Alt du trenger

Når jeg leser i Bibelen, hender det jeg tenker: Kan det være sant? Er det mulig å stole på at det som står her, er relevant for hverdagen min? Kan jeg ta til meg de utrolige løftene som er gitt?

Slike spørsmål melder seg når jeg leser Salme 23 i Bibelen. Jeg tenker meg en overskrift over den salmen: «Alt du trenger.» Hver setning beskriver en ny side ved Guds omsorg for barna sine. Salmen er skrevet av David. Med klare bilder og stor overbevisning skildrer han hvor trygt og godt det er å tro på Herren. 

Slik sier han det: «Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han styrker min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.» 

Hvis vi ser på hvert enkelt ledd i salmen, finner vi at Herren lover oss 17 goder: 

Første løfte er: 1. Herren er min hyrde. Det innebærer at jeg har fått en forbausende og enestående relasjon. Jeg kan ha et forhold til Gud. Bildet av hyrden eller gjeteren sier at det påligger ikke meg å streve for å holde oppe denne relasjonen på en god måte. Jeg er den svake parten, han den sterke. Han tar ansvar for meg. Jeg er å ligne med et vettløst dyr i forhold til hans innsikt og omsorg. Det ligger ingen selvforakt i dette. Men jeg oppfatter bare bitevis av virkeligheten og har ingen peiling på fremtiden. Det har hyrden. Han leder meg ut fra at han er høyt hevet over tid og sted. At Herren er min hyrde, er kanskje den aller største av de 17 gavene i denne salme 23. 

Andre løfte er: 2. Det mangler meg ingen ting. Det innebærer å eie ressurser. Jeg skal få det jeg trenger. Av og til oppdrar han meg til mer tålmodighet ved å la meg vente og undres. Men han svikter ikke. Jesus kommer aldri for sent. Han vil ordne det slik at jeg ikke skal mangle noe av det jeg trenger. Av og til kan jeg ønske meg både det ene og det andre. Men det er jo bare slitsomt å få for mye. Å eie noe er å ha ansvar og bekymringer for noe. Får jeg nyte noe virkelig flott noen timer eller en kveld eller en uke, er det mitt der og da, selv om jeg ikke eier det. I neste runde kan andre glede seg, og nye mennesker tar imot gavene som jeg fikk nyte. – Det mangler meg ingenting, sa David, som gledet seg over ressurser og forsyninger fra Herrens hånd. 

Tredje sannhet fra David er: 3. Han lar meg ligge i grønne enger. Det innebærer en vidunderlig hvile. Se for deg beitedyret som har spist seg mett og ligger midt i den grønne enga. Det er omgitt av mat og trygghet. Det kan legge seg ned og fordøye alt det gode mens bekymringsløsheten er den dominerende følelsen. 

Det fjerde godet når vi har Herren til hyrde, er at 4. Han leder meg til hvilens vann. Det innebærer å få en forfriskning. Vi har råd til og muligheter til å drikke så mye forskjellig til maten i vår tid. Men du blir lei av alt det søte og kunstige. Det er vidunderlig å kunne vende tilbake til vann – rent, friskt kildevann. Har jeg ikke vett nok til å hvile, så vil Herren selv ta meg avsides til en hvilestund med ham. Ved hvilens vann blir jeg fornyet og forfrisket av Herren selv. 

Den femte velsignelsen ved å ha Herren som hyrde, omtales slik: 5. Han styrker min sjel. I gamle oversettelser blir det gjengitt med: Han vederkveger min sjel. Det innebærer helbredelse, fornyelse og nytt pågangsmot. 

Vi trenger ofte å gjenreise håpet og lade batteriene. Dette gjør Herren for oss. Men han gjør det ofte gjennom mennesker, venner og medarbeidere som oppmuntrer, som blankpusser visjonene. Hvor godt er det ikke med brødre og søstre som viser oss veien videre, som sier: – Det er ikke slutt ennå! Ikke gi opp. For et Guds barn er alltid det beste igjen. Herren styrker min sjel. 

Sjette gaven: 6. Han fører meg på rettferdighets stier. Det kaller jeg ledelse. Et barn av Gud som søker å vandre lydig på hans veier, vil oppleve at Herren åpner og stenger, veileder og kaller. Når jeg vil leve egenrådig og velge veien selv, da kommer jeg fort opp i vanskeligheter. Men Herren leder sine på rettferdighets stier. 

Den sjuende gaven er at han gjør det 7. For sitt navns skyld. Det setter hele livsløpet mitt inn i et større perspektiv og gir det mening og hensikt. Bibelens verden har ikke noe ord for person. I stedet snakket man om navn. At Herren da leder meg for sitt navns skyld, betyr at han i et større perspektiv vil lede meg slik at det blir til ære for hans person. Det må vi kalle mening og hensikt med et menneskeliv. 

