Når vi mørkner innvendig

Når vi mørkner innvendig

Jeg har lest om en deprimert musiker som ble dratt mellom å ha lykkes i fortiden og å være bekymret for fremtiden. Han var pengeløs. Han hadde hatt blødning i hjernen som gjorde at han var delvis lammet. Han var redd for at den kreative gnisten som han tidligere hadde tjent penger på, var sluknet. Han var deprimert. En venn hadde gitt ham noen tekster fra Bibelen, men han klarte bare å ta til seg ord som sa: «Hvorfor har du forlatt meg?»

Midt under depresjonen kom en mann innom. Han hadde ordnet noen notater med skriftsteder i rekkefølge. Han foreslo at komponisten lagde musikk til disse tekstene. Komponisten så på en tekst som sa: «Han ble foraktet og avvist av mennesker», og han følte det akkurat slik. Han leste en tekst som sa at ingen hadde medynk med ham. Han leste om en som stolte på Gud likevel. Han leste ordene «Jeg vet at min gjenløser lever.» Han leste ordene «vær glad» og «halleluja».

Den kvelden ble

George Friedrich Händel

velsignet med «et mildt kosmisk lys», som han senere sa. Langsomt ble han ledet ut av mørket med et sterkt ønske om å lage musikk til disse tekstene. Og i et nesten feberhett høyt tempo arbeidet han sent og tidlig. Da notene omsider var ferdige, falt han i en dyp søvn som varte i sytten timer. Så tungt sov han at det så ut som om han var død. De kalte på en lege for å sjekke om han levde. Ut av denne depresjonen kom lyset fra oratoriet Messias. Ut fra dette mørket ble det overlatt til oss et lys som har oppmuntret utallige millioner mennesker gjennom mange år. Det er egentlig Jesus som har gitt oss del i dette lyset. Han sier at vi skal fatte mot, lytte og våkne. Den aller vanskeligste stunden for deg kan vise seg å bli Guds store mulighet for deg.

Profeten Elia

Temaet mitt er «Når vi mørkner innvendig». Hva er årsaken til at vi av og til kjenner alt svart? Jeg vil ta fram et bibelsk eksempel, profeten Elia. Han hadde vært i konfrontasjon med det onde kongeparet Akab og Jesabel, han hadde seiret over 950 avgudsprester og falske profeter. Nå var han dødstrett. Han hadde rømt av sted fra kongeparet, som ikke ville tro, til tross for at det nå var kommet regn etter tre års tørke på profetens ord. Han dro ut i ørkenen, satte seg under en gyvelbusk og «ønsket seg døden og sa: Det er nok! Ta nå mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.» (1. Kong 19,4)

Hvordan fikk Elia hjelp mot sitt lave selvbilde, sine suicidale tanker, med klart uttalte dødsønsker? Han fikk sove ut. Han fikk mat og drikke. I to runder. Så fikk han et nytt møte med Gud ved fjellet Horeb. Der fikk han en åndelig fornyelse. Så fikk han høre at Gud holdt på å forberede en etterfølger.

Ingen opplever ting akkurat på samme måte. Men historien om Elia viser at kropp og sjel hører sammen. Praktisk hjelp kan bety et fornyet åndelig liv. Gud gir oss ikke opp.

Hva er en depresjon?

I dag snakker vi gjerne om å være deprimert. Det betyr at en har et lavt stemningsleie og lav selvfølelse, en mangler interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede.

Noen er deprimert nesten til stadighet, andre får perioder av tungsinn i forbindelse med spesielle, tøffe opplevelser, men fungerer godt ellers. Såkalt reaktiv depresjon. Noen har en bipolar lidelse, hvor tungsinnet og passiviteten veksler med hyperaktivitet og en manisk holdning.

Jeg skal ikke utgi meg for å være lege, men har lest at vi snakker om noe svært vanlig, og at de aller fleste mennesker stifter bekjentskap med depresjon en eller annen gang i løpet av livet.

Hva er motløshet?

Bibelen snakker ikke om depresjon, det er et moderne begrep, men om motløshet. For eksempel skriver Salomo: «En manns ånd kan holde ham oppe i hans sykdom, men hvem kan bære en motløs ånd?» (Ord 18,14) «Viser du deg motløs på trengselens dag, så er din kraft liten,» sier Salomo ganske riktig (Ord 24,10).

