Få gløden tilbake

Uten glød blir livet kjedelig. Gud skapte oss med følelser. En god og sterk følelse hos deg kan skape positive følelser hos andre.

Bibelen ber deg om å ”elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt” (Mark 12,30). Kan vi gjøre det uten glød? En parafrase gjengir dette ordet slik: ”Elsk din Gud med fullt engasjement, med lidenskap.”

Apostelen Paulus skrev: ”Det dere gjør, gjør det av hjertet (med fullt engasjement), som for Herren og ikke for  mennesker.” (Kol 3,23)

I dag kan du visst være engasjert og gløde for alt mulig, unntatt for Gud. Det er ikke politisk korrekt å være for religiøs. Man kan være sportsfan og lidenskapelig filmelsker, men ikke hengiven kristen. På fotballkamp kan du hyle til du er hes. På tribunen kan du opptre nesten hysterisk. Men gjør du noe lignende på et kristelig møte, er du en fanatiker.

Nå oppmuntrer ikke jeg til det løsslupne eller fanatiske. Men jeg tror det er rett å si noe slikt som dette: Hold den hellige ilden ved like i livet ditt. Det er ikke selvsagt at du fortsetter å brenne. Sigrid Undset har sagt: ”Alle ilder brenner ut omsider.” Men det trenger ikke være slik når det gjelder den åndelige ilden. Det er et valg. Du kan si: Jeg vil ikke bli passiv og sløv. Vil du følge opp det, kreves konsentrasjon.

Entusiasme er ikke avhengig av personlighet eller alder. Noen har vandret med Jesus i mange tiår og er fremdeles brennende. ”Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren!” skriver Herrens apostel (Rom 12,11).

Hva slokker entusiasmen? Hvordan kan den tennes igjen?

Når det ikke er rett balanse mellom arbeid og hvile

Kanskje er du overarbeidet. Kanskje har du mistet en naturlig rytme i livet. Du trenger både input og output, både arbeid og hvile. For mye av det ene eller det andre kan føre til at du mister gløden. ”Forgjeves står dere tidlig opp, setter dere sent ned, eter slitets brød. Det samme gir han sin venn mens han sover,” står det i salmen (Sal 127,2). Det er vettløst å jobbe hardt fra tidlig morgen til sene kvelden, fordi du er redd for at du skal sulte i hjel. Gud ønsker at de han elsker, skal få den hvilen de trenger.

Noen er i den posisjonen at de stadig skal gi. De skal stadig hjelpe og jobber sent og tidlig. Men tar du tid til å lade batteriene? Pass deg for å bli uttappet. Du kan også bli sløv

Når du ikke bruker gavene du har fått

”Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde,” skrev Peter (1. Pet 4,10). Gud har gitt deg visse gaver, talenter, evner og en spesiell personlighet. Han har gitt deg en særpreget form og fremtreden. Disse gavene er ikke bare for deg. De skal tjene andre mennesker. Gud har gitt deg en spesiell rolle å spille i verden. Du skal komme med ditt bidrag i og med ditt liv.

Hvis du ikke bruker gavene, mister du gløden. Noe er viktigere enn penger. Det er å ta i bruk det som Gud har gitt deg.

Når du slutter å bekjenne syndene dine

Få ting tar fra oss så mye glede, tillit og lidenskap som skyldfølelse. Det vanskelige er at vi går omkring og unnskylder oss. ”Det er ålreit. Alle gjør det. Ingen stor sak.”

Men samvittigheten gnager. Når det blir stille i oss og omkring oss, popper den opp, den stille følelsen av at ikke alt er som det skal være.

Vi kan ikke føle entusiasme og skyld samtidig. David skrev ut fra erfaring om skyldfølelsen: ”For dine piler har rammet meg og din hånd ligger tungt på meg … For mine misgjerninger stiger over mitt hode, de er som en stor byrde, de er altfor tunge for meg” (Sal 38,3 og 5).

Vi er ikke skapt til å leve med skyld. Herren ønsker ikke at vi skal slepe omkring på en nederlagsstemning. Gud sendte Jesus til jorden for å dø på et kors, og med det sier han: Her er en stor gave: Skyldfrihet! Du kan ta imot den for Kristi skyld.

Men kanskje datamaskinen i livet ditt har kræsjet. Du prøver å holde entusiasmen oppe, holde lidenskapen i live. Men skyld er som virus i systemet. Hva kan du gjøre?

Heldigvis kan du gjøre noe med en gang. Jesus har allerede gjort alt som trengs med skylden din. ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1. Joh 1,9) Det er et løfte. Å bekjenne er å si det samme som Gud, å bli enig med ham. Da sier du bare: ”Gud, jeg er enig med deg. Dette er en synd. Det jeg gjorde, var galt. Kan du fri meg fra denne skylden?”

Gjør det nå. Ikke vent. Noen bærer med seg skyld i uker, måneder og år. Gjør det ikke engang så mye som en time. Når du merker at den røde varsellampen blinker, bør du ta affære. Ta det med til Gud. Si: ”Jeg bekjenner, kan du ta bort denne byrden av skyld? Takk for at du vil tilgi meg. Kan du gjøre meg varm og brennende igjen?”

