevelen kan stå bak sykdom, men vi har ikke noe bud om å drive ut demoner fra verkefingrer eller ubetalte regninger. Vi må korrigere våre oppfatninger med Guds ord. For Bibelen forteller at Jesus mange ganger tok opp kampen mot onde ånder. Han skjelnet mellom demoner og sykdom. Og han hadde var vel kjent med småskrøpelighetene vi sliter med. En kvinne snakket om sin «neglebitedemon», og en mann snakket om sin «grådighetsdemon». Når vi kaster skylden på djevelen for alle vanskeligheter, kan det være vi prøver å flykte fra å ta ansvar i våre egne liv. Ta det rolig, og tenk sunt. Men vær beredt, akkurat som du tar dine forholdsregler mot innbrudd i huset.
 
«Stå ham imot, faste i troen,» skriver Peter. Du skal verken rømme i panikk eller invitere til kamp. Men du skal ikke være redd for ham heller. Du er beskyttet av ham som er seierherren, den eneste som har overvunnet den onde – Jesus Kristus. Vi kan ikke bekjempe djevelen i egen styrke, men ved å være faste i troen. Se hvordan Jesus seiret over den ondes angrep i ørkenen. Jesus sto fast på Guds ord, og siterte det for djevelen. Bare det levende og virkekraftige Guds ord er sterkere enn den onde. Derfor er det så godt å ha lest så mye i Bibelen at du kan huske viktige ord når du kommer i situasjoner når du blir angrepet. 
 
Mange har lidd

Så nevner Peter at vi – foruten fasthet i troen – har en tilleggsressurs i å tenke på alle brødre og søstre som opp gjennom historien, og i forskjellige land i dag, må stå imot djevelens angrep. Vi rekker hverandre hendene i forbønn og oppmuntring over hele jorden. Det er en trøst å vite at vi ikke står alene. 
 
Likevel er kampen slitsom og utmattende. Når djevelen har infiltrert det hellige, lammet kristne fellesskap og satt aktive troende ut av spill, ja, så er det knapt noe som kan slite på oss som det.
 
Da kan vi hele tiden holde opp for oss den gode nyheten at Jesus har overvunnet den onde. Paulus skrev: «For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep» (Ef 6,10–11). Når vi har på oss Guds fulle rustning, kan vi holde stand. Her har vi frimodigheten. 
 
Religiøse mennesker som prøver å kjempe mot den onde, har ikke kraft til å stå imot. Men når en kristen har tatt på seg Guds komplette rustning, fremfor alt Guds ord, Åndens sverd, er vi uovervinnelige. 
 
Håp gjennom slaget

Det er en lidelse å stå imot i kampen, sier Peter. Vi kan bli såret og sitte igjen med granatsjokk. Men når støvet har lagt seg, får vi høre ordene fra Herren:
 
«Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere. Ham tilhører makten i all evighet! Amen» (1. Pet 5,10–11).
 
Snakk om å ha håp gjennom slaget, håp når kampen en gang er over! Peter tegner opp et bilde av en modnet kristen, som er dyktiggjort, stadfestet, styrket og grunnfestet. Dette skal Jesus selv ordne med, om vi bare får visdom og nåde til å holde oss til ham og ordet hans gjennom hele livet. Han har all makt i all evighet.
 
Noen er kjepphøye i kjødet i stedet for tillitsfulle i Kristus. Her er noe som ikke må blandes sammen. Vær ikke overmodig og overfladisk når du står overfor angrep og fristelser. 
 
Men du kan være trygg i tillit til Jesus Kristus. Fortell ham at du er svak. Vær åpen om hva du frykter. Be ham hjelpe deg med å ta på deg hele Guds rustning. Be ham om å styre tankene, ordene og handlingene dine og – midt i alt – gi deg visshet om at du er et Guds barn. Du er en kristen, en som tror på Jesus, ingen supermann eller superkvinne. 
 
Tenk på Guds herlighet

Husk også på at lidelsen og kampen er kortvarig, men lønnen er evig. Tenk på hva Paulus skriver: «Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig» (2. Kor 4,16–18).
 
Bli ikke trett av å tenke på Jesus «han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset» (Heb 12,2). Tenk på alt Jesus led den avgjørende påskehøytiden. Det ble lange timer på korset. Vi kan lese om de timene og leve oss inn i lidelsen. Men det ble tross alt bare noen timer. Deretter fikk han oppleve Guds herlighet. Og den varer i all evighet. Slik skal vi tenke, vi også, sier Paulus, når vi får smake noen gram av korset og lidelsen her i verden. «For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss» (Rom 8,18).
 
Derfor må du ikke miste motet, men stå fast en stund til. Jesus vil tilgi deg nederlagene dine og gi deg den nåden du trenger dag for dag.

OPL075