Et ufattelig, herlig prosjekt

Se for deg en travel byggeplass. En driftig person har sett for seg et bygg for handel eller industri. Arkitekter tegner, prosjektledere bestiller, byggelederen holder styr på at fremdriftsplanen blir fulgt. Store maskiner bringes inn, materialer leveres. Spesialister av forskjellig slag bidrar med sitt. Til slutt står prosjektet ferdig slik byggherren hadde drømt om det.

    Bibelen underviser oss om at Gud fra evighet har hatt en fremdriftsplan for hele skaperverket sitt. På Bibelens første sider kan vi lese om at Gud skapte naturen og alt liv. Det er ufattelig mange arter og former for liv på kloden vår.

    Men dette var bare begynnelsen. Etter det alvorlige syndefallet og opprøret mot Gud, som vi alle har vår del i, har Gud lagt opp til en ny plan. Han vil gjøre en stor gjerning for å frelse, og så gjøre den kjent slik at alle kan få muligheten til å få plass i en ny virkelighet, et evig, herlig rike.

    Apostelen Paulus skriver, i Kolosserbrevet 1,25: «For den [dvs. Guds plan] er jeg blitt en tjener i kraft av det husholderoppdraget Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord. Dette mysteriet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (Kol 1,25–28).

    Her er mye teologi på én gang. Skal jeg prøve å pakke den ut i detaljer?

    Vi snakker om et prosjekt og en fremdriftsplan fra Guds side. Hva er dette prosjektet? Hva går det ut på? Paulus svarer: «Å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» Vi er på en måte fullkomne i vår kropp, med sanser og lemmer, organer og immunforsvar. Men så rammes vi av sykdom. Og selv om vi gjerne vil være gode og snille, er vi ofte stygge, onde og rent ut ufyselige. Bibelen snakker om synd. Det er ikke bare å bomme på målet og komme under ønsket standard. Vi krenker Gud. Om vi har det godt og det meste fungerer bra, kan synd og sykdom plutselig få en stor plass i oppmerksomheten vår.

    Men du har nok allerede hørt at Jesus har tatt på seg våre synder, sonet dem og gjenopprettet forholdet til Gud. Men har du tatt det til hjertet? En dag skal de som tror og tar imot Jesus, bli kvitt synd og sykdom. Vi skal bli fremstilt fullkomment i Kristus. Ja, Paulus sier også om dette store målet for Guds prosjekt: «Kristus i dere, håpet om herlighet». Når Kristus har fått plass i vårt hjerte og sinn, slik at vi gjør ham til Herre og Frelser, da har vi et sikkert og fast håp om å få oppleve den gode evigheten.

    Hvordan kan dette prosjektet realiseres? Ved at de som er blitt hellige ved å tro på Jesus, forkynner om ham – «idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom», som Paulus uttrykker det. Å formane betyr å oppmuntre, legge folk på hjerte, dulte borti og tilskynde. Det betyr ikke at vi flyr på hvem som helst når som helst. Men vi gjør det «med all visdom». Av og til i hverdagen gir Herren åpne dører for å vitne. Da gjelder det å gå inn gjennom dem.

    Paulus fikk i oppdrag å «lære hvert menneske», det vil si å være mer av en heltids forkynner og underviser. Også i dag er det noen kom får kallet til å forkynne på møter, på skoler, i media og der mulighetene legger seg til rette. Dem kan vi støtte og oppmuntre. Andre får kallet til å krysse grenser og dra til land der de ikke har hørt om Jesus.

    Den britiske misjonæren Robert Morrison fikk for et par hundre år siden et kall til å reise til Kina for å forkynne evangeliet. En som reiste med samme båt, sa nokså nedlatende: «Så du tror du kan få kineserne til å vende om, slippe gudene sine og begynne å tro på din Gud?» «Nei,» svarte Morrison, «det tror jeg ikke at jeg kan. Men jeg tror at Gud kan.»

    Hvem skal jobbe med dette prosjektet som Gud setter ut i livet?

