Olje på lampen

– Ja vel, mor, sa barnet, – hvis Gud kommer til å sende bud på oss snart, og vi ikke vet akkurat når, er det ikke da lurt at vi begynner å pakke og gjøre oss klar?
 
Å være klar, å våke og ha forventinger, er temaet for teksten vi skal lese sammen, Matteus 25,1–13:
 
«Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Men fem av dem var uforstandige og fem kloke.
 
De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg. Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine.
 
Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.
 
Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
 
Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for våre lamper slokner! Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv.
 
Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.
 
Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!
 
Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.» 

Bryllup er alltid en festlig begivenhet. I alle land blir det feiret med en fest når mann og kvinne finner hverandre og flytter sammen. I Israel var det spesielle skikker: Brudgommen hentet bruden i hjemmet hennes og førte henne til sitt nye hjem. Det var en vakker ordning som viste at bruden hørte hjemme i en ny sammenheng. Hun forlot sin far og sin mor og holdt seg til sin ektemann. 
 
Da brudgommen kom for å hente bruden, ble han alltid møtt av et festlig opptog. Unge jenter med lysende lamper hilste brudgommen der han kom. Og så fikk de være med på bryllupsfesten.
 
Ikke bare disippelforhold, men hjerteforhold

Det er et nydelig bilde som brukes. Brudgommen er Kristus, bruden er hans menighet. Er du en kristen, har du ikke bare et disippelforhold eller tjenerforhold til Jesus, men et hjerteforhold.
 
«Kven kan seia ut den glede Å få vera Jesu brud. Gå med krans og kvite klede, heim til himmelen, til Gud!» heter det i salmen.
 
Men i Jesu fortelling står ikke bruden i sentrum, nei, hun blir faktisk ikke nevnt. Det er brudepikene vi skal lære noe av. Alle de ti var venner med brudgommen. Alle gikk glade i møte med brudgommen. Alle hadde hatt olje på lampene. Men bare halvparten fikk slippe inn!
 
Jesus har et langt læreavsnitt i begynnelsen av sitt virke, det vi kaller Bergprekenen. Så har han et langt læreavsnitt like før han går mot Jerusalem for siste gang, hvor teksten om de ti brudepikene inngår. I Matteus 7 snakker han om de to husbyggerne, den ene bygde huset på sand, den andre bygde på fjell. Den ene var uforstandig, den andre var klok. På en måte formidler Jesus en parallell her i Matt 25 med å peke på de kloke og de uforstandige jomfruene. Begge bildene har noe med endens tid og dommen å gjøre, det å møte Jesus ved avslutningen av verdensløpet.
 
Våke

Jesus gir oss noe å tenke på når vi står foran fremtiden. Og jeg sier oss, for lignelsen er talt til troende mennesker. I flere kapitler og i flere bildefortellinger vil han gjøre oss bevisst på de rette holdninger og handlinger mot tidenes ende. «Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer … Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker» (Matt 24,42.44).
 
Jomfruer eller brudepiker hadde en høy status på den tid. De var symboler på renhet. Men alle de ti sovnet. De hadde blitt mer og mer sløve. De klarte å holde seg våkne så lenge de ventet på brudgommen. 
 
Jeg er redd for at en åndelig søvnighet er kommet over oss i dag. Hva er det som får oss til å sovne?
 
Bekymringer. Jesus sa: «Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare» (Luk 21,34). Hva er beste vaksine mot bekymringer? Å regne med Gud og stole på ham i alle ting. Å være takknemlig under alle forhold.
 
Synden og mørket. Synden gjør deg søvnig i din våkne tilstand. Er vi virkelig redde for synden? Noen skammer seg ikke ved å si at de ikke kan fordra et annet menneske. Enkelte bruker munn mot andre mennesker på en slik måte at det er rent uhyggelig. Synden er som en sovemedisin. Den svekker oss i det å være klar til å møte Jesus.
 
Hva kan holde oss våkne?
 
Se på tegnene for Jesu gjenkomst. Jesus sa: «Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen» (Luk 21,32). Den siste tid skal preges av sterk materialisme. Lovløsheten skal tilta. Kristne skal bli mer og mer forfulgt. Samtidig skal Guds rike gå fram og misjonens arbeid lykkes. Og det skal skje spesielle ting med jødene i deres eget land. Vi holder oss våkne ved å lese dagsaktuelle hendelser og profetiene i Bibelen sammen.
 
Vær i tjeneste for Herren. Når vi er virksomme i menighetsfellesskapet, blir vi avhengige av Gud og holder oss varme. 

Jeg hørte historien om en fiskerbåt som forliste. Mannskapet havnet på et skjær, og en av karene var stygt skadd. Der satt de en hel natt i uværet helt til de ble berget.
 
Hvordan de holdt ut? «Vi var så opptatt av å hjelpe ham som var skadd.» 
 
Tjenesten for Jesus og for vår neste holder oss åndelig våkne.
 
Jesus forteller at alle i lignelsen falt i søvn. Skillet mellom de kloke og dårlige går ikke på om de sov eller ikke. Skillet går i forholdet til olje. 
 
Enten vi sover eller våker – Gud sørget for at det lød et rop midt på natten. Er det tegn som tyder på at i den siste tid, like før Jesus kommer igjen, blir det en gjennomgripende vekkelse? 
 
Men da skal det vise seg at noen mangler olje.
 
Hva symboliserer oljen? 

Det tolkes forskjellig. Jeg tror at den symboliserer en levende tro på Jesus Kristus. Denne troen er alltid virket av Den Hellige Ånd. 
 
De fem som manglet olje, ville låne. Men det går ikke. Gud vil gjerne skjenke deg olje gratis. Du kan få kjøpe uten betaling. Men det gjelder mens nådetiden varer. Beredskap kan ikke overtas. Den er noe personlig. Vi kan ikke leve på andres kristendom. 
 
