Advent i Bibelens lys

Det er ikke vanskelig å få folk med seg på den tanken verden går inn i en avviklingsfase. Vær og klima og endringer i naturen taler sitt eget språk. Økonomisk krise i de vestlige landene bekymrer mange. Det moralske forfallet og kriminaliteten rammer enkeltpersoner og familier. Vi kunne fortsatt med å nevne fakta som sosiologer, økonomer og naturforskere legger fram.

Se framover og oppover

Men Guds folk trenger ikke bli desperate eller ligge søvnløse. Vi trenger ikke konstruere en tidslinje. Vi kan se framover og oppover. Den Allmektige som har skapt verden, vet hva han gjør. Sønnen, Jesus Kristus, sitter ved Faderens høyre hånd. Han har fått overgitt all makt i himmel og på jord. Han vet hvordan det siste kapitlet i verdenshistorien skal se ut.

Vi tar for oss et avsnitt av Lukasevangeliet, kapittel 21, fra vers 27, og jeg kommenterer litt innimellom:

«Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.» (v. 27-28)

Menneskesønnen er den betegnelsen Jesus helst brukte om seg selv. At han skal komme i skyen, minner om at en sky tok ham for fra øynene deres, da han for opp til himmelen. Skyen er et tegn på det som omgir Guds storhet. Det er ingen grunn til å gå duknakket og mismodig. Dere skal da bli løst ut av denne verdens bånd og plager, satt fri til et liv i frihet og glede.

«Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.» (v. 29-31)

Vintreet og fikentreet var de mest verdifulle trærne i det gamle Israel. Stelles fikentreet godt, kan det bli opptil ni meter høyt. Det skyter blader og bærer frukt samtidig. Når løvet kommer, kan en også vente frukt. Selve naturen lærer oss at det er samsvar mellom hendelser og følgene av hendelsene.

«Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen.» (v. 32)

I den første menighetens tid regnet en med at gjenkomsten ville finne sted mens de levde. Men «denne slekt» trenger ikke bety «denne generasjon». Det kan sikte mot jødefolket. Men det kan også sikte mot alle som lever i Messias’ dager og altså i endetiden, når Gud lar verdensløpet gå i sin siste runde.

«Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» (v. 33)

Folk flest regner med at materie og energi består, men ord og tanker er flyktige og lite å regne med. Nei, det ikke-materielle er det mest varige. Universet er skapt ved et ord fra Gud, det skal gå til grunne når ordet fra Gud har sagt det. Det eneste i verden som skal vare til evig tid, er Ordet og de menneskene som er skapt og forløst av Ordet. Hva har det å si for holdningene våre?

Jesus sa: «Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden.» (v. 34-35)

Denne verdens ting virker berusende, det samme gjør bekymringene. Kast dem over på Herren, sier Guds ord gang på gang. Hjerte og sinn tynges ned av omsorgen for alt det materielle. Vi tror lett at det syndige forhold og det moralsk forkastelige ødelegger mest. Men nei, dagligdags strev og bekymringer er like sløvende, sier Jesus. Midt i nødvendig arbeid og tjeneste kalles vi til å være åndelig edruelige.

«Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen.» (v. 36)

Guds ord kan ikke rokkes eller rystes

Å sette av tid i hverdagen og i helgen til å fornyes av Guds levende ord er adventstidens kall til oss. Verdsligheten, et liv uten tanke på Gud, er som en felle som klapper sammen over de som ikke er våkne. Bibelen sier: «De ting som rystes, skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående.» (Heb 12,27)

Hva kan ikke rokkes? Guds ord, og de som lever ved dette ordet om nåde og liv i Kristus. «Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt.» (Heb 12,28) Blygsel betyr nærmest ydmykhet. Legg merke til takknemlighet som en god holdning når verden rystes av endetidens veer.

Hvordan kan vi holde oss våkne? Ved å merke oss tidens tegn og leve slik vi nettopp hørte.

Hvilke tegn går forut for Herrens advent, hans komme? Vi holder oss hovedsakelig i Lukasevangeliet kapittel 21 og kan nevne:

1 Falsk lære og røster som fører folk vill. Jesus sa: «Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! – Gå ikke etter dem!» (Luk 21,8) I Bibelens nest siste bok, Judas brev, leser vi en interessant innledning. Forfatteren var ivrig opptatt av å skrive om den felles frelsen vi har. Men underveis i det arbeidet «fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den troen som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige.» (Jud 3) Vi har fått en troens skatt overgitt i Bibelen, den trenger ikke suppleres av ny lære. Når falsk lære om tro og liv brer seg i samfunnet og til og med i kirkene, da gjelder det at vi ikke blir ført vill.

2 Krigshandlinger tiltar. «Når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme!» sier Jesus. «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.» (Luk 21,9-10) Motsetninger mellom folk og folkegrupper har vel eksistert til alle tider. Men volden får mer omfattende følger på grunn av moderne våpenteknologi. Drivkraften er hatet, som ligger dypt i menneskenaturen. Paulus omtaler lovløsheten, at folk ikke vil bøye seg under autoriteter, men gjør hva de selv syns. Under hatet mot mennesker ligger ofte hatet mot Jesus selv. «Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge – seire sammen med dem som er med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste.» (Åp 17,14)

3 Jordskjelv, hunger og pest. Som Jesus sa: «Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder.» (v. 11) Vår tid er ikke ukjent med noe av dette. De er tegn på fødselsveene, sier Jesus.