    Paulus skriver at han er blitt en tjener for det. Han hadde fått et husholderoppdrag, som han skriver. Akkurat som en byggeleder forvalter materialene som kommer til byggeplassen for å brukes, så Paulus seg som en disponent eller forpakter av Guds ord. Han måtte passe på at det ikke bare ble liggende uvirksomt på lager, men settes inn der det skal gjøre en gjerning.

    Guds hemmelige plan har «vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbart for hans hellige», sier Ordet. Vi har fått høre det Guds mysterium som ikke har vært skikkelig kunngjort før. Men du og jeg har fått høre. Nå gjelder det å «fullføre Guds ord», som Bibelen sier. Vi har dermed fått del i oppdraget med å bringe ordet ut.

    Verdens Herre og misjonens Herre har ingen annen hær enn frelste mennesker. Han verver oss, og siden verger han oss. Han har gjort seg avhengig av sine venner. Vi er Guds hender, vi er Guds føtter, vi er Guds munn. Kirkefaderen Augustin sa: «Uten Gud, kan vi ikke. Uten oss, vil ikke Gud.» Slik er det. Tenk for en ære!

    Hvem er dette prosjektet beregnet på, og hvor er de?

    Budskapet nådde først til oss, vi som nå tror, men vi har fått lagt på oss å bringe det videre til hedningefolkene, mennesker av alle sorter og typer, stammer og raser, nasjonaliteter og folkegrupper. Merk deg Paulus’ ord: «Vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» Tre ganger sies det at alle er inkludert og regnet med. Den enkelte av oss kan ikke nå alle. Men gjør vi den gjerningen som ligger oss for hånden, så har Herren muligheter til å spre sine hellige ut på en slik måte at Ordet når til hvert menneske. Herren «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse» står det skrevet (1. Tim 2,4). «Alle, alle vil vi ha med til himlens lyse land,» lyder det i barnesangen.

    – Gå til verdens ende, Forkynn, så Ordet ut!
    – Se, jeg med vil være! Løftet er fra Gud. (Karl Sandsmark)

    Når foregår prosjektet? Hvordan er fremdriftsplanen?

    «Nå er det blitt åpenbart,» sier Ordet. Det ble vist oss i Bibelen. Så har noen fortalt og forklart. Og når vi forkynner dette ordet, virker det i dag, i vår tid. Guds fremdriftsplan går ut på å nå vår generasjon. Kanskje planen er dristigere enn vi selv kunne ha pønsket den ut?

    Du må ikke tenke smått om din rolle i denne verden. Han har skapt deg, som ung eller gammel, som mann eller kvinne, fordi han har bruk for deg. Han har lagt til rette ferdige gjerninger, for at du skal gå inn i dem.

    Tenk deg et bittelite frø. Det svever millioner av dem rundt i luften en sommerdag. Tenk på det ene frøet. Det er nedlagt i frøet en fullt ferdig arkitektonisk plan for en ny plante. Ja, frøet kan bli til et stort tre. Selvsagt kan mulighetene begrenses av ytre forhold. Ja, synd og onde krefter kan skape hindringer for livene våre også. Men til og med den krokete eller hemmete planten har sin betydning. Ikke la mindreverdsfølelser drive deg til passivitet.

    Du kan for eksempel lage en bønneliste. Mennesker, prosjekter, land og områder som du ber for! Ut av bønnens tjeneste vokser omsorg, gode ord og konkrete tjenester.

    I en sang vi har fått fra Sverige, står det slik:

    Han gir oss sitt kall, han som sendte
    Sitt lys i sitt hellige ord.
    Den ild som hans kjærlighet tente,
    Skal varme og trøste vår jord:
    Gå ut til jordens ender, gå ut til alle folk,
    Som sendebud for Ordet, som kjærlighetens tolk!
    Se, ennå er frelse, se, ennå er frelse,
    For alle som angrer og tror. (Göran Widmark)

Vi ber: – Hjelp meg til å oppdage hva du planlegger og drømmer om for meg, Herre! Hjelp at jeg aldri slår meg til ro med noe mindre!

OPL217