Den aller største utfordringen

Vi vil finne løsninger på alle slags problemer som dukker opp. Men er vi sanne i forhold til virkeligheten, møter vi ikke noen mer krevende utfordring enn oss selv og dyrkingen av oss selv. Til og med kjente og beundrede kristne har ikke et sinnelag som svarer til den helligheten Jesus venter. Her i livet blir vi ikke ferdige med å underkue egoismen og overlate til Jesus Kristus å styre livet.

Buret inne

Paulus satt en gang i fengsel i Roma. Han var buret inne uten å ha gjort noe galt. Men noen likte ikke at han forkynte om Jesus, og så fant de grunner til å få skviset ham vekk fra det offentlige rom.

I fengslet kunne han ha sutret. Men det lå ikke for en tjener av Jesus. Hør hva Paulus skriver: “Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet. Det er nemlig blitt kjent for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker.” (Fil 1,12-13)

Ingen klagesang fra Paulus, tvert imot gledet han seg over nye muligheter til å vitne, til og med for keiserens livvakt.

Men alt var ikke bare idyll. Noen av de kristne, “de andre” som Paulus skriver om, hadde en tvilsom innstilling. De var preget av “misunnelse og stridslyst”, selv om enkelte av dem hadde “god vilje”. Men de vanskelige brødrene ble styrt av “ærgjerrighet” og ville “føye trengsel til mine lenker”. Det betyr: De syntes ikke det var nok at Paulus satt i fengsel. De mente han fortjente større ydmykelser enn som så. (v. 15-17) Kan det være at de tenkte: “Hvem tror han at han er, den Paulus’en? Hvorfor leser de bare opp brevene hans i menighetene, og ikke mine?”

Tvilsomme motiver

Paulus kunne ha blitt både fortvilet og rasende. I stedet gledet han seg over at Herren kunne bruke folk med tvilsomme motiver. Og så fortsatte han å undervise om den største utfordringen kristne mennesker har: Å takle sitt store EGO, selvet, konkurranseånden. Hvem har ikke lyst til å gjøre mest mulig ut av seg selv? Hvem kan fri seg fra å tråkke litt på andre for å komme høyere opp?

Paulus svarer med å si: “Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære” (Fil 2,3). Hvem ønsker seg ære? Jeg selv. Hvem er så ærgjerrig at han ikke unner andre ære og framgang? Den ærgjerrige. Hvem vil ha et stort navn, et godt rykte, ja, driver “branding” for å skape seg et “image”? Mitt store jeg.

Her er den store utfordringen. “It’s not my brother, it’s not my sister, it’s me, o Lord, standing in the need of pray’r.” Du og jeg står som syndere i dette. Vår ære er tom og innholdsløs. Makter vi noe, er det på grunn av Guds nåde i Kristus. Den som ikke er våken for den kristnes aller største utfordring, driver med glorifisering av sin egen tomhet.

I dag lurer vi oss selv når vi tror at størst er best. Har jeg et betydelig arbeid, en fin bolig, en respektert familie, en aktiv menighet å være med i, så er det bra. Da er det et tegn på Guds velsignelse.

Men Paulus satt i fengsel i månedsvis. Hadde han et stort arbeid? Ikke slik folk flest så det. Hadde han en fin bolig? Det fantes knapt noen verre i hele Roma. Hadde han en god og støttende familie og en aktiv menighet i ryggen? Det kan du prøve å få meg til å tro. Men Paulus var takknemlig likevel.

Vi lurer oss selv også til å tro at hvis en kristen lykkes, er han eller hun verdifull. Men hva er å lykkes? Innfor Gud teller ikke hva du gjør, men hva du er. Herren elsker å gjøre mye ut av det som ingenting er.

Avguderi og egodyrkelse

Når din største utfordring er deg selv, og du ofte tenker, handler og snakker ut fra tvilsomme motiver, er én ting viktig: Gud elsker deg likevel på grunn av Jesus. Men innbill deg ikke at du er den store støttespilleren som du reklamerer med. Gud elsker ikke bare deg, men hele sitt folk, og han vil velsigne dem, av og til gjennom deg, stundom til tross for deg.

Du må ikke drive avguderi og egodyrkelse gjennom livet ditt. Du seirer når Jesus får endret holdningene dine. Her er fem lærdommer fra Paulus og Filipperbrevet når det gjelder å komme seg videre fra selvdyrkelsens slumområde.

Fem lærdommer

1. La Gud overta makten og posisjonen, slik det skjedde i Jesu liv. “Han var i Guds skikkelse”, men han la det bort (Fil 2,6). Privilegiet var ikke så viktig. Djevelen prøvde å friste Jesus akkurat når det gjaldt dette. Han sa: Bruk mulighetene dine til å bli populær. Spis, her er brød, du kan ikke bli populær når du ser så mager ut! Hopp ut fra tempeltaket og bli superstar, så vil folk tro på deg! Jesus bet ikke på dette agnet. Han sa nei til seg selv for å hjelpe andre som tjener og frelser.

2. Andre råd fra Skriften: Tøm deg ut til beste for andre. Det gjorde Jesus (v. 7). Målet med livet ditt er ikke å samle, men å gi.

3. For det tredje: Gjør deg selv til en tjener! Jesus kunne ha tatt på seg en hvilken som helst identitet da han ble menneske. Vi fatter knapt det radikale som skjedde da Gud selv kom til verden. Hvordan ville han komme? Som en mektig konge, som en skremmende profet, som en gigant av en Goliat? Nei, han valgte å komme som ydmyk tjener, tømmermannens sønn, Jesus. (v. 7) Han vek unna situasjoner da folk ville gjøre ham til noe annet enn han var kalt til. Den siste kvelden før korsfestelsen måtte han undervise disiplene grundig om at mektige i denne verden søker status, makt og posisjoner. Det største er å være en tjener, sa Jesus. Hedninger vil ha makt, helst bare mer og mer. I Guds rike klatrer man ikke i karrierestigen (Luk 22,24-27).

4. For det fjerde kan vi lære av Jesus å ydmyke oss selv eller fornedre oss selv (Fil 2,8).  Det betyr å la være å skryte av hva vi får til, og i stedet gi Gud all ære.

5. Jesus gikk så langt at han valgte døden på korset – i lydighet mot Gud. Vi skal ikke følge ham i å dø fysisk på et kors. Men vi skal øve oss i å korsfeste vårt store JEG, døde selvlivet, slik Paulus skriver om det i Gal 2,20: “Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.” Gud skal nok vite å opphøye tjenerne sine når tiden er inne. Men selvopphøyelse er vekstjorden for all synd.

Den største utfordringen i livet som kristen? Å la JESUS være stor, å bli mindre og mindre opptatt av å pleie mitt store JEG. “Han skal vokse, jeg skal avta,” sa den ydmyke tjeneren, døperen Johannes, om Jesus (Joh 3,30). Følg etter ham.

OPL240