Barn kan ikke leve på mors og fars kristendom. Vi får ingen frelsende status ved å bygge på en kristen aktivitet. Det avgjørende er å ha en personlig og levende tro på Jesus. 
 
De som faller i søvn og ikke lenger har forventinger, faller også i søvn når det gjelder troslivet ellers. De regner med at de har troen i seg selv, nok i sin lampe. De kloke hadde tatt med kanner. De trengte oljeforsyning utenfra. De innrømmet at de trengte reserver utenfra når det gjaldt troens liv, reservene var den troen Jesus kunne gi og fornye i dem. Dermed var de klar.
 
Den innstillingen bør prege oss: I dag kommer Herren. I natt kan han komme. Og jeg er rede. Det gjelder å være forberedt – ikke på det verste, men forberedt til det beste.
 
Det er virkelig grunn til å glede seg til Herrens gjenkomst. Da skal fredsriket opprettes. Da skal synden forsvinne. Da skal vi få være med inn til den store bryllupsfesten der gleden ingen ende får. 
 
Avvisning

De fem uforberedte brudepikene fikk høre: «Jeg kjenner dere ikke.» 
 
Jesus sa i forbindelse med de to husbyggerne i Matt 7: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» (Matt 7,21–23).
 
Det må være forferdelig å bli avvist av brudgommen. For han har det endelige ordet. Avvisningen er desto verre, fordi brudgommen er kjent for sin kjærlighet og sin barmhjertighet overfor de hjelpeløse. Det hadde vært så enkelt å være til behag for ham. Men en dag vil det til noen lyde: Døren er lukket!
 
Det er en tid for å vende om. Og så er det en tid da det blir for sent å vende om. Akkurat det er viktig å si ut fra denne teksten: Det kan lyde et «for sent».
 
Av og til blir jeg skjelven når jeg tenker på det spørsmålet en sangforfatter uttrykker slik: «Mon jeg skal nå det gode land som snubler gang på gang?» Eller: «Min Jesus er jeg en av dem – vil du meg kalle din? Står jeg for deg som disse fem med lys i lampen min?» Dette vekkende spørsmålet må vi ikke for raskt avvise.
 
Det som gir trygghet

Vissheten og frelsestryggheten får jeg tilbake når jeg regner med ham som har tatt bort skyldbrevet mitt. Jeg stoler på ham som har begynt en god gjerning i meg – han vil også fullføre. Apostelen Paulus skriver: «Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag» (Fil 1,6). Paulus var opptatt av ham som begynte. Han skal fullføre. Det er ham dagen er oppkalt etter – Jesu Kristi dag. Er vi opptatt av brudgommen, faller vi ikke i søvn. Herren lover i ordet sitt: «Ja, du lar min lampe skinne! Herren min Gud lyser opp mitt mørke» (Sal 18,29).
 
Begge grupper av jomfruer var forberedt på at Herren skulle komme. Men bare halvparten var forberedt på at gjenkomsten kunne bli utsatt. De hadde fylte oljekanner. De hadde reserver. De visste at troen trengte fornyelse utenfra. Tar vi vare på troens liv, selv om det trekker ut før Jesus kommer igjen?
 
I musikkverket Matteuspasjonen heter det: «Jeg vil nu med min Jesus våke, så sovner mine synder inn.» Jeg har av og til kjørt bil utover natten. Da er det godt å være to og holde hverandre våken. Det er en slik tanke i dette: Når to venner våker sammen, så faller ingen av dem så lett i søvn som når en prøver å våke alene. Vi trenger ikke våke alene, men vi kan våke sammen med Jesus. 
 
Hvordan er vi våkne nok?

Det er et alvorlig perspektiv når Jesus snakker om porten som blir stengt, og brudgommen sier: Jeg kjenner dere ikke. Hvem blir utestengt? Hvordan skjer det at vi har for lite olje på lampen? Hvordan er vi våkne nok?
 
Martin Luther svarer: «Til det å våke hører det at en overalt og alltid er opptatt av og studerer Guds Ord, at en lengselsfullt og alvorsfullt griper etter det og gjerne hører det, synger det, sier og leser det mot den skammelige latskapen og søvnigheten.»
 
«Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen,» sier Jesus. Problemet med de dårlige brudepikene var ikke at de sovnet, for det gjorde jo også de kloke jomfruene. Problemet var at de ikke hadde utstyrt seg med olje nok i tilfelle det ble en utsettelse av Herrens gjenkomst. Budskapet er at vi lever troens liv til enhver tid.
 
Jesus sier at vi vil gå glipp av feiringen hvis vi ikke er klar når den begynner. Hvis vi ikke er forberedt når han kommer, vil vi finne oss selv stående utenfor og banke på døren. Vi vil høre brudgommen si: «Gå bort, jeg kjenner dere ikke!»
 
Visse ting vi ikke kan låne

Har du noen gang gått glipp av en viktig anledning?
 
Denne lignelsen lærer oss at det er visse ting vi ikke kan låne. De dårlige brudepikene fant at det var umulig å låne olje da de oppdaget at de trengte det. Et menneske kan ikke låne et forhold til Gud, vi må eie det selv. En person kan ikke låne en sterk karakter, han må være preget av den. Vi kan ikke bestandig leve på den åndelige kapitalen som andre har samlet. Det er visse ting vi må vinne eller eie for oss selv, for vi kan ikke låne det fra andre. 
 
Kretser tanker og trosliv om Jesus her i livet, skal vi få gå inn i Guds rikes bryllupsfest sammen med ham. Jesus er veien. Jesus er sannheten. Jesus er livet.

OPL047