4 Kosmiske tegn, som angår rommet der ute, har vi kanskje ikke sett så mange av ennå. Men Jesus har omtalt dem på forhånd: «Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen.» (v. 11) I Matteusevangeliet omtales de mer detaljert (Matt 24,29) Når slike ting inntreffer, vil det bibellesende Guds folk nikke seg imellom og si: Vi er ikke overrasket.

5 Forfølgelse av de troende omtaler Jesus som opptakt til avslutningen: «Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere. De skal overgi dere til synagoger og fengsler og dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld» (v. 12) De rettsinstansene som omtales her, kan nok bli andre i moderne samfunn. Da gjelder det å se positivt på motstanden og se det som en anledning til å fortelle om Jesus og evangeliet: «Det skal føre til at dere får avlegge vitnesbyrd.» (v. 13) Hvem av oss kan komme med et gjennomtenkt og overbevisende forsvar? Dere skal ikke være nervøse, sier Jesus: «Legg dere derfor på hjertet at dere ikke forut bekymrer dere for hvordan dere skal forsvare dere. For jeg vil gi dere munn og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne stå imot eller motsi.» (v. 14-15) Sannheten er sterkere enn alt annet, selv om den fremføres av ulærde vitner.

6 Misjonen som et tegn omtales ikke i Lukasevangeliet, men hos Matteus: «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt 24,14) Jesus vil at frelsesbudskapet skal lyde blant alle folkegrupper før han trer inn i verden igjen.

7 Jerusalems skjebne er sterkt inne i Jesu endetidsforkynnelse. Han varslet at byen ville bli ødelagt. Det skjedde i år 70. Da ble også jødefolket spredt over hele verden. Der har de bevart en identitet som bare er blitt styrket etter at det hebraiske språket er blitt levende igjen, og staten Israel gjenopprettet som et rike med hovedstad, lovverk og politiske organer.

8 Hatet mot jødene og de kristne vil ikke legge seg i endetiden, tvert imot. Jesus og det folket han kom fra, og det han har vunnet seg, er og blir et anstøt. «Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt. Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler.» (Luk 21,17-19)

Legg merke til dobbeltheten i dette: Dere skal bli hatet, men ikke ødelagt. Avvist, men ikke krenket. Jeg vet ikke hvordan det er å forstå helt konkret. Men Jesus mener det helt sikkert trøstende: Ikke vær engstelige. Jeg vil ta vare på dere. Dere ser lynet, så kommer tordenen. Men hvor mange blir ødelagt av tordenvær i og for seg?

Mange tegn tyder på rivning

Det er altså mange tegn som tyder på at den bygningen vi kaller verden, er truet av rivning. Gud vil ikke satse på restaurering. Vi er varslet om at verden er i et saneringsstrøk. En ny bolig venter oss som tror, et nytt fedreland, en by med evige grunnvoller, en bolig med mange, mange rom.

Billy Graham nevner i en bok at vi som tror, står overfor vanskelige spørsmål. «Det sentrale problemet i kristendommen er: Hvis Messias er kommet, hvorfor er da verden så ond? For jødedommen er problemet motsatt: Når verden er så ond, hvorfor kommer ikke Messias? – Messias Jesus Kristus kommer igjen for å løse begge disse dilemmaene, og han kommer snart,» sier Billy Graham.

Snart, ja. Har det ikke gått to tusen år siden Jesus talte om endetiden? Jo, men da glemmer vi de lange linjene. Når forskere registrerer hendelser i det ytre verdensrommet som har skjedd for mange milliarder lysår siden, da blir det litt heseblesende å være utålmodig i forhold til et par tusen års historie for menneskeheten. Gud gjør det han vil, når han vil. Jesus kommer snart, det er hva vi vil holde oss til.

Leve i dag med løftet hode

Så la oss leve i dag, med løftet hode, i realistisk og glad forventing, i en ekte og vel begrunnet adventsforventning. La oss vanne vårt livs fikentre innenfra og utenfra med Guds ord, nattverden og fellesskapet med Guds folk. Jesus er i arbeid, han fører sitt rike fram til seier. Han verver medarbeidere som vil stå i tjeneste for Kristusvitnesbyrdet hjemme og ute. Satan er dømt til nederlag. Gud har ikke gitt oss en ånd som gjør motløs, men en ånd til kraft, kjærlighet og sindighet.

Landstad grep tonen i Skriftens adventsforventning da han skrev:

«Når fikentreet skyter blad,
Jeg er så glad,
Da vet jeg det blir sommer.
Når himmerikets blomster gror,
For visst jeg tror
Guds rike snarlig kommer!
Hans brud jeg er,
Hans ring jeg bær,
Har lampen tent
Og hjertet vendt
Til ham, all verdens dommer.»

OPL248