Jeg har allerede fortalt om Elia, som en i dag kanskje vil si led av en kortvarig reaktiv depresjon. Bibelen er sterk på å si at det alltid er håp, du trenger ikke å gi opp i det mørket du er i, eller som du havner i.

Du kan bli overfølsom når du er nedfor. Du suger til deg det negative og dveler ved detaljer som peker nedover. Den berømte predikanten Charles Spurgeon sa det på sin måte: «Et støt, snaut merket av en hest, Kan slå i hjel en hellig prest.»

Noen kan ha opplevd det som Job: «Jeg ventet godt, men det kom ondt. Jeg håpet på lys, men det kom mørke» (Job 30,26). Skuffelsen ble en viktig side av motløsheten. Mørket er som aller mørkest når en ikke tror at det skal lysne noen gang.

Men livet snudde seg radikalt for Job. Det vil bli en vending for deg også, i Guds time. Mørket må slippe taket når Gud griper inn og Jesus får råde.

Apostelen Johannes skrev fra minnene sine da han vandret sammen med Jesus: «Og dette er det budskapet vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham.» (1 Joh 1,5) Det lyder som et ekko fra Salmenes bok, der David skriver: «Ja, du lar min lampe skinne! Herren min Gud lyser opp mitt mørke» (Sal 18,29). Mørketankene kommer ikke fra Herren. «For Gud ga oss ikke motløshets ånd [eller feighets ånd], men krafts og kjærlighets og sindighets ånd,» skrev Paulus (2. Tim 1,7).

Når og hvor oppstår et innvendig mørke?

Jeg vil svare med å fortelle en historie.

Presten og forfatteren John Killinger forteller om en mann som er helt alene i et hotellrom i Canada. Mannen er dypt deprimert. Han er så motløs at han ikke engang kommer seg ned i restauranten for å spise. Han er en mann med posisjoner til vanlig, styreformann i et skipsrederi. Men akkurat nå er han overveldet av presset og kravene som livet stiller. Han ligger der på en ensom hotellseng langt hjemmefra og velter seg i selvmedlidenhet.

Hele livet har han hatt en tendens til å bekymre seg for alt mulig. Engstelig har han stadig sjekket alle detaljer. Og nå, midt i livet, har disse bekymringene overveldet ham til de grader at det er vanskelig både å sove og spise. Han plages av tankene om alt – forretningene, investeringene, avgjørelsene, familien, helsa, ja, til og med hundene sine. Og her i det kanadiske hotellet rakner alt. Han har nådd bunnen. Fylt av angst, fullstendig urørlig, lammet av sin følelsesmessige fortvilelse, ikke i stand til å forlate rommet, liggende på sengen, roper han ut høyt: «Livet på denne måten er ikke verdt å leve. Jeg skulle ønske jeg var død!»

Da begynner han å tenke på hva Gud ville ha tenkt hvis han hørte han snakke på denne måten. Han taler høyt enda en gang og sier: «Gud, det er da en vits, ikke sant? Livet er vel bare en spøk?»

Plutselig går det opp for mannen at for første gang siden han var liten gutt, snakker han til Gud. Han er stille et øyeblikk, og så begynner han å be. Han beskriver det slik. «Jeg snakket høyt om hvilket kaos livet mitt var i, og hvor trett jeg var av det, og hvordan jeg ønsker ting skulle være annerledes. Og vet du hva som skjedde da? En stemme! Jeg hørte en stemme som sa: Det trenger ikke være slik. Det var alt.»

Han dro hjem og snakket med kona si om det som hadde hendt. Han snakket med broren, som er prest, og spurte ham: «Tror du det var Gud som talte til meg?» Broren svarte: «Naturligvis, for dette er budskapet fra Gud til deg og til oss alle. Dette er budskapet i Bibelen. Det er derfor Jesus Kristus kom til jorden for å frelse oss, og berge oss ut, og sette oss fri, forandre oss og vise at det ikke trenger å være slik.»

Noen få dager senere ringte mannen til broren sin og sa: «Du hadde rett. Nå har det virkelig hendt. Jeg har opplevd det. Jeg har fått en ny fødsel. Jeg er et nytt menneske. Jesus Kristus har snudd tingene rundt for meg.»