Det kan også lett oppstå sløvhet i livet ditt

Når du lever i en konflikt som ikke er løst

Konflikter kan tappe deg for energi. Av og til kan vi stå opp om morgenen overbevist om at dette blir en storartet dag. Du er våken på et øyeblikk og klar for innsats. Men på vei ut døren havner du i en krangel med mannen din eller kona di. Du mister entusiasmen. Det er som om all luften suser ut av bilhjulet.

Jeg aner at noen av dere lever i en situasjon der konflikten ingen ende tar. Kanskje gjør du alt du kan for å dempe det vanskelige. Men den andre personen bidrar hele tiden til at det er vanskelig. Kanskje er du selv en viktig del av problemet. Hvordan holder du ved like den indre ilden da?

Du kan ikke styre andres følelser. Men du kan kontrollere den typen av følelser som du selv viser i konflikten. De tre følelsene er avvisning, misunnelse og nag – vedvarende sinne. I Jobs bok står det: ”For harme slår dåren i hjel, og vrede dreper den tåpelige” (Job 5,2) Med andre ord: Avvisning ødelegger den dumme, og misunnelse dreper den enkle. Videre fra Job: ”Og du som sliter deg selv i stykker i din vrede!” (Job 18,4). Du blir selv ødelagt når du er langsint.

Derfor er det så viktig med tilgivelse. Han som skapte oss, kjenner oss. Han vet at vi ikke makter å bære på nag. Han sier at det fins en måte å slippe det på. Det sinnet du bærer på, skader kanskje ikke noen andre mennesker, kanskje de ikke engang vet at du er vred. Men det skader deg selv at du er så sint.

Hvis du ønsker å bli brennende igjen, så må du tilgi. Bare slipp det vonde.

Noen tenker: Hekte de folka av kroken? Hvordan kan jeg gjøre det? Det er ikke så lett, men bare hekt dem på Guds krok. Legg dem i Guds hender. Si: ”Gud, jeg takler ikke dette. Men du kan. Jeg tilgir dem og overlater alt til deg.”

Hvis du ikke tar et slikt initiativ, skal du vite at den holdningen du har av uforsonlighet, vil tappe deg for overskuddskraft. Andre må ikke få styre livet ditt. Du er bare ansvarlig for ditt eget liv og dine egne holdninger. Tilgi, og slipp fra deg hele saken.

Så kan du miste gløden

Når du legger opp til en ensom livsstil

Av og til mister vi gløden fordi vi ikke holder oss sammen med andre som er lidenskapelig ivrige for Guds sak. Du bruker ikke av tiden din til å være sammen med andre kristne. Du får ikke del i et fellesskap. Salomo skrev: ”Bedre å være to enn én … Om de faller, kan den ene reise den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, har han ingen til å reise seg opp.” (Fork 4,9-10)

Vi trenger hverandre. Alle faller vi av og til. Derfor trenger alle noen mennesker til å hjelpe seg opp igjen. Vi er skapt til fellesskap. Det er godt både i onde og gode dager.

De som mister iveren for Herren, følger ofte et mønster som kan forutsies. Du ser det igjen og igjen. Det første er at denne personen slutter å gå på møter eller i et kristent fellesskap. Jo, de har alltids unnskyldninger. De har for mye å gjøre. Eller de ser på det som en kort møteferie. Det neste som skjer, er at hjertet blir kaldt. Gud blir så fjern. Vi trenger alle å være sammen med dem som brenner for Guds sak.

Jeg må bare innrømme det: Jeg er svak. Jeg trenger fellesskap med andre troende for å vokse. Bibelen sier: ”La oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.” (Heb 10,24-25)

Til slutt: Du mister den hellige gløden

Når troslivet ditt ikke får næring

Livet er fullt av problemer og utfordringer. Forhold kan slukke ånden, og skuffelser møter deg på veien. Hvem blir ikke av og til frustrert og nedtappet? Derfor må du stadig gi næring til det åndelige livet ditt. Ingen andre vil gjøre det for deg. Møt Herren i ordet. Søk fellesskap med andre kristne. Ta på deg en tjeneste der du trenger kraft, så du bare må be om styrke fra Herren for å lykkes.

Begynn med å tenke på at Gud er glad i deg. Han skapte deg for at du skal elske ham. Jo mer du skjønner at Herren har en brennende iver for deg, dess mer kan du komme til å brenne for ham.

Hvordan vet vi at Gud er glad i oss? Beviset er korset. Han strakte ut armene på korset og sa: - Jeg vil heller dø enn leve uten deg. Så nidkjær er jeg for mitt skaperverk. Jeg skapte deg. Jeg elsker deg. Fra Salme 107: ”De oppriktige ser det og gleder seg, og all ondskap lukker sin munn. Den som er vis, la ham merke seg dette og akte på Herrens nådegjerninger!” (Sal 107,42-43)

La deg overvelde av Guds kjærlighet i Kristus, så vil det gnistre av livet ditt ogå.

OPL239