Den åttende gaven i Salme 23 lyser slik: 8. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal. Det innebærer prøvelse. Kan det være en gave eller velsignelse? Ja, for i en prøve eller eksamen får vi vite noe om hva vi er i stand til å makte. Opplever vi sykdom eller fare, ser vi skyggene fra døden. Før eller senere er vi der alle. 

Men den niende gaven er da: 9. Frykter jeg ikke for ondt. Det innebærer beskyttelse. Oppmuntringen til ikke å være redd gjennomsyrer hele Bibelen. Det onde har ingen virkelig makt når Jesus har seiret ved sin død og oppstandelse fra de døde. Troen på Jesus er et skjold vi kan gripe til, og med det kan vi slokke alle den ondes brennende piler. 

Den tiende gaven i Salme 23 er løftet: 10. For du er med meg. Det innebærer at Herren i himmelen og på jorden er evig trofast. Forholdene kan skuffe oss, mennesker kan svikte, forventninger kan falle i grus. En kristen unngår ikke å smake denne verdens skuffelser og nederlag. Men vi får holde i hånden han som er trofast. Han kan ikke fornekte seg selv. Han er selve trofastheten som jeg kan si dette til: For du er med meg. 

Den ellevte gaven i Salme 23 lyder slik: 11. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Kjeppen og staven ble brukt både for å styre, lede, sette på plass og avverge ulykker. Derfor står disse redskapene som symboler på Herrens oppdragelse, ja, kanskje vi kan bruke det gamle ordet tukt. Det trenger vi. Blir vi ikke rettledet, går vi oss fast eller mister balansen. Hvis vi mangler oppdragelse, så er vi ikke barn, sier Bibelen. Derfor er Herrens kjepp og stav også gaver fra en god far. 

Tolvte velsignelse lyder slik: 12. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Det innebærer et trossig og trygt håp. Om vanskelige forhold og fiendtlige mennesker omgir meg, skal Herren uanfektet ta seg av barna sine og gi dem det de trenger. 

Velsignelsene vil liksom ingen ende ta. Den trettende ligger i bildet: 13. Du salver mitt hode med olje. Da de i gammel tid innviet profeter, prester og konger, gjorde de akkurat det: De salvet hodet med olje som et tegn på velsignelse og innvielse. Ja, som et Guds barn er du innviet til å høre Herren til. Han har satt deg i en stilling der du er utvalgt og kjær og skal tjene ham i et åndelig presteskap, med å takke, be og fortelle videre om Herrens storhet. For en gave å være innviet til noe så stort! 

Men ikke nok med det. Den fjortende velsignelsen i Salme 23 kommer med ordene: 14. Mitt beger flyter over. Hvis kjøkkenglasset renner over av deilig, friskt vann, ja, så er det overflod. David så for seg en Herre som aldri var sparsom når han spanderte. Bordet ble dekket med rikelig av mat og drikke. Kan du se for deg en slik Herre, også om du kanskje ikke føler du har alt du har lyst på? 

Femtende velsignelse lyser slik: 15. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager. Hvordan skal vi karakterisere et slikt løfte. Jeg finner ikke annet ord for det enn velsignelse. En ting er å komme inn i en lysning i en mørk skog, og jeg kaller den godhet. Eller møte en varm og vennlig person og kallet det et utslag av miskunnhet. David sier det på en annen måte: Godheten og miskunnheten jager etter meg, den forfølger meg, og det skal skje alle mitt livs dager, også de dagene jeg synes er vanskelige. 

Sekstende velsignelse i Salme 23 skildres slik: 16. Og jeg skal bo i Herrens hus. Ikke alle land eller byer er trygge å bo i. Det fins hus som er bygd på dårlig grunn eller utsatt for rasfare. Får jeg bo i Herrens hus, lever jeg i en evig trygghet. Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus? Sa barnet Jesus til foreldrene sine. Huset står som bilde på å være i Guds plan og vilje med livet sitt. Der er det godt å bo. 

Til slutt får vi del i den syttende velsignelsen i Salme 23: 17. Gjennom lange tider. Hva betyr det? At jeg får bo i en evighet i Guds hus. Han har vært en bolig fra slekt til slekt, som Moses sa. Og Jesus forklarte redde disipler at han gikk bort for å gjøre i stand boliger til oss. Der skal vi bo i all evighet. Ja, evigheten med Herren er den storslåtte avslutningen på hyrdesalmen av David, Salme 23. 

Har vi ikke all grunn til å ta imot og takke for denne storslåtte gaven? 

OPL149

Foto: Hvilens vann. Oddvar Pinås
 

Powered by Cornerstone