Den mannen har likevel tendenser til bekymringer. Han arbeider fremdeles hardt. Men nå har han en kilde til styrke. Midt i uken kan han forlate skrivebordet sitt og gå til den kirken som ligger like ved kontoret. Han sitter der og ber. Han sier: «Det gir meg klarhet i tanken. Det minner meg om hvem jeg er og hvem jeg tilhører. Hver gang jeg sitter der i helligdommen, tenker jeg tilbake til dagen i det hotellrommet i Canada, og hvor deprimert og ensom og fortapt jeg følte meg, og jeg hører røsten som sier: ’Det trenger ikke være slik’.»

Hvem blir rammet?

Jeg sier ikke at bare de ikke-troende blir rammet av motløshet.

Forkynneren Charles Spurgeon var en gang i stor bekymring for arbeidet og tjenesten sin i London. Ville han få nok økonomiske midler til å holde arbeidet oppe? Han ble helt deprimert og rett og slett slått av angst. Da fylte Gud tankene hans med et bilde som fikk engstelsen og bekymringene til å blekne. Gud fikk ham til å forestille seg en mus som holdt seg i de store kornlagrene mens Josef styrte med å samle mat til de magre årene som ville komme. Musa var bekymret for om den ville få nok å spise!

Så kom det opp i tanken til Spurgeon et bilde av en fisk i den store elven i London, Themsen. Fisken var urolig for om det ville bli nok vann å puste i og overleve i. Etter hvert som disse bildene sank dypt inn i Spurgeon, begynte han å le og si: «Spis i vei, lille mus, og svøm av sted, lille fisk. Gud vil skaffe til veie alt vi trenger og mye mer.» Så snakket han til seg selv og sa: «Slutt å være bekymret, lille mann. Gud har nok og mye mer!»

Problemet med så mange av oss er at vi bekymrer oss så mye om morgendagen at vi aldri tar til oss av de ressursene Gud har gitt for at vi skal leve et godt liv i dag.

Hvordan komme ut av det?

Tenk på hva Jesus er og betyr. Det ble sagt da han trådte inn i verden: «Det folket som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge – for dem er et lys opprunnet» (Matt 4,16)

Dette har fått vise seg hos dem som tror på Jesus: «For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram» (2 Kor 4,6)

«Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike» (Kol 1,13)

Jeg vil gi god plass for psykologer og psykiatere, behandling og terapi når det gjelder depresjon og nedsatt stemningsleie. Det ligger på et annet plan, og det er ikke å forakte.

Men det er ingen motsetning til dette om jeg peker på hjelpen du får av Jesus og troen på ham. For hjelpen vi trenger, er svært ofte å tenke rett og sant, så faller mye annet på plass.

Bibelen sier at vi skal være opptatt av Jesus, hvem han er og hva han gjorde. For eksempel sier et ord i Hebreerbrevet: «Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.» (Heb 12,3)

Den berømte tegneren som i sin tid laget de populære forsidene på bladet LIFE, Norman Rockwell, laget en gang en illustrasjon som han kalte Lift Up Thine Eyes – Løft øynene. Maleriet viser en storslått inngangsport til en katedral i storbyen. På rekke og rad over den kursferdig utskårne døren i gotisk stil står statuer av profeter, apostler og martyrer. Og i sentrum er Jesus Kristus, som sitter på sin trone ved Gud Faders høyre hånd. På fortauet utenfor katedralen er folk i farten midt i bråket og eksosen fra biler og drosjer. Presten i kirken har nettopp skiftet ut plakaten utenfor kirken. Den er laget for å tale til de travle menneskene som farer forbi. På plakaten står det: «Løft blikket!» Ironien i bildet er scenen foran plakaten. Hver enkelt i menneskemengden som haster forbi, er fanget av sine egne tanker. Ingen ser opp. De fleste ser likegyldige ut, herjet og deprimerte. De haster av sted med øynene klistret på fortauet. Noen sleper på veskene sine som om de skulle være store steiner.

For et bilde av livet i dag! Vi kan være opptatt av sprekkene i asfalten på fortauet. Men det gjelder å løfte blikket og se på ham som sitter på tronen.

Ta på alvor depresjonen som en plage for mange mennesker. Oppmuntre til å søke hjelp hos lege og terapeuter. Men tenk ikke smått om den hjelpen Gud, vår skaper, kan gi gjennom sitt ord og sine rene tanker.

Svend Rehling sa det så enkelt i en sang: «Tap ikke motet, du kjære, Da er noe dyrebart tapt! Gud har en lekse å lære Hvert menneskebarn han har skapt.»

OPL235

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone